Tradisjonelt norsk maltøl og bedømming

[gustavf]

Til årets NM ble tradisjonelle hjemmebryggere oppfordret til å delta. Så vidt jeg kan se, deltok det bare et øl av denne typen, og dette er dessuten en "kopi" laget i et moderne hjemmebryggeri.

Jeg er litt usikker på hvorfor dette ølet (MA012) havnet i mørk ale, og ikke sterke spesialøl, men jeg føler allikevel for å mene at det er feilvurdert av dommerne. For ordens skyld, så har jeg smakt både ølet og andre varianter av typen det tilhører (tradisjonelt norsk røykøl/stjørdals maltøl).

Dette ølet er forholdsvis typeriktig, der det største avviket er for lite utpreget røyksmak, det er for klart og det inneholder litt mye kullsyre. Samtidig får ølet kommentarer som "intenst røykpreg, kan tones ned", og dette fra en ølsort som skal ha et ekstrem røypreg (konsentrert jernbanesville). Det er også en øltype som gjerne gjæres varmt, og originalen går ikke av vegen for å bruke Idun gjær, så en viss grad av bismak fra gjøring er normalt, men det kommenteres at det er for parfymert.

Jeg har forståelse for at et slik øl er vanskelig å bedømme i konkurranse med de andre ølene i klassen, men skal man ha håp om å nå ut til de tradisjonelle hjemmebryggerne, så bør det jobbes mer med bedømmelsen av disse ølene.

 

[Richard]

Jeg har forståelse for at et slik øl er vanskelig å bedømme i konkurranse med de andre ølene i klassen, men skal man ha håp om å nå ut til de tradisjonelle hjemmebryggerne, så bør det jobbes mer med bedømmelsen av disse ølene.

Jeg var med å dømme den ølen, og jeg kan skrive under at den var vanskelig å dømme. Vanligvis så dømmer vi ut fra om den er typeriktig, og når vi ikke kjenner den typen øl så blir den litt feildømmet. Så vi bør øve oss på å smake sånne øl og bli enige om hvordan et sånt øl skal smake (dvs hva som er typeriktig). Sikkert ikke dumt å legge den under sterke spesialøl siden den er veldig spesiell og avviker fra andre mørke ales. Det har sikkert noe med alkoholnivået på den som gjorde at den falt i gruppen mørk ale.

 

[Grove]

Det er bryggeren selv som bestemmer hvilken klasse ølet skal delta i. I spesielle tilfeller kan/må ølet flyttes av juryen, men det er normalt til bryggerens fordel (alternativet er å diskvalifisere ølet dersom det strider mot definisjonen av konkurranseklassen -- av hensyn til de andre deltakerene i klassen).

Jeg bedømte selv dette ølen under forbedømmingen. Det skal sies at jeg ikke kjenner til, eller har smakt denne typen norsk røykøl før, så mine erfaringer med typedefinisjonen er begrenset. Jeg har derimot smakt mye annet røykøl. Ølet ble derfor bedømt etter utseende, aroma og smak -- og ikke hvorvidt det passet inn i en typedefinisjon. Det som trakk ned for min del var den enormt overdrevne og ubalanserte fenoliske røykaromaen og -smaken. Røykaromaen var primært  dominert av intense fenoler som typisk oppstår når ved brenner ved begrenset oksygentilførsel, altså ikke en spesielt innsmigrende røykaroma. Den minner litt om tjære, men er mye skarpere og potent. Basisølet var godt, men jeg synes ikke at fenolkarakteren var spesielt heldig. Dette er selvsagt kun mine personlige oppfatning av ølet.

Nå har ikke Norbrygg noen typedefinisjon for dette øltypen. Det er ikke så rart ettersom det er ganske få som har smakt slike øl. Kunne du (eller noen andre) tenke dere å skrive en typedefinisjon for øltypen i samme format som de andre typedefinisjonene til Norbrygg. I såfall vil det kunne være lettere for øldommerene å bedømme et slikt øl mer "objektivt" senere.

Er dette ølet forresten et Stjørdalsøl?

