"Den beste metoden for gjæring av lager" - Bryggselv blog

1,5 liter starter, fersk pakke WLP028, OG på 37, etter snart 8 timer på røreren...

Screenshot_20190509-164502_Gallery.jpg

Edit: fargen er bittelitt lysere enn det bildet viser
 
Jeg mangler noen biter i den teoretiske fortåelsen min av det som skjer når den har slått seg på flaska - som dere sikkert skjønner. Så faglig assistanse hadde vært veldig velkommen. @rosnes ;)!

Ellers er det mye denne artikkelen jeg bygger på: Oxygen's Role In Beer Fermentation | MoreBeer. (Neida, jeg har lest det samme andre steder, også, men denne er den mest forståelige for en stakkar med heller mangelfulle biokjemi- og biologikunnskaper.)

@Finn Berger
Har ikke tid til å svare nå, men kommer tilbake til dette. Jeg skulle gjerne sett primærkildene til dette før jeg mener alt for mye, for jeg er ikke helt sikker på at alt dette stemmer - men jeg har blitt lurt før. Som jeg sa da vi møttes - når man er vant til å tenke på mikroorganismer i forhold til vevs- og genetiske responser og eventuelle sykdomsfremkallende mekanismer, er det ikke alltid man treffer blink når man skal vurdere hvordan ulike metabolske avfallsstoffer smaker eller påvirker smak i vekstmediet. Heldigvis er metabolske prosesser i eukaryote celler nokså grundleggende like.

Kommer sterkere tilbake. Hvis ikke min postsenile hjerne glemmer det hele.
 
Du har nok rett i det. Ble bare litt usikker, for mange snakker om skummet de får og at de må ha skumdreper, og bilder av kolber som skummer over... Aldri hatt noe slikt, så derfor stusset jeg litt... :) @Miguel skrev at han slo av røreren når han nådde high krauzen (eller like etter) men noe slikt har jeg aldri sett. Slår meg til ro nå jeg, men det hadde vært artig å visst hvor mye sukker som går med under formeringen. Når jeg slår av røreren ser jeg jo at det gjærer litt i kolben. Skulle den da stått på lengre før jeg skulle slått den av?

Det spørs på hvor mye gjær man pitcher og temperatur på starteren som regel, det med at det skummer over, og selvsagt valg av kolbe. Nå må det sies at ila hele forrige år så tror jeg eneste gjærtypen jeg satte starter på er Weizen-stammer, og de fermterer jo litt heftigere enn mange andre, så krausen er veldig lett å se når det først skjer noe. Men samtidig i et tidligere innlegg så sa jeg at jeg nok er litt gammeldags mtp startere, så følger med i tråden for å se om det er noe fundamentalt jeg er helt ute på som jeg kan sjekke ut videre.

Bakgrunnen for at jeg gjør det slik er at det er alltid poeng igjen når krausen er der, og de poengene har jeg brukt til å skru av røreren for å la gjæren hvile og bygge nistepakka si. Men noen pakker er tregere enn andre, så noe definitivt "timer-tidsperspektiv" har jeg aldri brukt. Leste også JP sitt svar til Finn om at man burde skru den av halvveis i vekst-fasen. Har alltid sett det an. Men om man ser krausen eller ei, så ser man iallefall en fargeforandring, og det er også en indikator. Men det jeg tenker på først nå som jeg skriver dette er at co2 og alkohol er giftig for gjæren, man vil ha co2 ut, og alkoholen får man jo ikke gjort stort med uansett.

Jeg gidder altså ikke å måle starterne mine underveis for å være supernøyaktig, ei heller har jeg mulighet til å skru av starteren når jeg ikke er hjemme. Jeg setter den når jeg har tid, og i god tid før bryggedagen. Jeg bare kikker på den ved anledning og "antar" om det er på tide å skru den av eller ei, ut ifra det jeg skrev tidligere.
 
Sist redigert:
Det spørs på hvor mye gjær man pitcher og temperatur på starteren som regel, det med at det skummer over, og selvsagt valg av kolbe. Nå må det sies at ila hele forrige år så tror jeg eneste gjærtypen jeg satte starter på er Weizen-stammer, og de fermterer jo litt heftigere enn mange andre, så krausen er veldig lett å se når det først skjer noe. Men samtidig i et tidligere innlegg så sa jeg at jeg nok er litt gammeldags mtp startere, så følger med i tråden for å se om det er noe fundamentalt jeg er helt ute på som jeg kan sjekke ut videre.

