Grønnskalle trenger svar !

Som med alle hobbyer. Gå hardt ut, men begrens deg i tide.
Det er mange som gjør altfor mye, på altfor kort tid - og derfor går hurtig litt lei.
Hold litt igjen. La ting få tid til og utvikle seg - både øl og kompetanse.
Dine kompiser ønsker godt øl over tid, ikke mengder med ‘drekkandes’ i en begrenset periode :)
 
Hvis du har kontroll på renslighet og gjæringstemperatur så er det mye av det viktigste. Ting tar tid, det lønner seg aldri å forhaste seg når det kommer til noen av prosessene rundt ølbrygging. Noen oppskrifter blir drikkeklar raskere enn andre. Bare sånn at du er klar over akkurat dette, pils (undergjæret) tar klassisk sett lenger tid enn en overgjæret øl. Hvis du ikke kan styre gjæringstemperatur i steg, med f. eks. inkbird eller stc og et kjøleskap, vil du helst gjære den 3 uker ved 10 grader. Så er det karbonering og lagering. Kan fort bli 3 mnd før ølet er klart.

Brygger du derimot en pale ale kan den være klar allerede etter tre uker. Vil anbefale deg å brygge overgjæret øl inntil du har sjans til å kontrollere gjæringstemperatur. Ved neste bestilling på Bryggselv kan du ta en Lucky Jack eller American Blonde.
 
I serien "Gode råd til ivrige nybegynnere", og for å følge opp det @msevland - som nå er blitt en gammel og vis mann, han også:p - sier :

Du blir fryktelig fort lei av å brygge om du brygger dårlig øl, så bruk tid nå på å skaffe deg kunnskap. Dels hjelper det deg til å unngå dårlig øl, og dels hjelper det deg til å forstå hvorfor ølet ikke blei godt, om det ikke skulle bli det.

Pri 1: Hygiene. Vask alt grundig med en gang du har brukt det. Plukk fra hverandre alt som kan plukkes fra hverandre. Desinfeksjon hjelper ikke hvis det som skal desinfiseres, ikke er helt reint først. (Dette er ikke farlig når det gjelder meskeutstyr, siden alt som er i kontakt med det, skal kokes. Reserver paranoiaen for det som brukes på den kalde sida. Men hold alt reint likevel.)
Pri 2: Ha kontroll på gjæringstemperaturen. Det er temperaturen i dunken du skal styre, så skaff deg termostrips som du klistrer på dunken (går ut fra at du har plastbøtter) så du kan følge med. Og NB: Under hovedgjæringa utvikler gjæren mye varme, og temperaturen i dunken ligger fort 3-4 grader over romtemperaturen.
 
Sist redigert:
Skriv logg! Rett og slett noter for hånd det du gjør med tidspunkter og mengde..
Jeg bruker et bryggeprogram, men foruten det har jeg en notatbok der jeg fører opp det jeg gjør. Dette gir verdifull informasjon pver tid!
 
Sitter å koser meg med å bli kjent med bryggeren i skrivende stund. Koker opp en runde for å desinfisere hele kjelen.

Bryggeren er som nevnt en automatisk kjele på 30 liter. Bryggeren har innebygd pumpe og er kjøpt hos netthandelen. Link :Ølbrygger på 30 liter, Automatisk med innebygget pumpe | Norges største nettauksjon

Leser i bruksanvisningen at man programerer inn temperatur, tid og effekt på varmeelemtetet. Alt fungerer helt tipp topp til jeg skal bekrefte i auto og programere s2. Trykker ''auto'', som skal være bekreft i følge bruksanvisningen, men bryggeren går ikke over til programmering av s2. Det står R0S1 og blinker oppe i venstre hjørnet på displayet. Noen med erfaring fra denne bryggeren som kan bekrefte hva jeg eventuelt gjør feil?
 
Ikke et svar på ditt spørsmål, men ingenting er som første gangen en brygger. Fullstendig kaos! Bryggeboka i den ene hånden og sleiva i den andre. Nyt øyeblikket, et par brygg til så er du en blasert hipster-brygger, som alle oss andre.
 
Har aldri brukt de automatiske innstillingene. Du mister de når du slår av strømmen. Jeg kjører manuelt.

Bryggeren er helt grei bortsett fra at den er var for bunnfall hvis du rører mye under mesking. Da kan varmen slå ned og løse ut sikringen. I tillegg blir temperaturføleren helt bort i natta feil. Bruker derfor eget digitalt termometer med lang pinne.

I siste brygget brukte jeg meskepose i maltrøret. Det var mye bedre! :)
 
Kokte kun rent vann på maskin idag. Kommer nok til å kjøre med manuell under brygging i mårra, syns da det var raskt og enkelt og programere.