 

[gustavf]

Nå har ikke Norbrygg noen typedefinisjon for dette øltypen. Det er ikke så rart ettersom det er ganske få som har smakt slike øl. Kunne du (eller noen andre) tenke dere å skrive en typedefinisjon for øltypen i samme format som de andre typedefinisjonene til Norbrygg. I såfall vil det kunne være lettere for øldommerene å bedømme et slikt øl mer "objektivt" senere.

Det burde vel la seg gjøre, men jeg skal neppe ta ansvar for det alene. Skal forhøre meg litt og se om vi kan komme opp med noe.

Er dette ølet forresten et Stjørdalsøl?

Det er en forholdsvis typeriktig kopi laget i en kjeller i Trondheim, og så vidt jeg vet er det bare delvis brygget på hjemmemaltet bygg. Anders dukker opp her inne av og til, så han har kanskje noen kommentarer.

 

[joques]

Føler at jeg må steppe inn her

Ølet var i klassen Mørk Ale fordi bryggeren selv hadde meldt det på i Mørk Ale, og OG var under 65. Så langt skulle det ikke være noen uoverensstemmelser.

Jeg forstår frustrasjonen til en brygger som føler at ølet hans er misforstått av dommerne. Men dommerne er satt i en ganske umulig situasjon i det de skal dømme et øl de aldri noensinne har hatt anledning til å smake, og der de eksemplarene som fins spriker over hele skalaen. I en sånn situasjon må dommerne rett og slett bare bruke sin ølkunnskap og bedømme ølet ut fra drikkbarhet og hva de tror bryggeren har ment.

Den eneste definisjonen av trad. norsk brygg vi har i Norbrygg, er ekstremt generell og vidtfavnende. Det står nevnt at det kan være røykpreg, men det står ingenting om en røyksmak som er så intens at det smaker svidd gummi. Hva slags forutsetning kan de ha for å bedømme en slik smak annet enn ut fra drikkbarhet?

Så må det også sies, og vær så snill og tro meg når jeg sier at dette ikke er ment som et personangrep, men det at en brygger og vennene hans mener at et brygg er typeriktig, trenger ikke å bety så mye. Det er nok av bryggere som ikke kjenner at deres eget øl er infisert. Det er en av grunnene til at man leverer inn øl til NM, at man skal få en objektiv vurdering av ølet. Det må ikke bli sånn at man har en klasse der alt av defekter er lov bare fordi et eller annet gårdsbrygget øl har de samme defektene, og det derfor er typeriktig.

Nå sier jeg ikke at det var defekter på ølet ditt, jeg har ikke smakt det. Men vi må ha en eller annen form for kvalitetskriterier. Og hvis hvem som helst kan hive en pakke brødgjær oppi vørteren og så hevde at det er typeriktig, da vet jeg ikke helt...

 

[Arild Tandberg]

Eduard spør et godt stykke lenger opp vedr. min kommentar om dommerskjemaenes lesbarhet: Jeg mener lesbarhet. Litt utydelig håndskrift (ikke så ille som min) blir ikke bedre etter innskanning. Har ikke løsingen her og nå, men å skriver tydelig, nydelig og prydelig slik vi lærte da jeg gikk på skolen (lenge siden, de fleste av dere var ikke født), kan hjelpe. Og at man skriver med sort tusj. Er det mulig å lage et program for PC (exel el. l. der dommerne kan legge dette rett inn)? Da blir det også kjapt å regne poeng. Noe tilsvarende kunne kanskje også være aktuelt for PF?

Så har "joques" en kommentar til kommentar om norsk trad. øl. Jeg brygget et med einer og pors i fjor sommer. Slik jeg tror det kan har blitt brygget på 1200 tallet her i Norge etter å ha lest en del om emnet. Ølet falt i smak hos alle over 40 som smakte det, og jeg vurderer å brygge et nytt til sommeren og sende inn til NM neste år. Eller kanskje til juleølkonkurransen? For det var jo til jul de brygget slikt øl. Så for dommerne enda et "spesialøl" å bryne seg på. Styrken blir i hvert fall så den passer i klasse "sterke spesialøl".

