Starter av tørrgjær?

Hei!

eg har to saflager w34/70 liggerde i kjøleskapet. dei er tenkt på ein pils og ein bayer. planen var og bruke 2 pakker på pilsen også vaske gjæren og bruke den på bayeren etterpå,
men eg er litt lite tolmodig nå. dessuten har eg lyst til å prøve flytende gjær snart. og dette gir meg ein muligheit til å teste ut starter rutinene.

så eg lurte på om noken har erfaringer med å dyrke opp ein pakke tørrgjær slik at eg treng kun å bruke ein pakke på kvar batch?
treng også veiledning til metodikk, menge spraymalt i starter osv.

batchene skal bli ca. 25-28 liter. OG 1047-1055

Takk på førehand :)
 
JørnP skrev:
Som medlem finner du nok det du trenger å vite her: http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,2176.0.html

Har lest den ja.

sitat fra artikkelen til Garh:
Flytende gjær vs. tørrgjær
All informasjon i denne artikkelen er myntet på brygging med flytende gjær. Ved bruk av tørrgjær er startere unødvendige (forutsatt at man bruker nok gjær her også!), fordi gjæren under produksjonen har blitt behandlet på en slik måte at den har et godt opplag av næringen den trenger i begynnelsen av gjæringen, og fordi tørrgjær er langt billigere enn flytende. Den lave prisen gjør at det ikke er særlig besparende å lage startere, man kan like gjerne kjøpe en ekstra gjærpakke eller to.

men eg vil likevel prøve å sette starter på ein tørrgjærpakke. siden prisen på tørrgjæren w34/70 er 49 kr. så er det ikkje så billig for ein fattig Musiker og slenge på ein pakke til eller to.

så lurer vel egentlig på kva som er forskjellen mellom starter med flytende og tørrgjær.  kor stor den må vere, kor mye spraymalt må brukes osv...?
 
Man bør ikke lage starter av tørrgjær. Det gjør mer vondt enn godt. Men derimot å bløtlegge det med varmt vann.. det er noe annet og bør absolutt gjøres!

Spar starteren til du har fått fatt i flytende gjær.
 
Shea-Arne skrev:
Man bør ikke lage starter av tørrgjær. Det gjør mer vondt enn godt. Men derimot å bløtlegge det med varmt vann.. det er noe annet og bør absolutt gjøres!

Spar starteren til du har fått fatt i flytende gjær.

ok. Varmt vatn? pleier å rehydrere gjæren i 20C. 15-30 min før pitching. er det det du meiner?

kvifor ikkje starter på tørrgjær??
 
Morosam liten tråd. Sjølv har eg slett ikkje tenkt i dei banar. Men sidan ingen av dei som verkeleg kan og veit vil hjelpe, så kvifor ikkje berre prøve?
Å rehydrere må jo slett ikkje forvekslas med ein startar, sidan gjæren slett ikkje har noko å leve av i reint vatn. Når så gjæren er rehydrert, må ein vel kunne følge instruksjonar frå aktuelle artiklar. Kor mange sildbillionar celler har ein? Kor mykje vatn trengs? Kor mykje spraymalt?
Vel... køyr på, og ikkje hald på kva du finn ut!

G :brygging:
 
Jeg fant denne kommentaren på et forum. Først var det mange som skreiv at det sikkert ikke kunne skade, men så kom altså "brewchez" (som har status som administrator på forumet, så kanskje litt peiling?) med dette:
A starter typically doesn't have enough nutrients in it to properly support complete cell growth from dried yeast.  The cell wals of dried yeast are fragile due to the drying process.  Pitching dried yeast that hasn't been rehydrated in straight water results a 50% loss of viability.
Pitching dried yeast into a starter depletes the yeast of their energy reserves just coming out of the dried state while trying to cope with the starter environment.

Creating a starter with dry yeast is bad for the yeast, and often creates an underpitching situation.

Dry yeast is so cheap, just pitch two packs directly into the wort, or be sure to rehydrate in water.
No starter is necessary.

I have always had faster starts with rehydrated yeast, than with dried yeast that was pitched directly OR put into a starter.


Vet ikke om det kunne funke dersom du tilsetter gjærnæring til starteren din.
 
