Bryggeriene pitcher slurry, men da står den ikke lenge før den brukes. Denne gjæren er jo mer eller mindre utarma på viktigige resuurser når du høster den, men hvor utarma den er, avhenger av den gjæringsprosessen den har vært gjennom. Jeg ville ikke la det gå mer enn maks ei uke, uansett hvor fin gjæren er. Går det mer, lar jeg gjæren få hygge seg noen timer med en liter vørter for at den skal få bygget seg opp igjen.
Har du pitcha mye frisk og fin gjær i en vørter med OG på 1.040-1.050, og gitt den godt med oksygen, kan den være i fin form. Om beregna FG har blitt nådd raskt og greit, er det et godt tegn. (Mange setter et øl på denne måten for å skaffe gjær til et øl med høy OG som krever veldig mye gjær, fordi det er mye styr med å lage nok med vanlige startere.) Men om OG har vært høy, eller om gjæren ikke har hatt optimale forhold, så er risikoen stor for at du sitter med gjær som har tynt med både membranbyggestoffer (steroler, lipider) og energisreserver (glukogen, trehalose). I det siste tilfellet vil gjæren dø veldig mye raskere enn i det første, og tallet på levende celler vil også i utgangspunktet være mye lavere. Du bør egentlig ikke bruke den uten å friske den opp, eller sette en starter. Har gjæringsprosessen vært trøblete på noen måte, bør du ikke bruke den i det hele tatt.
Når du gjenbruker gjær blir det ekstra viktig å gi den nok oksygen. Du må regne med at den har fra små til veldig dårlige lagre av cellemembranbyggestoffer, og den trenger oksygen for lage nye lagre. Gjæren slutter å formere seg når den ikke lenger har nok av disse stoffene å gi videre til avkommet, så risikoen for at du skal få dårlig utgjæring og mye usmaker, øker kraftig om gjæren ikke får nok oksygen.
For å summere opp:
- Moderat OG + nok frisk gjær + nok oksygen => rask og god utgjæring => slurry med høy prosent levende gjærceller som ikke er veldig utarmet.
- Høyere OG/ikke helt fersk gjær/litt lite gjær/litt lite oksygen => slurry med lav prosent levende gjærceller som er utarmet på ressurser.
Hvor mye rein, tjukk, kremet slurry, regnet i volum, trenger du?
Basert på Wyeast sine råd, som primært gjelder for profesjonelle, skal du ha fra 2 til 4dl til et 25 liters alebrygg, avhengig av hvor høy OG du har. Regn det dobbelte når det gjelder lagerøl. Så må du dessuten øke mengden - kanskje opp til det dobbelte igjen - dersom du skal gjære ved lavere temperaturer.
Dette er ganske mye, men det stemmer med hva jeg mener å huske at Gahr Smith-Gahrsen, bryggmester ved 7Fjell, sa, nemlig at de brukte 1% i volum av vørtermengden, altså f.eks. 2,5 dl til 25 liter. Man skal være forsiktig med å overføre fra bryggeripraksis til hjemmebryggerpraksis, men det sier vel likevel noe om at det trengs ganske mye slurry.
@Steinar Huneide Jeg går ut fra at forutsetningen for det celletallet du oppgir, er gjær med veldig god kvalitet? Wyeast opererer med 1,2 milliarder levende celler per ml tjukk (40-60 prosent tørrstoff) slurry, men det er nok gjær slik den er når den bunnhøstes fra store tanker i et bryggeri. Vi kan sikkert regne noe mer, men jeg synes 3,5-4 milliarder høres mye ut.
Et eksempel: Skal du brygge en best bitter med styrke opp mot 4,5 %, vil du trenge en OG på 1.045 hvis du forutsetter 75% utgjæring. Med en "pitch rate" på 0,75, som er rimelig til denne øltypen, vil du trenge i overkant av 200 milliarder celler til 25 liter. (Hentet fra en tabell i How to Brew, s.116.) Da trenger vi, grovt og kjapt regnet:
- Med 1,5 milliarder celler per milliliter: 1,5 dl tjukk slurry
- Med 2,5 milliarder celler per milliliter: 0,9 dl tjukk slurry
- Med 4,0 milliarder celler per milliliter: 0,6 dl tjukk slurry
Jeg gikk lenge ut fra at 0,8 - 1 dl var greit, men det kjenner jeg meg ikke så sikker på lenger. Usikkerhetsmarginene er temmelig store, og skal en legge seg på det mest optimistiske, altså 4 milliarder celler per milliliter, skal en være nokså sikker på at gjæren virkelig er i toppform.
Det er nemlig farlig å stirre seg blind på celletall. Ei gammel utarmet gjærcelle og ei ung og frisk ei med gode ressurser har temmelig ulikt potensiale som arbeidskraft, for å si det sånn. Du trenger veldig mange flere gamle enn unge celler for å få jobben gjort, sjøl om vi kan utjevne forskjellen en del gjennom å gi nok oksygen. Nytten av de kalkulatorene vi bruker, har altså en begrensning: De regner ei celle som ei celle.
Om du i stedet for å gjenbruke bunnhøstet gjær, bare bruker gjær fra startere, får du mye bedre kontroll, både på celletallet og på kvaliteten på gjæren. Så mye taler for å holde seg til den strategien.
Likevel; har du gjær fra et brygg der alt har ligget til rette for at du skal kunne høste sunn og frisk gjær, er det jo synd å kaste den. Jeg har en lys APA nå, med OG på 1.046, som har gjæra helt ut (1.009) på noen få dager. Den fikk rikelig med frisk gjær og nok oksygen da jeg starta den, og den skal jeg bruke direkte til et nytt brygg, sjøl om den er ganske friskt humla, noe som er en stressfaktor for gjæren. Men jeg finregner ikke på gjærceller da. Jeg tar i alle fall et par dl. til et brygg som vil ha en OG litt i overkant av 1.050.
Høsting og høsting er ellers ikke det samme. Om du topphøster, snakker vi om gjær av en helt annen kvalitet enn den du bunnhøster. Topphøsta gjær er det ingen grunn til å ligge unna; tvert i mot. Men det er en litt annen historie - og det er ikke så mange gjærtyper du kan topphøste.