Bakgrunnen for at jeg gjør det slik er at det er alltid poeng igjen når krausen er der, og de poengene har jeg brukt til å skru av røreren for å la gjæren hvile og bygge nistepakka si. Men noen pakker er tregere enn andre, så noe definitivt "timer-tidsperspektiv" har jeg aldri brukt. Leste også JP sitt svar til Finn om at man burde skru den av halvveis i vekst-fasen. Har alltid sett det an. Men om man ser krausen eller ei, så ser man iallefall en fargeforandring, og det er også en indikator.

Jeg gidder altså ikke å måle starterne mine underveis for å være supernøyaktig, ei heller har jeg mulighet til å skru av starteren når jeg ikke er hjemme. Jeg setter den når jeg har tid, og i god tid før bryggedagen. Jeg bare kikker på den ved anledning og "antar" om det er på tide å skru den av eller ei.

Ja, det siste der er det jeg gjør, også. Startere er uberegnelige dyr. Det er for mange faktorer som virker inn, som tilstanden og mengden til den gjæren du har, typen gjær, temperaturen. Jeg har i alle fall hverken muligheter til eller motivasjon for å styre alle de der.

Og å måle sg underveis gjør jeg heller ikke. Det er både klønete og risikabelt, med tanke på infeksjon.
 
Ja, det siste der er det jeg gjør, også. Startere er uberegnelige dyr. Det er for mange faktorer som virker inn, som tilstanden og mengden til den gjæren du har, typen gjær, temperaturen. Jeg har i alle fall hverken muligheter til eller motivasjon for å styre alle de der.

Og å måle sg underveis gjør jeg heller ikke. Det er både klønete og risikabelt, med tanke på infeksjon.

For litt mer (potensiell) kilde-input så har jeg nettopp mailet Karen Fortmann. Tidligere så har jeg fått null svar av white labs via den "front desk" mailadressen deres. Vi får se.
 
For litt mer (potensiell) kilde-input så har jeg nettopp mailet Karen Fortmann. Tidligere så har jeg fått null svar av white labs via den "front desk" mailadressen deres. Vi får se.

Reint konkret; hva har du spurt dem om?

Jeg har fått svar fra dem en gang, på spørsmål om den latterlige utgjæringsprosenten de oppgir på 565/566. Det var et sånt " 'ja', sa dei, men dei svara ikkje"-svar.
 
Reint konkret; hva har du spurt dem om?

Jeg har fått svar fra dem en gang, på spørsmål om den latterlige utgjæringsprosenten de oppgir på 565/566. Det var et sånt " 'ja', sa dei, men dei svara ikkje"-svar.

Jeg har bare spurt de om to ting, men jeg husker bare hva det ene spørsmålet var, men vet jeg har spurt de om noe annet og, men husker ikke hva det var..

For noen år siden så evnet de altså da ikke å svare på om den "vanlige" gjærnæringen deres inneholder sink. Kanskje jeg ikke burde nevnt at WY sin gjernæring var oppgitt med sink, i den mailen?
 
Jeg har bare spurt de om to ting, men jeg husker bare hva det ene spørsmålet var, men vet jeg har spurt de om noe annet og, men husker ikke hva det var..

For noen år siden så evnet de altså da ikke å svare på om den "vanlige" gjærnæringen deres inneholder sink. Kanskje jeg ikke burde nevnt at WY sin gjernæring var oppgitt med sink, i den mailen?

hehe - du er i godt selskap. Scott Janish forteller at han også forgjeves hadde forsøkt å få greie på om den gjærnæringa inneholder sink. Det er smått utrolig at vi ikke kan få vite noe såpass viktig.

Men løsninga er jo enkel; jeg kjøper den ikke:p.
 
hehe - du er i godt selskap. Scott Janish forteller at han også forgjeves hadde forsøkt å få greie på om den gjærnæringa inneholder sink. Det er smått utrolig at vi ikke kan få vite noe såpass viktig.

Men løsninga er jo enkel; jeg kjøper den ikke:p.

Hehe! En god løsning. Men, jeg har alltid den (det jeg fikk tak i enkelt via MM) samt servomyces. Servo har gått i de ølene hvor "ekstra" sink har i følge min egne mening vært påkrevd. Det andre til startere og lette øl, bare for å ha gjort det liksom.

Men kunne kanskje likesågreit bare brukt WY sin.
 
Hehe! En god løsning. Men, jeg har alltid den (det jeg fikk tak i enkelt via MM) samt servomyces. Servo har gått i de ølene hvor "ekstra" sink har i følge min egne mening vært påkrevd. Det andre til startere og lette øl, bare for å ha gjort det liksom.

Men kunne kanskje likesågreit bare brukt WY sin.

Det er min løsning. Men så har jeg hørt at Servomyces skal være en slags vidunderkur mot hydrogensulfid, så nå skal jeg prøve det. (Kanskje en maibock til Bjorleik?)