 

[Torga]

Føler at jeg må steppe inn her

Den eneste definisjonen av trad. norsk brygg vi har i Norbrygg, er ekstremt generell og vidtfavnende. Det står nevnt at det kan være røykpreg, men det står ingenting om en røyksmak som er så intens at det smaker svidd gummi. Hva slags forutsetning kan de ha for å bedømme en slik smak annet enn ut fra drikkbarhet?

Det må ikke bli sånn at man har en klasse der alt av defekter er lov bare fordi et eller annet gårdsbrygget øl har de samme defektene, og det derfor er typeriktig.

Nå sier jeg ikke at det var defekter på ølet ditt, jeg har ikke smakt det. Men vi må ha en eller annen form for kvalitetskriterier. Og hvis hvem som helst kan hive en pakke brødgjær oppi vørteren og så hevde at det er typeriktig, da vet jeg ikke helt...

Jeg slenger ut en tanke i sammenheng med trad norsk hjemmebrygg :angel:

Kan det være en idé å oppfordre bryggerer som lager tradisjonelt Norsk brygg til å sende inn øl til en uhøytidelig vurdering ?  Jeg personlig kjenner et par bryggere på 
Sunnmøre som brygger tradisjonelt. Jeg er sikker på at også andre har kjennskap til slike. Om det var mulig å få ihvertfall noen av disse til å sende inn øl, så er det kanskje mulig for dommere å få en dypere forståelse av typen. Å dermed gi en mer "riktig" vurdering av typen til neste NM.

Jeg kan, om det er interese for det, kontakte de bryggerne jeg kjenner for å lufte ideen. :hadet:

 

[gustavf]

Jeg forstår frustrasjonen til en brygger som føler at ølet hans er misforstått av dommerne.

Jeg tror ikke noen av bryggerne er spesielt frustrert, men det er litt vanskelig for meg å vite...

Men dommerne er satt i en ganske umulig situasjon i det de skal dømme et øl de aldri noensinne har hatt anledning til å smake, og der de eksemplarene som fins spriker over hele skalaen. I en sånn situasjon må dommerne rett og slett bare bruke sin ølkunnskap og bedømme ølet ut fra drikkbarhet og hva de tror bryggeren har ment.

De tradisjonelle norske gårdsbryggene jeg har smakt, er ikke spesielt drikkbare, selv om det er grad av "acquired taste" ute og går. At et brygg som er så spesielt ikke passer inn i konkurransen er greit nok, men da bør man slutte å oppfordre til at slike øl sendes inn. Forhåndsinformasjonen sier "Som vanlig vil vi også i år invitere til deltagelse av 'tradisjonelt norsk hjemmebrygg'. Disse plasseres i klassen for sterke spesialøl, og har sin egen underklasse (se underklasser). Vi håper å kunne få deltakelse fra disse hjemmebryggermiljøene i år!"

Dersom man melder på et øl i klasse N (tradisjonelt norsk hjemmebrygg), kan man da forvente at ølet bedømmes av noen som har smakt et tradisjonelt norsk hjemmebrygg før?

Den eneste definisjonen av trad. norsk brygg vi har i Norbrygg, er ekstremt generell og vidtfavnende. Det står nevnt at det kan være røykpreg, men det står ingenting om en røyksmak som er så intens at det smaker svidd gummi. Hva slags forutsetning kan de ha for å bedømme en slik smak annet enn ut fra drikkbarhet?

Jeg leser dette som om Norbygg ikke har dommere som er kvalifisert til å bedømme klasse N.

Så må det også sies, og vær så snill og tro meg når jeg sier at dette ikke er ment som et personangrep, men det at en brygger og vennene hans mener at et brygg er typeriktig, trenger ikke å bety så mye. Det er nok av bryggere som ikke kjenner at deres eget øl er infisert. Det er en av grunnene til at man leverer inn øl til NM, at man skal få en objektiv vurdering av ølet. Det må ikke bli sånn at man har en klasse der alt av defekter er lov bare fordi et eller annet gårdsbrygget øl har de samme defektene, og det derfor er typeriktig.

Jeg deltok selv med et øl som gjorde det dårlig (nå er det vel offisielt norges dårligste pils   ), så jeg har ikke noen problemer med å se at en brygger ikke bedømmer sitt eget øl riktig.

