Hjelp ! hva gjør jeg galt

cato aasen

Norbrygg-medlem
Jeg er fersk i ølbryggeverden og har satt 2 brygg Lys Ale ala Espens E.S.B.
Begge gangene har jeg fått en syrlig sitrusaktig smak på ølet.
Gjæren jeg brukte er Safale US-05 og temperaturene på mesking og gjæring mener jeg har vert rett.
Gjæring 14 dager i mørkt rom , flasking med 6,5g sukker pr. L så lagring mørkt i romtemp 14
Mener selv jeg er nøye med vasking og desinfisering , bruker krystallsoda til vask og Sterkrens2 til desinfisering.
Hva i allverden er det jeg gjør galt?
Er det noen eksperter i Bodø som vil ha en smaksprøve eer det bare å ta kontakt så skal de få flaske levert pa døren :)
 
Jeg bruker 1 pk (11,5g) på 24l til gjæring, dette er en oppskrift som jeg vet andre har brukt .
OG 1.056 og FG 1.012 ,dette er i hendold til oppskrift .
Hva vil skje hvis man bruker f.eks 2 pk , det virker jo som den gjærer helt ut med 1 pk.
 
Jeg bruker 1 pk (11,5g) på 24l til gjæring, dette er en oppskrift som jeg vet andre har brukt .
OG 1.056 og FG 1.012 ,dette er i hendold til oppskrift .
Hva vil skje hvis man bruker f.eks 2 pk , det virker jo som den gjærer helt ut med 1 pk.
Hvilken temperatur er det gjæret på? Syrligheten kan være acetaldehyd, det vil som regel forsvinne/bli veldig dempet etter litt modning, prøv å sette flaskene litt varmt (20+) et par uker, og se om det hjelper!
 
Det er gjæret på 18-19 gr . Flaskene har stått varmt i 14 dager (karbonering) .
Da ma det skje mirakeler for det er ikke drikkende nå .
 
Mine første brygg hadde tendens til å smake syrlig. Min forbedring var å introdusere risting (oxygenering) etter at gjær var tilsatt, temp kontroll på gjæring samt at jeg nå bruker fersk gjær og lager starter, så det kan være flere ting som bedret dette. Nå er det ingenting gale med tørrgjær, men pakken bør ha vært oppbevart kjølig og ikke være alt for gammel. Uten å rehydrere gjæren i varmt vann (les intrusksjon) risikerer du at halvparten av gjæren dør iflg boka "yeast".

Hensikten med rikholdig aktiv gjær er at den raskt overtar vørteren, og gjør det vanskelig for andre organismer. Med oxygenering så lager du vekstvilkår for gjæren i gjæringsbøtten, noe du ønsker i starten av gjæringen. Når oxygener et brukt opp vil gjæren slutte å tenke på sex og i stedet å spise sukker og drite alkohol og co2. På denne måten har gjæren 2 vekstsfaser, den første i starteren (24t) og sekundær vekst etter pitching og oxygenering.
 
Takk for gode og lærende svar .
Jeg har nok brukt helt i nerkant av hva som skal til av gjær så her er nok et forbedringspotensial.
Når jeg tapper vørteren over i gjæringskaret åpner jeg bare kranen og lar det plaske godt mens gjæren tilsettes , trodde det var nok oxygenering men skal prøve meg på ristemetoden neste gang. Skal lese meg opp på hvordan rehydrere gjæren.
Når det gjelder ferskgjær tror jeg den får vente til jeg får bra resultat med tørrgjær .
 
Hvis du ikke har drill fra før så går du heller for et o2-kit fra jula. Det blir i såfall tilnærmet samme pris og bedre.
 
Takk for gode og lærende svar .
Jeg har nok brukt helt i nerkant av hva som skal til av gjær så her er nok et forbedringspotensial.
Når jeg tapper vørteren over i gjæringskaret åpner jeg bare kranen og lar det plaske godt mens gjæren tilsettes , trodde det var nok oxygenering men skal prøve meg på ristemetoden neste gang. Skal lese meg opp på hvordan rehydrere gjæren.
Når det gjelder ferskgjær tror jeg den får vente til jeg får bra resultat med tørrgjær .

Hei Cato.
Jeg har ved rehydrering kokt opp ca en halv dl vann og avkjølt til 20° før innrøring av en pk gjær. Har rørt ut gjæra når jeg har omtrent 10-15 min igjen av koketia, så får den kommet seg litt igang før den havner i gjæringskaret.
Finnes sikkert flere måter å gjøre det på og det er sikkert noen som har en annen fremgangsmåte enn dette men den virker greit hos meg.
Snakkes.
 