Synes det forklarer veldig bra hvorfor det er ugunstig å sette starter på tørrgjær.. Holder med å bløtlegge :)
 
Jeg har laget noen startere med Saflager w34/70 . Så lenge gjæren er rehydrert før den tilsettes starteren og man unngår store temperatur variasjoner har dette fungert veldig bra. Den viktigste erfaringen jeg har med denne gjæren er å kjøle den ned til samme temperatur som vørten før den tilsettes.
 
Det er jo snakk om å rehydrere først, og så lage starter. Kan ikkje heilt sjønne at det skal vere livstruande for gjæren? Når begynte den å sjå forskjel på om det er eit ekte brygg eller ein starter?
Det er mange som brukar gjæren om igjen, og mange seier tørgjæren er best etter nokre generasjonar. Eg seier, høyr på BjarneHB og køyr på!
 
Hvorfor i all verden skal man kjøre på med starter på tørrgjær. Er jo bare ekstraarbeid.. Det er nok celler i en tørrgjær pakke for å takle et brygg på ca 20 L, spesielt hvis man bløtlegge.

Jaja, kanskje noen liker smør på fleksen sin også...
 
Shea-Arne skrev:
Hvorfor i all verden skal man kjøre på med starter på tørrgjær. Er jo bare ekstraarbeid.. Det er nok celler i en tørrgjær pakke for å takle et brygg på ca 20 L, spesielt hvis man bløtlegge.

Jaja, kanskje noen liker smør på fleksen sin også...
Jeg er litt enig med deg. det er lettere å heller kjøpe flere pakker. Men hvis man ikke har nok gjær, er det etter min erfaring helt greit å lage en starter med tørrgjær. Med tørr lager gjær bør man ha to pakker gjær på 20 liter vørte.
 
Shea-Arne skrev:
Hvorfor i all verden skal man kjøre på med starter på tørrgjær. Er jo bare ekstraarbeid.. Det er nok celler i en tørrgjær pakke for å takle et brygg på ca 20 L, spesielt hvis man bløtlegge.

Jaja, kanskje noen liker smør på fleksen sin også...

Det beste er jo sjølvsagt å kjøpe nokk gjær. Men her var poenget at bryggaren ikkje hadde nokk gjær/ønska å bruke berre ei pakke. Så, spørsmålet består.

Når ein gjenbrukar gjær frå forrige brygg, og det var brukt tørrgjær, har ein jo effektivt laga ein stor starter av tørrgjær...

Det er heller ikkje slik at ei pakke alltid er nokk til ein 20l batch. Det kjem an på alder på gjæren, spesific gravity, ale eller lager osv. (mrmalty.com)

EDIT: Forøvrig er det ikkje mykje som kan konkurere med ei brødskive med meierismør og bacon. Blir vel eigentleg flesk på smør men lell. ;D
 
Shea-Arne skrev:
Hvorfor i all verden skal man kjøre på med starter på tørrgjær. Er jo bare ekstraarbeid.. Det er nok celler i en tørrgjær pakke for å takle et brygg på ca 20 L, spesielt hvis man bløtlegge.

Eg synes nå det ekstra arbeide er gøy eg, derfor eg driv med brygging :).  Ekstra arbeid eller ikkje, å kjøpe ein ekstra gjærpakke som koster 50,-  vil jo vere heilt unødvendig hvis man kan lage starter på den eine pakken man har. Dessuten er det snakk om lager øl og da holder det ikkje med ein pakke gjær, hvis ikkje man ønsker at ølet skal smake masse diacetyl.
Shea-Arne skrev:
Jaja, kanskje noen liker smør på fleksen sin også...
eg vil heller fleske med tørrgjærstarter enn å fleske med pengene mine.

protto skrev:
Når begynte den å sjå forskjel på om det er eit ekte brygg eller ein starter?

Heilt einig! Forskjellen på ein starter og selve batchen er vel bare volumet... og da må det jo gå ann å pitche rehydrert gjær i ein starter(minibatch om man vil) og la den formere seg til ønska gjærmengde er oppnådd.

