Måle OG?

Om jeg har lest riktig kan jeg oppnå høyere OG ved å forlenge koketiden? Er det i forhold til mer fordamping av væske?
 
Ja, lengre koking/mer avdamping gir mindre volum og høyere gravity. Det er vannet som forsvinner.
Koker du vesentlig lengre kan det også gi en litt annen/ekstra smak.
 
Ja, lengre koking/mer avdamping gir mindre volum og høyere gravity. Det er vannet som forsvinner.
Koker du vesentlig lengre kan det også gi en litt annen/ekstra smak.
Husk, hvis du skal redusere vørtermængden ved koking, må du gjøre det før tilsetting av humle.

Edit: så ikke posten som tidligere nevnte det samme.
 
Sist redigert:
Kommer ofte ut for å måtte justere litt, og særlig blande ut, så jeg bruker denne mye: http://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/

Angående innkoking/utblanding og humletilsetting: Vi angir jo tidpunktene for tilsetting av humle i forhold til slutten av kokingen, så vi endrer overhodet ikke på tidpunktene for humletilsetting. Det er ikke noe man behøver å tenke på, så vidt jeg kan forstå - med mindre man opererer med humletilsetting ved 90, og vil redusere fordampningen ved å korte ned koketiden.

Ved å koke lengre, får du noe av den samme effekten som ved tilsetting av mørkere malt, pga. Maillard-reaksjoner. Det er ikke alltid ønskelig (lyse øl), og det kan uansett drives for langt, og gi ubehagelige smaker. Er det noen som har brent seg på å koke for lenge, slik at ølet har blitt et annet enn de tenkte? Hvor lenge er for lenge?
 
Sist redigert:
Nei, OG skal måles ved 20 grader celcius. Hvis ikke må du regne om til korrekt verdi. Du kan f.eks bruke denne kalkulatoren, men den går bare frå 0-71 grader. :)
 
Nei, OG skal måles ved 20 grader celcius. Hvis ikke må du regne om til korrekt verdi. Du kan f.eks bruke denne kalkulatoren, men den går bare frå 0-71 grader. :)
Det er lurt å måle ved den temperaturen hydrometeret er kalibrert til. En slik kalkulator kan gi en pekepinn, men ulike hydrometere har ulik fasong, så det vil bli betydelige avvik hvis temperaturen er langt unna 20 grader.
 
Har fasongen noe å si for oppdriften? Jeg har like ved siden av null peiling på fysikk, men synes ofte det er morsomt, og er nysgjerrig på svaret:).

Og dessuten baserer jeg meg mye på den kalkulatoren, så dette er et hardt slag:(.
 
Har fasongen noe å si for oppdriften? Jeg har like ved siden av null peiling på fysikk, men synes ofte det er morsomt, og er nysgjerrig på svaret:).

Og dessuten baserer jeg meg mye på den kalkulatoren, så dette er et hardt slag:(.
Ulike hydrometere har for eksempel ulik tykkelse på "røret" med måleskalaen, og ulik vekt, så de beveger seg ikke nødvendigvis likt opp og ned i væsken. Det er nok også andre ulineariteter innvolvert, men jeg er ingen ekspert på fluidmekanikk, så kan ikke uttale meg om det.

Du kan jo sjekke om kalkulatoren stemmer med ditt hydrometer ved å måle samme væskeprøve ved f. eks 70 og 20 grader. Sannsynligvis er du i nærheten, med mye flaks er du spot on.

Ellers er det ikke akkurat mye jobb å kjøle en drøy desiliter væske ned til 20 grader. Jeg pleier å ta væskeprøven i et litermål av metall, fylle litt kaldt vann i vasken og virvle litermålet rundt i vannbadet. Da blir det bevegelse i væsken både inni og utenfor litermålet, og nedkjølingen tar ca ett minutt.
 
Inntil det dukker opp en ekspert på fluidmekanikk stiller jeg meg litt tvilende.
Godt mulig jeg tar feil, men av gammel lab-vane vil jeg påstå det alltid er best å forholde seg til instrumentets kalibreringsparametre. Uansett er dette et enkelt eksperiment å utføre.
 