Det er ikke alt av defekter som er lov i et "stjørdalsøl", det skal for eksempel ikke ha merkbar brentsmak  eller for mye kullsyre. En av dommerne påpekte fenolsk røyksmak, noe som kanskje kan tyde på at malten er tørket feil, og høres ut som ei reel innvendig. Det er noe helt annet enn en kommentar om at røyksmaket kunne vært dempet, en ganske underlig kommentar på et slik øl.

Nå sier jeg ikke at det var defekter på ølet ditt, jeg har ikke smakt det. Men vi må ha en eller annen form for kvalitetskriterier. Og hvis hvem som helst kan hive en pakke brødgjær oppi vørteren og så hevde at det er typeriktig, da vet jeg ikke helt...

Ølet er altså ikke mitt, jeg bare reagerte et at et øl jeg har smakt, og mener er forholdsvis vellykket, dømmes rart. Når jeg leser kommentarene, blir det tydelig for meg at det er bedømt av personer som har mangelfull kompetanse til å bedømme et slik øl. Jeg håper jeg er ikke er diskvalifisert til å uttale meg om et øl, kun fordi jeg kjenner bryggeren.

 

[joques]

Jeg leser dette som om Norbygg ikke har dommere som er kvalifisert til å bedømme klasse N.

Det er ikke helt utenkelig at dette stemmer. Dommerstanden er i stadig utvikling, men vi er bare mennesker alle sammen. Det er ikke alle som har verken lyst eller anledning til f.eks. å dra til Köln og Düsseldorf ens ærend for å smake på kölsch og altbier - og de kan ikke diskvalifiseres som dommere bare av den grunn   Nå har vi faktisk en helt nyeksaminert dommer som selv brygger Stjørdalsøl, så ting er i utvikling. Men det tar tid. Hele Norbrygg-dommerstanden er et ganske vaklevorent byggverk, men vi skjøter og støtter der vi kan, slik at vi kan yte alle innsendte øl mest mulig rettferdighet.

Jeg synes Torgas forslag er helt fortreffelig, og hvis han klarer å få tak i ølene så skal jeg sørge for at dommerne får smake dem.

 

[Richard]

Hele Norbrygg-dommerstanden er et ganske vaklevorent byggverk, men vi skjøter og støtter der vi kan, slik at vi kan yte alle innsendte øl mest mulig rettferdighet.

Nåja.. Enten er du ironisk, eller så har du tenkt å dømme alle ølene selv til NM2010  ;D Du er bare missunnelig for at du ikke får smake over 80 øl og skrive på alle dommerskjemaene  :cheeky:

Nå må jeg nesten tappe meg en øl, med så mye ølsnakk blir jeg tørst  :biersmile:

 

[joques]

Ikke vær vrien nå, Richard   Det jeg mener er at vi er altfor få og har for lite samlet erfaringsgrunnlag om de særeste ølsortene.

 

[Richard]

Ikke vær vrien nå, Richard   Det jeg mener er at vi er altfor få og har for lite samlet erfaringsgrunnlag om de særeste ølsortene.

Mulig, hva gjør vi om noen leverer inn stupøl:

http://www.bryggeri.net/viewtopic.php?t=1043
Da må vi sørge for å få inn en med stupøl-erfaring 

Hvordan får vi tak i denne mannen?

Jeg tenkte å lage "stup-øl" som vi sier i trøndelag... men har ikke nå oppskrift annet en at en full mann sa engang til meg : "Alt du trenger gutt, er litt sukker, gjær og vann"

;D ;D ;D

 

[Grove]

Men dommerne er satt i en ganske umulig situasjon i det de skal dømme et øl de aldri noensinne har hatt anledning til å smake, og der de eksemplarene som fins spriker over hele skalaen. I en sånn situasjon må dommerne rett og slett bare bruke sin ølkunnskap og bedømme ølet ut fra drikkbarhet og hva de tror bryggeren har ment.