Og dermed er vi i hvert fall innafor temaet gjæring av lager:).
 
Det er min løsning. Men så har jeg hørt at Servomyces skal være en slags vidunderkur mot hydrogensulfid, så nå skal jeg prøve det. (Kanskje en maibock til Bjorleik?)

Har du enda ikke prøvd det? Jeg tipset deg om det for "lenge" siden mtp dine weizens hvor du slet med H2SO4?
 
Jo - med Wyeast sin gjærnæring. (Tror du bare sa at sink kunne være løsningen.) Men det funker ikke.

Aha. Skru opp temperaturen :D (Glis, fordi jeg vet at du gjærer dine lavt, pga fenoler, men da sitter du igjen med det og)

Spørs kanskje hvor lenge du tør å ta en åpen gjæring, for H2SO4 kommer jo sånn ca samtidig som når en føler en vil lukke karet.
 
Nå får jeg vel snart Palmer på nakken. Folk trenger jo ikke kjøpe boka hans når jeg driver og forer dem med sitater hele tida:p. Slitsomt er det også; skaff boka sjøl;)!
Kanskje du heller skal oversetter boken og gi den ut i ditt eget navn?
Hvis du trenger forhåndssalg så skriver jeg meg gjerne opp.
 
OacHEDqgw1Ovylpxkx_mucQpPytsSP8cpQR-Rrlq8_Pc0UVKiGIidnFT906oc2AU6v6uHvdtbPx8oNhUAGf0CfBfUBCLKK1RptpKA169cQ1fadPKCkC4oQOA5U8BtEI8vt5IEXmEKjViFv-9BWns5T5tQWRwDMEwzVQEFShBCI8j7OBujFCEYUBCZayKA-MrFAT1BiJg8CHlY4b5sJqcIgkTXGSj3GzwwX6E5GNOfhEEp8EW1pl5SUk5r4N8nv6n3VMknlVg2R9Q9XvVRuPzOyOSmSWx3tWKIBQCPI393p-67vvWkpfYCPPMPq9jOtHt76sKOCWFAafzofC_Z1gNK4OamNK7Vtf7l5Mem-4CEwTiwkBZFTC7iivfd1ubBjolAfjGuYlt2wdCDPe5V8tpF5_NsBdVFpHmNIk25XpbK7EQi79ApRHa0YgdW2mNv68zZzfvGv-dWMEfPRky8z30jb159aY4Qq5CeR7nLnGOv-ZjeNulbn-3Cb2zxIZDnZnEtHFtjTBPFd2uUDKyl8kJ8P8FxyqY1Foh2KJNirFa5Yp7AZV0Oc5MfZxcGM4JW5OibCtM7BW-S5DtZFu-KUb7Xy8VozTqoLGHHZMx6KmzyJg62N_q6d9jQ01WcxZ77ogMqyaJM0C642Q91i5nIbAiooPyotrbios=w976-h1300-no
AF1QipMyQLS4hxWL17UPpNMlSCwbojHom4mPdJGKd9ba


Første tapping fra fatet. Drikkeklar i dag, men ikke klar i utseendet. Smaken er nydelig. 5% carahell i gristen, men det vises ikke på fargen.
 
...Og å måle sg underveis gjør jeg heller ikke. Det er både klønete og risikabelt, med tanke på infeksjon.
Tidlig i bryggekarrieren gikk jeg gjennom en ‘pinlig nøyaktig’ periode. Det har endret seg betraktelig med økt kompetanse og ‘håndbrygger-følelse’.
Jeg hadde store planer om å lage en enkel tempmåler festet på utsiden av kolben, og automatisk skru av magnetrøreren når temperaturen avtok. Jeg er overbevist om at man lett kan plukke ut når gjæren har passert stormgjæring ved bruk av temperatur.
Etter at jeg kjøpte magnetrører (AliX) og har min DIY kun i backup, kjører den lydløst på kjøkkenet. Da er det lett ‘å se det an’.
 
Tidlig i bryggekarrieren gikk jeg gjennom en ‘pinlig nøyaktig’ periode. Det har endret seg betraktelig med økt kompetanse og ‘håndbrygger-følelse’.
Jeg hadde store planer om å lage en enkel tempmåler festet på utsiden av kolben, og automatisk skru av magnetrøreren når temperaturen avtok. Jeg er overbevist om at man lett kan plukke ut når gjæren har passert stormgjæring ved bruk av temperatur.
Etter at jeg kjøpte magnetrører (AliX) og har min DIY kun i backup, kjører den lydløst på kjøkkenet. Da er det lett ‘å se det an’.
Min AliX rører kjører ikke lydløst på kjøkkenet. Har magnetpinne mye å si på lydnivået?
 
Tilbake
Topp