Hvordan sikring er det i disse bryggeren? Regner med den sitter under det svarte lokket på undersiden? Får satse på at det går bra i mårra, så får jeg kjøpe sikringer og ha på lur til senere.
 
Du kan ikke kjøpe sikringer, det er en slags automatsikring som slår seg på igjen etter en stund.
Forrige bryggeren min slo seg helt vrang og ble umulig å bruke. Ødela et brygg. Fikk ny fra brygger fra Netthandelen. Håper den holder litt lenger.
 
Og, hvordan beregner man effektivitet?
Jeg kokte et kvarter og målte 1 liter fordampning. Så går det bort et par liter i trub. Pluss 1 liter pr. kg. malt.
Da er det greit å sette opp regnestykke på total vannmengde og fordele det på mesk og skyll. Og å beregne salter.

Jeg veier vannmengdene. Da unngår jeg å måtte ta hensyn til at varmt vann utvider seg.
 
Da var brygget satt til gjæring. Må si jeg er spent på resultatet. Fikk da 25 l i dunken, etter å ha jobba konstant i hele dag..

Endte med en OG på 1,058. Det ble noe høyt da oppskrifta forklarer 1,046-50. Mulig årsak?

Har enda ikke klart å bli klok på detta med effektivitet, beregning av meske- og skyllevann. Noen som kan peke meg i en retning hvor det er enkelt forklart?
 
Har enda ikke klart å bli klok på detta med effektivitet, beregning av meske- og skyllevann.
Akkurat dette med effektivitet skjønner jeg heller ikke:D
Men bruker 27 liter meskevann (med vanlig All grainsett beregnet på 25 liter vørter), og bruker 1 liter skyllevann pr. kg malt.
Har hatt stor suksess med 90 min. mesking. Sirkulerer kontinuerlig (vet ikke om det er nødvendig). Bortsett fra at jeg ett par ganger under meskinga fjerner sillokket og rører rundt i mesken.
 
Akkurat dette med effektivitet skjønner jeg heller ikke:D
Men bruker 27 liter meskevann (med vanlig All grainsett beregnet på 25 liter vørter), og bruker 1 liter skyllevann pr. kg malt.
Har hatt stor suksess med 90 min. mesking. Sirkulerer kontinuerlig (vet ikke om det er nødvendig). Bortsett fra at jeg ett par ganger under meskinga fjerner sillokket og rører rundt i mesken.

På 30 liters koker? Jeg brukte 16 liter til mesk, og skylte med 19 liter varmt vann. Tror jeg heller skal teste den metoden du beskriver neste gang, da det ikke blir så mye vann og varme på forhånd.

Ble også en betydelig menge grums i bånn av kokern, måtte tell med sleiv for å skrape av nettingfilteret til krana ..
 
Det viktige er at du velger en tilfeldig formel og holder deg til den de første ‘10’ bryggene. Ikke juster for mye nå, men noter ned dine verdier. Først etter noen brygg når du får ‘like’ verdier starter du med justeringer.
Gå gjerne for Jambo sin formel. Jeg ville ha endret ørlite på den til eksempelvis (velg dine egne tall)
Mesk: 23L + 1L/kg malt
Skylling: 5L
Da får du samme tykkelse på mesken hver gang i stedet for å holde meskevannet konstant og variere skyllevannet
Men altså - ta en ‘ubegrunnet’ beslutning, og hold deg til den en stund. I den fasen du er i nå, er det langt viktigere å få jevne verdier enn høye / gode verdier
 
Ble også en betydelig menge grums i bånn av kokern, måtte tell med sleiv for å skrape av nettingfilteret til krana ..
Har kutta ut filteret til krana. Tetta seg så j#&%¤# fort.
Lar det heller stå i ro i ca. halvtime med en bordbit under "kransida" for å tilte litt.
Da følger det med minimalt med trub. Går mellom 1 - 1,5 liter vekk når jeg stikker om fra det ene gjæringskaret til det andre ved flasking.
 
Da var brygget satt til gjæring. Må si jeg er spent på resultatet. Fikk da 25 l i dunken, etter å ha jobba konstant i hele dag..

Endte med en OG på 1,058. Det ble noe høyt da oppskrifta forklarer 1,046-50. Mulig årsak?

Har enda ikke klart å bli klok på detta med effektivitet, beregning av meske- og skyllevann. Noen som kan peke meg i en retning hvor det er enkelt forklart?

Det vanlige begrepet om effektivitet er "meskeeffektivitet". Det er det som oppgis i oppskrifter til ølsett. I settene er den prosenten satt nokså lavt, det skal ikke så mye til å få langt bedre effektivitet.