De tradisjonelle norske gårdsbryggene jeg har smakt, er ikke spesielt drikkbare, selv om det er grad av "acquired taste" ute og går. At et brygg som er så spesielt ikke passer inn i konkurransen er greit nok, men da bør man slutte å oppfordre til at slike øl sendes inn. Forhåndsinformasjonen sier "Som vanlig vil vi også i år invitere til deltagelse av 'tradisjonelt norsk hjemmebrygg'. Disse plasseres i klassen for sterke spesialøl, og har sin egen underklasse (se underklasser). Vi håper å kunne få deltakelse fra disse hjemmebryggermiljøene i år!"

Dersom man melder på et øl i klasse N (tradisjonelt norsk hjemmebrygg), kan man da forvente at ølet bedømmes av noen som har smakt et tradisjonelt norsk hjemmebrygg før?

Per i dag er nok dette riktig. Det er bare en ting å gjøre med dette, nemlig involvere dem som faktisk har et forhold til disse ølene. Norbrygg er en frivillig organisasjon som jobber for å fremme hjemmebryggingskunsten, så det er ingen grunn til at kunnskapen om tradisjonell hjemmebrygging skal lide. Den eneste måten for at det skal bedre seg er at dem som brenner for dette også engasjerer seg.

Den eneste definisjonen av trad. norsk brygg vi har i Norbrygg, er ekstremt generell og vidtfavnende. Det står nevnt at det kan være røykpreg, men det står ingenting om en røyksmak som er så intens at det smaker svidd gummi. Hva slags forutsetning kan de ha for å bedømme en slik smak annet enn ut fra drikkbarhet?

Jeg leser dette som om Norbygg ikke har dommere som er kvalifisert til å bedømme klasse N.

Jeg ville ha lest dette som om at denne spesifikke ølen smakte svidd gummi.

Så må det også sies, og vær så snill og tro meg når jeg sier at dette ikke er ment som et personangrep, men det at en brygger og vennene hans mener at et brygg er typeriktig, trenger ikke å bety så mye. Det er nok av bryggere som ikke kjenner at deres eget øl er infisert. Det er en av grunnene til at man leverer inn øl til NM, at man skal få en objektiv vurdering av ølet. Det må ikke bli sånn at man har en klasse der alt av defekter er lov bare fordi et eller annet gårdsbrygget øl har de samme defektene, og det derfor er typeriktig.

Jeg deltok selv med et øl som gjorde det dårlig (nå er det vel offisielt norges dårligste pils   ), så jeg har ikke noen problemer med å se at en brygger ikke bedømmer sitt eget øl riktig.

Det er ikke alt av defekter som er lov i et "stjørdalsøl", det skal for eksempel ikke ha merkbar brentsmak  eller for mye kullsyre. En av dommerne påpekte fenolsk røyksmak, noe som kanskje kan tyde på at malten er tørket feil, og høres ut som ei reel innvendig. Det er noe helt annet enn en kommentar om at røyksmaket kunne vært dempet, en ganske underlig kommentar på et slik øl.

Ja, i dette spesielle tilfellet er jeg nok ganske sikker på at det er noe galt med selve tørkeprosessen under meltingen, evt. bruk av feil mengde nevnte malt.

Nå sier jeg ikke at det var defekter på ølet ditt, jeg har ikke smakt det. Men vi må ha en eller annen form for kvalitetskriterier. Og hvis hvem som helst kan hive en pakke brødgjær oppi vørteren og så hevde at det er typeriktig, da vet jeg ikke helt...

Ølet er altså ikke mitt, jeg bare reagerte et at et øl jeg har smakt, og mener er forholdsvis vellykket, dømmes rart. Når jeg leser kommentarene, blir det tydelig for meg at det er bedømt av personer som har mangelfull kompetanse til å bedømme et slik øl. Jeg håper jeg er ikke er diskvalifisert til å uttale meg om et øl, kun fordi jeg kjenner bryggeren.