Ps: Veldig bra engasjement her! ;D
 
protto skrev:
Det er jo snakk om å rehydrere først, og så lage starter. Kan ikkje heilt sjønne at det skal vere livstruande for gjæren? Når begynte den å sjå forskjel på om det er eit ekte brygg eller ein starter?
Det er mange som brukar gjæren om igjen, og mange seier tørgjæren er best etter nokre generasjonar. Eg seier, høyr på BjarneHB og køyr på!

Gjæren har en merkelig evne til å se hvor mye næring som er tilgjengelig i vørteren. Stort volum=mer næring... Derfor får man naturlig nok forskjellig formering i forskjellige volumer.

Når det nå er slik at det ikke er aktuelt å kjøpe en ekstra pakke gjær, bør du (Torvald) anslå antall gjærceller du har til å begynne med (i en fersk pakke med tørrgjær er det ca. 20 mrd. celler per gram dersom man rehydrere gjæren skikkelig), og deretter lage en starter utifra dette. Bruk Jamils kalkulator til formålet. Plott inn en dato i feltet for flytende gjær som gir deg rett celletall og regn ut.

Ang. rehydrering av gjær. temperturen på vannet bør være ca. 35-37 C. Poenget med å brukte lunkent vann, er at det er ved denne temperaturen cellemembranen blir mest smidig, og dermet best blir i stand til å ta opp livsviktige næringstoffer.
 
protto skrev:
Shea-Arne skrev:
Hvorfor i all verden skal man kjøre på med starter på tørrgjær. Er jo bare ekstraarbeid.. Det er nok celler i en tørrgjær pakke for å takle et brygg på ca 20 L, spesielt hvis man bløtlegge.

Jaja, kanskje noen liker smør på fleksen sin også...

Det beste er jo sjølvsagt å kjøpe nokk gjær. Men her var poenget at bryggaren ikkje hadde nokk gjær/ønska å bruke berre ei pakke. Så, spørsmålet består.

Når ein gjenbrukar gjær frå forrige brygg, og det var brukt tørrgjær, har ein jo effektivt laga ein stor starter av tørrgjær...

Det er heller ikkje slik at ei pakke alltid er nokk til ein 20l batch. Det kjem an på alder på gjæren, spesific gravity, ale eller lager osv. (mrmalty.com)

EDIT: Forøvrig er det ikkje mykje som kan konkurere med ei brødskive med meierismør og bacon. Blir vel eigentleg flesk på smør men lell. ;D

Men bryggeren har nok gjær. Han har to pakker tørrgjær, men han vil ikke vente med å høste gjæra fra 1. batchen før han begynner på batch nr to.
Jeg synes det vil være best å gjøre batch nr 1 skikkelig, og høste gjæra til batch nr to og heller bare smøre seg med tålmodighet. Han vil da være sikker på at gjæringen har gått på best mulig måte i begge tilfellene, uten å måtte ty til bløtlegging - så gjærstarter.
Men for all del, hvis man er så bestemt å gjøre det slik man har først har tenkt, værsågod. Men, det vil alltids være forskjellig synspunkter på fremgangsmetoder - dog alle får bra øl til slutt :)

On a good day, there's beer.
On a bad day.... there's still beer  :ilike:
 
Planen min var jo som sagt å brygge pils med to pakker w34/70 og så høste gjæren ved hjelp av gjærvasking og bruke den på ein bayer. Og det kan se ut som eg gjør
dette denne gangen.
Er jo også forsåvidt einig om at det å lage ein starter på tørrgjær er litt borkasta tid. Hvis man først skal sette ein starter, så gjør man det på flytende gjær, sida dei fleste er einig om at flytende gjær gir best resultat.
Men det som interreserer meg her er jo ikkje hvor vidt det blir gjort "skikkelig", men heller om dette går bra i praksis, og om resultatet på ølet vil bli påfallende forskjellig fra ein tørrgjærbatch med starter og ein uten starter.
Det må jo vere lov med litt forskning/artigheiter i denne hobbyen :biersmile:.  
 
Er det mulig å rehydrere lager gjær ved så høye temperaturer? Mener jeg har hørt et sted at lager gjær får prblemer ved temperaturer over 37C. Jeg har ikke turt å bruke høyere temp en det som er anbefalt av Fermentis 20-26C.
 
Tilbake
Topp