Meskeeffektivitetsprosenten er et uttrykk for hvor mye av det sukkeret det er mulig å få ut av maltet, du får med over i kjelen til koking. Hvor høy meskeeffektivitet du får, avhenger da for det første av hvor mye av stivelsen i maltet du får omdannet til sukker, og deretter av hvor mye av dette sukkeret du greier å få med ut av mesken gjennom skylleprosessen. (Vi kunne si at meskeeffektivitet = omdannelseseffektivitet + skylleeffektivitet.)

Omdannelseseffektiviteten er påvirket av flere faktorer. Viktigst er temperatur og tid, men også pH i mesken, hvor grovt maltet er kvernet, og forholdet mellom malt og vann spiller en rolle. Men det er lett å gjøre alt dette såpass riktig at du får god omdannelseseffektivitet. Der du kan rote det til, slik at du får dårlig effektivitet, er i skylleprosessen.

Mest effektivt er det å skylle i egentlig forstand, altså la vann strømme gjennom mesken i en kontinuerlig prosess der du hele tida tilfører like mye vann som du tapper ut. Dette må ikke gå for fort - ikke mer enn 1 liter pr. minutt - for da får ikke sukkeret tid til å blande seg med skyllevannet. Du må også sørge for at det hele tida strømmer like mye vann gjennom hele mesken.

Med kontinuerlig skylling kan du i prinsippet vaske ut absolutt alt sukkeret som finnes i mesken, men du må stoppe før du kommer så langt, fordi du risikerer å trekke ut tanniner ("garvesyre") om du driver det for langt.

Jeg er ikke sikker på om det finnes et ideelt forhold mellom meskevann og skyllevann, men jeg mener John Palmer har anbefalt at du skyller med like mye vann som du bruker til å meske. Du skal altså beregne det totale vannbehovet ditt, og så dele det på to.

Det er fort gjort å gjøre kontinuerlig skylling feil, slik at du får lav effektivitet. (Det virker som om mange sliter med å få systemer med maltrør til å fungere, men det skulle ikke være noe problem, egentlig, om en bare veit hvordan det skal gjøres.)

Partiskylling/batch sparging er enklere å få til, men gir noen få prosent lavere effektivitet. Der mesker du, tømmer ut alt, og fyller på nytt vann. Så tømmer du ut alt en gang til. Det ideelle er å beregne det sånn at du får ut halvparten av det volumet du skal ha til kok hver gang. (Du kan også fylle/tømme i flere omganger.) Med denne metoden er det ikke så mye du kan gjøre galt.

Aller enklest er å meske med alt vannet, og altså ikke skylle i det hele tatt. Når du er ferdig med å meske, tømmer du ut vørteren, og det er det. Dette gir lav effektivitet, men noen mener at det gir den aller beste kvaliteten.

Uansett hvilken metode du velger, er det om å gjøre å etterlate så lite vørter i meskekjelen som mulig. Du kan ikke få med deg alt; noe vil være igjen i det brukte maltet ("masken"), og noe vil kunne bli liggende igjen i kjelen. Det er måter å redusere tapet av vørter kraftig på, men prisen er gjerne at du får med deg mye grums over i kokekjelen. (Og så er det et omdiskutert spørsmål hvor farlig det er.)
 
Sist redigert:
..og for å utføre en god kontinuerlig skylling så bør en også ha oppsett for det. Maltsengen bør stå under vann helt til det ikke er skyllevann igjen. Dette er ikke det samme som å drysse på to liter vann på en tørr maltseng og tappe ut to liter vørter, og gjenta.
 
..og for å utføre en god kontinuerlig skylling så bør en også ha oppsett for det. Maltsengen bør stå under vann helt til det ikke er skyllevann igjen. Dette er ikke det samme som å drysse på to liter vann på en tørr maltseng og tappe ut to liter vørter, og gjenta.

Ja, viktig poeng:).

Har sett Chris Colby gå for en forenklet versjon der han fyller på en del vann, tapper til det er igjen et par centimeter over maltsenga, og så fylle opp igjen. Det skulle vel funke, det? Eliminerer behovet for snedige tekniske innretninger for jevn tilførsel av vann, i alle fall.

Palmer har ellers en rimelig nerdete gjennomgang av "Lauter Tun Design for Continous Sparging" i How to Brew (s.514 - 524). Men det alt dreier seg om, er jo å sørge for at du ikke tapper fra noe enkelt - eller noe få - punkt/punkter. En silbunn - eller en falskbunn med stor nok diameter - er vel det optimale? Og koplet med god regulering av hastigheten på tappinga, og en skånsom tilførsel av vann som ikke forstyrrer maltsenga, så skulle det vel gå bra.

Når folk får trøbbel med maltrør, så er det vel de to siste punktene der de ikke tar skikkelig hensyn til, har jeg inntrykk av. Resultatet blir at det dannes kanaler i maltsenga, sånn at skyllevannet renner mer eller mindre rett gjennom.
 
Tilbake
Topp