Jeg leverte selv inn en rekke litt mer eksentriske, og riktignok ganske utyperiktige øl, til nm i år. Et eksempel er en "Imperial Kölsch", en øl på 7.6% abv, som er laget som en imperial pilsener (en etterhvert ganske kjent øltype, spesielt i USA), men gjæret med Kölsch-gjær. Dette er selvsagt et ganske utfordrende scenario for en tilfeldig sammensatt dommerjury, så ølet ble dømt som om det var en Kölsch, noe det definitivt ikke burde ha blitt, istedetfor burde det ha blitt bedømt som om det var en Imperial Pilsener. Ølen endte opp med 30.25 poeng, ganske så middelmådig. Den endte på 3. plass i publikums favoritt.

 

[gustavf]

Nå har vi faktisk en helt nyeksaminert dommer som selv brygger Stjørdalsøl, så ting er i utvikling.

Det høres jo veldig bra ut.

Jeg foreslår at noen som kjenner øltypen lager en beskrivelse (jeg kan godt ta på meg å snakke med litt kjentfolk og lage et utkast her), som så sendes til denne dommeren for å sjekke at vi faktisk har laget en riktig beskrivelse.

 

[joques]

En beskrivelse på papir er én ting. Noe helt annet er å smake de aktuelle ølene og kjenne på smaksløkene hva dette betyr. Jeg foreslår at kjentfolkene sender flasker nedover i vitenskapens tjeneste.

Men nå ryker jeg lukt i seng. En IPA og en barleywine har knocka meg rett på stumpen, som de sier i junaiten...

 

[Arild Tandberg]

Jeg har mottatt en "personlig" melidng med spørsmål om mitt forsøk med tradisjonelt øl. Legger ut kopi her fodi jeg antar at det kan ha allmenn interesse.
Hei!
Det jeg har funnet av litteratur er Odd Nordland: "Brewing traditions in Norway" (eller noe sånt). Lesja bondekvinnelag har utgitt en bok om lokale mattradisjoner og ellers er det litt å finne her og der. Men ingen oppskrifter. Ut fra hva jeg har lest, har jeg som skrevet bygget opp et brygg fra bunnen. Men det er selvsagt helt umulig å sammenlikne med originalen. Det blri som å forsøke å finne ut hvordan den første IPA'en eller pilsen smakte, for de er jo også borte i historiens tåkedis.
Det er interessant å følge diskusjonen om norsk tradisjonsøl på Norbryggs forum. Det som sannsynligvis er et poeng, er at hver gård gjorde det på sin måte og var vel fornøyd med det de fikk til. Ølet skule være sterkt, det skulle være mørkt og det skulle skumme godt. Ingen tok sjansen på å prøve noe nytt, de visste jo ikke hva som gikk for seg oppi karene, så innovasjon var mer et resultat av tilfeldigheter og "uhell" enn av planlagt produktutvikling.
Tidligere har jeg lest at alle vokten sin gjærstamme vel. I boen til Nordland står det aat den delte de villig ut til naboene. Det kan ha vært flere grunner til det: Gjæren kunne bli ødelagt, og da måtte man få tak i ny. Det fantes intetn Petit Agentur dengang, så man måtte gå til naboen. Og gjær var jo da, som nå, et produkt i overflod. Overgjæren (den som lå oppå ølet) ble ansett for å være finest og ble brukt til brygging, mens bunnfallet (undergjæren) hadde lavere "status" og ble brukt til baking.
Humle kom til Norge på 1300 - 1400 tallet, men det var svært vanskelig å få noen til å bruke den. For det første fordi det ikke var klima for å dyrke den her (annet en enkelte steder på Sør- og Vestlandet). FOr det andre var konsekvensen av det at da ble tilgjengeligheten begrenset of det var en vare man måtte betale for. Penger hadde man ikke. Så da brukte man av det osm vokste i nærheten. De ble pors (der den var å få tak i) og einer (Som ga både smak og desinfiserte utstyret). Vel, nok om det her.
Det nærmeste vi kommer er kanskje tradisjonelt Vossa- og Stjørdalsøl. Ingen der er særlig lystne på å offentliggjøre hemmelighetene sin, så vidt jeg har klart å finne ut av.