Godt mulig jeg tar feil, men av gammel lab-vane vil jeg påstå det alltid er best å forholde seg til instrumentets kalibreringsparametre. Uansett er dette et enkelt eksperiment å utføre.
Det er det jo, i og for seg. Problemet er vel nøyaktighet. Hvis vi bruker den lille målesylinderen, har temperaturen en tendens til å variere en del fra bunn til topp, og de feilene vi eventuelt jakter på her, må vel være ganske små? Og skalaen på hydrometeret mitt viser bare partall, så jeg er aldri helt sikker på målingen. 1.055 eller -56? => Jeg ville ikke stole helt på resultatene mine. (Jeg bryr meg jo ikke så mye om hvorvidt de er helt nøyaktige i bryggerhverdagen. Om ølet mitt ender på 5,2 eller 5,3% spiller liten rolle.)

Skal man gå grundig til verks med kalibrering, finnes det anvisninger her: https://byo.com/mead/item/411-calibrate-your-hydrometer-and-fermenter-techniques Men jeg ser ikke noe der som antyder at formen på hydrometeret har noen innflytelse på målingene. (Må innrømme at den artikkelen mistet meg et stykke på vei nedover i teksten - jeg er ikke så teknisk anlagt - så jeg skummet ganske fort. Korriger meg hvis jeg har oversett noe.)

Palmer skriver en del om bruken av hydrometeret i How to brew, og legger ved en tempertaurkorreksjonstabell, uten å antyde at den ikke gir nøyaktige resultater . Han er da vanligvis pirkete nok, og gitt bakgrunen hans ville jeg ventet en hevet pekefinger om det hadde vært noen grunn til å ta forbehold når en bruker tabellen. Om bakgrunnen, fra Wikipedia: John worked in the space program at a failure analysis lab in Irvine, California, and he has helped design, build, and inspect hardware that is currently flying on the International Space Station.[3].

Sorry om jeg gjør mye ut av dette; jeg ble visst litt engasjert. Det er fort gjort å bli det når vesentlige verdier i tilværelsen blir truet - som troen på hydrometermålingstemperaturkorreksjonskalkulatorens pålitelighet:p.
 
Sist redigert:
Bruker et 1-desilitermål i stål, kjøler ned til 23-28 grader på 4-5 minutter i (et lite) kaldtvannsbad. Det er raskt nok for meg. Om du har det skikkelig travelt kan du bruke et litermål (e.l) i stål med flat bunn og fylle en bakebolle med is (og vann til ca flytende), da vil kjølingen gå raskt.
Om du syns målingene blir for omtrentlige med det du har så fins det mer nøyaktige hydrometere:
https://www.midwestsupplies.com/homebrewing-equipment/measuring-testing/hydrometers.html

Hydrometeret gir et mål for hvor mye fast stoff det er i væsken du måler. Jo mere fast stoff det er i væsken, dess høyere flyter hydrometeret.
Simple hydrometere kan ha problem med at papirstrimlen på innsiden (som angir verdiene) forskyves - derfor blir målingene unøyaktige.
Vet ikke helt om dette er et stort problem.

Kjøper du et refraktometer får du andre problemer med på kjøpet.
 
Knuste det gamle hydrometeret forleden dag, og kjøpte et nytt til 49,- på Europris. Og hva dere enn gjør, kjøp ikke hydrometer der. Det var 4-5 poeng feil på vann ved 20 grader, og dessuten så smalt i "halsen" at det var vanskelig å bruke. I tillegg fulgte det med en bruksanvisning som fortalte at en aldri måtte flaske et øl som hadde høyere SG enn 1.006! (Jeg fikk bytte det.)

Så fikk jeg tak i et til 39 kr. på den lokale jervarehandelen. Spot on, og alt jeg trenger. (Jeg har et refraktometer, og som du sier, det gir deg andre problemer. Så det er parkert i haugen for "antakelig ubrukelige duppeditter".)
 
Du må kompensere for alkoholinnholdet når du måler etter gjæring.
Fordelen er at det er så liten væskemengde at du slipper avkjøling eller temperaturkorreksjon.
 
Tilbake
Topp