Fra boka yeast:

Every yeast strain has its own optimum rehydration process, but the basic process is as follows:

1. Warm the dry yeast to room temperature.

2. In a sanitized container, prepare an amount of sterile tap water at 105° F (41° C) equal to 10 times the weight of the yeast (10 ml/g of yeast).

3. Sprinkle the dry yeast on top of the water, trying to avoid setting up large, dry clumps. Let sit 15 minutes, then gently stir.

4. Once the yeast has reconstituted, gently stir once again to form a cream, and let sit another 5 minutes.

5. Carefully and slowly, adjust the temperature of the yeast to within 15° F (8° C) of the wort temperature.


6. Pitch the resultant cream into the fermentation vessel, ideally as soon as possible.


Stusser selv på den høye temperaturen, men databladet på gjæren bør jo uttale seg om dette.
 
Hensikten med rikholdig aktiv gjær er at den raskt overtar vørteren, og gjør det vanskelig for andre organismer. Med oxygenering så lager du vekstvilkår for gjæren i gjæringsbøtten, noe du ønsker i starten av gjæringen. Når oxygener et brukt opp vil gjæren slutte å tenke på sex og i stedet å spise sukker og drite alkohol og co2. På denne måten har gjæren 2 vekstsfaser, den første i starteren (24t) og sekundær vekst etter pitching og oxygenering.

Ler meg skakk :) Beste beskrivelsen av hva gjær og oksygen "bedriver" jeg har sett. Noengang!!
 
Man behøver ikke overdrive som nybegynner, mener nå jeg: Selv har jeg sikkert 12-15 batcher, og kun spredt Safale US05 pent over vørteren i dunken, satt på lokket og ristet godt i ca 1 minutt. Har alltid gjæret fantastisk bra, med gode FG verdier til slutt - og ølet har alltid blitt kanonbra.

Om du mener det er usmak på ølet du har laget, ville jeg fokusert mer på renslighet og hygiene enn på å tilføre mer gjær eller å lage gjærstarter. Det jeg skriver over, skal være mer enn nok til å få fin utgjæring, og godt øl - forutsatt brukbar temperaturkontroll under gjæringen. Selv har jeg hatt omkring 20 grader under hele gjæringsprosessen.

Keep it simple i begynnelsen og bli trygg på prosessene før du begynner å gjøre mer kompliserte ting - mener nå jeg :)

Lykke til!
 
Ikke umulig at den syrlige smaken stammer fra Lactobacillus eller Brettanomyces f.eks.
Hvordan kjøler du ned vørteren? Bruker du en kjøler, har du lokk på kjelen når du kjøler, lar du den stå å kjøle seg ned over natten etc.?
 
Hva mener du? Jeg gir bånn gass, men har batteridrill...

Tenker ikke på at det kan bli for mye luft i vørteren, men at det kan bli litt mye vørter i lufta... og på gulvet... og på deg... og på veggen... Men det kommer selvsagt an på drillen man bruker om man kan gi full gass eller ikke. Jeg har også batteridrill, men en ganske hissig proffversjon, og var litt uforsiktig første gang jeg prøvde med sementblanderen... dama bare lo ondskapsfullt mens jeg vaska kjøkkengulvet... Og er man uheldig så kan man nok også lett lage riper i gjæringskaret.
 
Ikke umulig at den syrlige smaken stammer fra Lactobacillus eller Brettanomyces f.eks.
Hvordan kjøler du ned vørteren? Bruker du en kjøler, har du lokk på kjelen når du kjøler, lar du den stå å kjøle seg ned over natten etc.?
Jeg setter spiralkjøler i kokekaret 15min før kokingen avsluttes, kjøler ned til ca 18-20 gr , så lar jeg kjelen stå med lokk på ca 40 min for å bunnfelle mest mulig.
 
Ok. Skal vel godt gjøres at det har noe å si, men hadde det vært meg, så ville jeg prøvd å få i gjæren fortest mulig.
Vørteren vil bunnfelle i gjæringsbøtta uansett, og hvis du ikke vil ha med deg så mye grums nedi, så kan du jo sanitere en sil som du lar værteren renne igjennom på vei ned i bøtta.

Det kan også være verdt å prøve å bruke en annen gjæringsbøtte. Egentlig er det bare å endre/bytte alle mulige kilder til infeksjon, til du får orden på det.

Har du f.eks. forsøkt å smake på ølet før du har tappet det på flasker?
 
Tilbake
Topp