 

[Anders Christensen]

Odd Nordlands bok er en gullgruve av informasjon - og han har personlig satt Norge på verdenskartet ølmessig. Det er kanskje ikke så mange som kjenner til det, men såvidt jeg husker refererer alle seriøse engelskspråklig ølhistoriebøker til Nordland og Norge som det stedet der germanske ølbryggertradisjoner holdt seg lengst. Det er en undervurdering av (bl.a.) svenskene, men så hadde de ikke noen som skrev om svenske øltradisjoner på engelsk

Imidlertid er Nordlands bok skummel å ekstrapolere for langt bakover. Det *er* sant at mye av det han beskriver *må* ha røtter svært langt bakover, men hans materiale bygger på spørreskjema fra mellomkrigstiden og egne studiereiser fra etterkrigstiden (om jeg husker korrekt). Mange av informantene hans er riktignok gamle, men han dokumenterer neppe veldig mye lengre tilbake enn midten av 1800-tallet. Det er ikke til forkleinelse for hans verk, men vi bør ikke lese det som en beskrivelse av norsk middelalderbrygging - selv om briter og andre blir ekstatiske når de leser Nordland og ser likheter mellom norsk brygging på 1800- og tidlig 1900-tall, og brygging i deres egen middelalder. Selv om det *er* mange likheter, er det lett at man importerer noen anakronismer også.

Et annet verk som kanskje er mer nyttig når man skal lengre tilbake enn 1800, er vel Nils von Hofsten og hans "Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider". Det er nesten så jeg mistenker at det engelske sammendraget bakerst er skrevet for å mobbe engelskspråklige. Jeg har i alle fall opplevd minst en amerikansk ølentusiast som rent ut gråt fordi sammendraget gav ham akkurat så mye informasjon at han innså at boka var svært viktig for ham å lese.

Ellers, når det gjelder Vossaøl, så kjenner jeg det dårlig, men i Stjørdal har jeg aldri opplevd at de har vært avvisende eller hemmelighetsfulle rundt ølet sitt. Det kan kanskje virke slik, men jeg tror det mer er dels bevissthet om at de brygger i en etablert tradisjon og ikke trenger andres godkjennelse, dels at mye av det de gjør er 'galt' sett med andres øyne slik at de er gått lei av fruktløse diskusjoner om hvorvidt tradisjonsbryggingen deres 'burde vært' annerledes, dels er de bare ikke PR-kåte eller har misjonsiver for ølet sitt. Ikke tror jeg det er kommersielle visjoner ute å går heller, selv om den lokale turistsjefen og ordføreren gjerne vil dra ting i den retning. Dels er det kanskje også det at tradisjonene med maltølbryggingen har endret seg over årene, for endring og tilpassing er *også* en del av en levende tradisjon, og utenforstående mener kanskje tidvis at det er juks, for noe kan ikke være tradisjon før har vært dønn uforanderlig i noen århundrer. Tvert om opplever jeg dem som imøtekommende og hyggelige og stolte av ølet sitt. Ølet er godt men så absolutt spesielt. Det har fått mye utskjelling som udrikkelig over årene, og det er *ikke* et øl for ganer vant med pils og portvin. Det er nok hva engelskmennene kaller en 'accquired taste', og den frontkolliderer med temmelig mange ganer også lokalt. (Se for dere at noen kom drassende med en hittil ukjent tradisjonsøl de kalte lambic og som de påstod var godt øl....)

Skal man finne info om stjørdalsølet må man lete etter det under navnet maltøl, for det er hva det kalles lokalt og av de som brygger det. Det er dessverre et temmelig så anonymt navn, og det er medvirkende til at om man leter etter 'stjørdalsøl', så finner man kanskje helst hatske utfall mot det av de som ikke liker det. Den beste kilden er fremdeles årgangene med Norsk Maltøltidende som Bjarne Vestmo skrev (http://www.forn.no/maltol/). Han har forøvrig fått bevilling for servering av maltøl, som en av to i kommunen. Men ikke forvent å finne det på flaske, for ikke holder det seg så lenge, og ikke liker det transport - det skal helst maltes utpå høsten, brygges rundt 9 desember, drikkes fra rundt julaften og ut jula ... sånn er det bare. Om noen ønsker å smake så er beste tid og sted maltølfestivalene som finner sted på lite besøksvennlige tidspunkter i romjula. Og tro meg, når du smaker på øl fra 30 gårdsbryggere som kommer sammen til en slik maltølfestival og ser hvor gjennomgående konsistent ølet er fra brygger til brygger, så er det ikke tvil om at det utgjør en egen øltype. Noen bommer selvfølgelig litt, men unnskylder seg alltid med at 'iår ble det litt for søtt' eller for mørkt eller for mye CO2 eller noe slikt. Det er helt klart en felles bevissthet om hvordan maltølet deres skal være.

