Naturlig VS tvangskarbonering

Her er jeg ute etter folks helt subjektive mening. Jeg har bare 6 batcher under beltet som er karbonert på fat og nærmere 30 som er karbonert på flaske. Min oppfatning så langt er at til ale så foretrekker jeg naturlig kabonering. Jeg synes det blir en mindre "hissig" munnfølelse av det. Til en sommercrisp pils kan jeg gjerne like en tvangskarbonert fatøl. Men er det egentlig en reell forskjell? Jeg er usikker på om dette er noe jeg bare innbiller meg. Derfor spørsmålet: Hva synes du?
 
Blind test det.
Mitt neste brygg som blir en tørrhumlet IPA skal på flaske siden jeg er alene om å tømme fatene og at ølet da kan bli noe gammelt, det skjer ikke med pils men pils er skjelden vare nå.
 
CO2 er CO2. Ettergjæring kan selvsagt tilføre noe smaksmessig pga. gjæringen og ev. ølt mengde bunnfall, men da er det ikke selve karboneringen som er det utslagsgivende.
 
CO2 er ikke nødvendigvis bare CO2. Gass av dårlig kvalitet kan inneholde masse oksygen. Sjekk renheten med din leverandør.
 
Min leverandør er Bryggselv. Jeg håper gassen er i orden der. Jeg snakker ikke om endringer i smakskarakter som følge av ettergjæring. Jeg har faktisk A/B-testa det med en brown ale nylig. Den var karbonert til 2,2 med så høy grad av nøyaktighet som jeg kunne mestre og jeg opplevde karboneringen som like kraftig på begge. Brukte BeerSmith til begge utregningene. Den flaskekarbonerte utgaven var en anelse søtere da jeg bruke DME til den, men det var altså ikke det jeg reagerte på. Der den flaskekarbonerte hadde en bløtere munnfølelse med karbonering som harmonerte godt, syntes jeg fatutgaven hadde en skarpere karbonering som "stakk" mer i munnen. De skummet like mye under tapping og hadde like mye bobleaktivitet i glasset. I tillegg hadde begge stått like lenge i det samme kjøleskapet på 4ºC.
 
Når du karbonerer på flaske får du jo også en anelse høyere ABV, som gir litt mer sødme, selv om det er veldig lite, samt bunnfall som kan runde av det hele en smule. Selv synes jeg fatene har en mer crisp finish enn alt jeg karbonerte på flasker.
 
Min leverandør er Bryggselv. Jeg håper gassen er i orden der. Jeg snakker ikke om endringer i smakskarakter som følge av ettergjæring. Jeg har faktisk A/B-testa det med en brown ale nylig. Den var karbonert til 2,2 med så høy grad av nøyaktighet som jeg kunne mestre og jeg opplevde karboneringen som like kraftig på begge. Brukte BeerSmith til begge utregningene. Den flaskekarbonerte utgaven var en anelse søtere da jeg bruke DME til den, men det var altså ikke det jeg reagerte på. Der den flaskekarbonerte hadde en bløtere munnfølelse med karbonering som harmonerte godt, syntes jeg fatutgaven hadde en skarpere karbonering som "stakk" mer i munnen. De skummet like mye under tapping og hadde like mye bobleaktivitet i glasset. I tillegg hadde begge stått like lenge i det samme kjøleskapet på 4ºC.

DME inneholder en del komplekse sukkerarter så det er naturlig at det tilfører mer sødme. Tror ikke du får noe merkbart mer bunnfall ved naturlig karbonering. Fraværet av oksygen bør holde celleveksten på et minimum.

Mange påstår karbonering med DME gir finere bobler,vet ikke om dette stemmer. Kanskje et eksperiment for å sammenligne karbonering med sukker, DME og gass er på sin plass?

Ellers kan forskjellen også ligge i tappemåten, flaske vs. tappekran. Trykkforskjeller fordeler seg ganske annerledes under tappingen, og co2 vil frigjøres under andre forhold. Testet tvangskarbonert fra flaske vs. tappekran?
 
