Short (true) story
For 23 år siden fikk jeg 50L råmost mens jeg bodde på Blindern Studenterhjem. Epler og pærer fra hagen ble presset hos profesjonelle. Mosten ble ikke tynnet ut, men jeg brukte en hardfør gjær som var glad i både høyt sukkerinnhold og høy ABV. Jeg fikk tilgang til fyrrommet, og fant et sted med passe temperatur - og ventet. En del ble tappet på flasker, korket og lagret kaldt, mens resten ble transportert til Vestlandet på dunk samme år og gitt til mine foreldre. Historien vil ha det til at det ble den beste vinen de (jeg) laget gjennom de 20 årene de drev med vinsetting.
Mine 30 flasker har vært med på flyttelass fra Blindern til Skillebekk til Majorstua til Grunerløkka til Høybråten - uten at én eneste én har blitt åpnet, og uten at én eneste én har blitt utsatt for lys eller variabel temperatur.
I redsel for at det skulle smake skit, har de fått ligge i fred. De tar seg godt ut i vinskapene uavhengig av kvalitet, og historien om tilblivelse har alltid vært god av samme grunn.
Nå - når jeg drikker meg ut av øl-lageret, er tiden inne for å fastslå hvorvidt vinen skal flyttes til enda en ny bolig. Nå - etter 23 år - skal jeg endelig få vite om alt har vært forgjeves.
I kveld åpner jeg en flaske og heller i glasset. Fargen er slående vakker. Ravfarget og naturligvis strålende klar.
Glasset har nydelige gardiner som enhver sterkvin har. Korken er fuktig og lukter godt, og duften fra glasset er svært tiltalende.
Tør jeg smake...?
Skulle gjerne hatt min mor her som smakte de samme råvarene for over 20 år siden. Hun verdsetter en god hvitvin. Hun kunne smakt for meg, og helt det ut dersom det var dårlig og heller fortalt meg at 'den var god men ikke verd å drikke' - men hun er på Vestlandet - langt, langt borte.
Ingen veg tilbake. Jeg tør!
Smaken er fantastisk! Den er full av runde kanter og minner om en muskatell-møter-eplevin. Varmen brer seg i brystet. Dette er ingen lettvekter. Den har noe restsødme som balanserer den relativt høye abv'en strålende. Dette er kveldens første møte med alkohol, og jeg kjenner jeg øyeblikkelig blir yr og ør som etter den første fredagspilsen på 90-tallet. Jeg må tøyle meg for ikke å helle den i meg som om det var en session Saison på en varm sommerkveld.
Den blir med på flyttelasset
Lykke...
))))