 

[StBrown]

Hvor viktig er Norbryggs definisjoner på øltyper som er lagt ut på NM-sidene ifm flaskekonkurransen? Jeg justerte ned en IPA jeg normalt brygger til 57 IBU (Tinseth), slik at den skulle komme innenfor Norbrygg ramme for IPA med IBU 40-60. 

Dommerskjemaet viser at det er bitterhet og aroma jeg har blitt trukket poeng for. 57 IBU sier dere ikke nøyaktig om hvordan jeg har fordelt dem på bitterhet, smak og aroma, men bedømmelsen viser i alle fall at det er jevnt over grunn til forbedring innenfor humle. Det er ingen god følelse å lure på i ettertid om det er noe jeg ikke har fått med meg i skjemaene. Er definisjonene bare en veiledning?

Ellers takk til alle for et flott NM-arrangement!

 

[steinarh]

Jeg forstår frustrasjonen til en brygger som føler at ølet hans er misforstått av dommerne.

Jeg tror ikke noen av bryggerne er spesielt frustrert, men det er litt vanskelig for meg å vite...

Jeg står som medbrygger på dette ølet, og det er dårlig med frustrasjon her. Vi kom forøvrig på 2.plass i denne klassen med et annet øl, som også vi er mer fornøyd med.

Det er en forholdsvis typeriktig kopi laget i en kjeller i Trondheim, og så vidt jeg vet er det bare delvis brygget på hjemmemaltet bygg. Anders dukker opp her inne av og til, så han har kanskje noen kommentarer.

Dette ølet er laget på gotlandsk røkmalt kjøpt fra Humlegården. Vi fikk først tak i stjørdalsmalt etter at dette ølet var brygget. Malten fra Gotland skal være røyket på samme tresort, gråor, som stjørdalsmalten. Det er verd å merke seg at gotlandsmalten ikke er enkel malt å meske. Utbyttet for det nå så omtalte ølet ble svært dårlig, og vi har på mange av bryggene siden jobbet med stegmesking for å ha en god metode for dette før vi setter i gang med stjørdalsmalten.

Det må sies at dette ølet ikke var noe egentlig forsøk på å kopiere stjørdalsøl. (Til det er det alt for snilt.) Det kan sies å være noe 'inspirert' av stjørdalsøl.

Gråor er et svært 'vått' treslag. Det brenner dårlig og gir en intens røyk med markant lukt og smak. Nettopp derfor har det vært foretrukket til konservering av kjøtt og fisk, og det blir dermed naturlig å bruke samme tresorten ved røykmalting.  (Bedre tresorter som bjørk blir spart til bruk inne i stua.)  Malt har nok historisk blitt tørket i samme badstua/eldhuset som kjøtt og fisk ble røket i, og denne også brukt til mennesker.  I dagens tradisjon i Stjørdalen er imidlertid "såinnhuset" et eget hus som brukes til malting av korn.
Til sammenligning er bambergerrøykmalt typisk maltet på røyk fra bøk.

 

[Grove]

Dette ølet er laget på gotlandsk røkmalt kjøpt fra Humlegården. Vi fikk først tak i stjørdalsmalt etter at dette ølet var brygget. Malten fra Gotland skal være røyket på samme tresort, gråor, som stjørdalsmalten. Det er verd å merke seg at gotlandsmalten ikke er enkel malt å meske. Utbyttet for det nå så omtalte ølet ble svært dårlig, og vi har på mange av bryggene siden jobbet med stegmesking for å ha en god metode for dette før vi setter i gang med stjørdalsmalten.

Hvor mange prosent gotlandsmalt benyttet dere? 100%?