CO2 er ikke nødvendigvis bare CO2. Gass av dårlig kvalitet kan inneholde masse oksygen. Sjekk renheten med din leverandør.

Det var ikke poenget mitt. Selvsagt er man avhengig av at gassen er ren. Har dog aldri opplevd å få "dårlig" CO2.
 
Sukker, DME, trykksetting, boblene blir like så fremt ølet forøvrig er likt og mengden CO2 løst i ølet er den samme. Hvis karboneringen oppleves ulik, er det ikke hvor gassen kom fra som gir utslaget.
 
Da er det rørene/slangene eller glasset som er forskjellen. Co2 er en gass, den oppfører seg likt under samme forhold.

Husker da BLÅ i Oslo fikk nye rør og tanker. Da kunne man kjenne de "små" boblene i glasset prikket herlig på tungen. En uke etterpå var de små boblene borte. Jeg smakte et av de første glassene som ble tappet på det da nye anlegget. Ganske stor forskjell fra nytt til en uke "inntappet".
 
Det var ikke poenget mitt. Selvsagt er man avhengig av at gassen er ren. Har dog aldri opplevd å få "dårlig" CO2.

Har ikke tenkt over denne problemstillingen før jeg leste om det. Mener det var i BYO det stod.

Er det noen som faktisk har bedt om dokumentasjon fra sin leverandør?

La meg slenge ut en teori.

Oksygen i gassen vil tvinges inn i ølet sammen med co2 og fungere som en katalysator for frigjøringen av co2 ved trykkfall.

Er ikke sikkert den lille mengden gir merkbar oksydering. Det kan like vel påvirke dannelsen av bobler?
 
CO2-en ved tvangskarbonering trenger tid til å fordele seg ned på et molekylært nivå.
Avhengig av temperaturen kan dette ta opp til 14 dgr. Derfor varierer størrelsen på boblene
og derav skummet før CO2- en er finfordelt. Når det er finfordelt er det ingen forskjell på boblene
på tvangs og naturlig karbonert.
 
CO2-en ved tvangskarbonering trenger tid til å fordele seg ned på et molekylært nivå.
Avhengig av temperaturen kan dette ta opp til 14 dgr. Derfor varierer størrelsen på boblene
og derav skummet før CO2- en er finfordelt. Når det er finfordelt er det ingen forskjell på boblene
på tvangs og naturlig karbonert.
Dette gir hvertfall mening for meg. Ved naturlig karbonering vil jo gassen oppstå relativt jevnt over hele væskemengden, mens ved tvangskarbonering kommer gassen fra en kilde på en side av væsken.

Men jeg hadde en bitter stående på fat på 4C i seks uker. Ølet stod under 1 bars trykk hele tiden. Jeg synes ikke karboneringen endret karakter etter første uka, da ølet bar ferdig karbonert. Likevel oppfattet jeg kullsyren i dette ølet som "hardere" (mer saltaktig og sprakende på tunga) enn den mer kraftig, men naturlig karbonerte saisonen som jeg hadde ferdig samtidig (2,2 vs 2,6 vol).
 
CO2 er ikke nødvendigvis bare CO2. Gass av dårlig kvalitet kan inneholde masse oksygen. Sjekk renheten med din leverandør.
Engineeret en CO2 næringsmiddelgass fyllestasjon for hydrogass i 1999 i oslo. Dvs vakuumeringsenheten som klargjorde flaskene.

Bottom line: co2 ifra hydrogas/praxair i Norge er syykt ren pga den er laget i Porsgrunn som biprodukt.

De laget da denne nye næringsmiddelkvaliteten men alle var enige om at det var bare skuebrød da industrikvaliteten fra før av var laaaangt renere enn krav til næringsmiddelkvaliteten co2.

Aner ikke hva ståa er for AGA

og Aner Ikke hvor bryggselv får sin co2 fra.
 
Tilbake
Topp