Neipa spørsmål

[VenndØL]

Hei dere. Sliter med oksidering av mine NEIPA brygg. Jeg benytter kun fat med G kobling. Fyller direkte fra gjærkar til fat. Fatet sparges med co2 og fylles deretter rolig fra gjærbøtte med kran. Fatet fylles til randen, deretter på med stigrør. Jeg tapper så av litt når fatet er vel plassert i kjøleskapet. Etter endt karbonering så både smaker og ser øllet kanonfint ut. Men når jeg har kommet ned litt i fatet og øllet har blitt et par uker så blir det mørkere, og mørkere....altså det ruster ivei det er kun ved NEIPA jeg har denne erfaringen. Mine IPA klarer seg meget godt på både fat og flasker. Noen som har noen gode og relevante erfaringer å dele? Kan valg av gjær være av stor betydning?

 

[Finn Berger]

Mulig at gjær er viktig. Jeg mener jeg har lest noe sånt. Jeg bruker wyeast 1318. Den er en av de få som anbefales spesielt, og jeg har ingen problemer med misfarging, til tross for at jeg flasker ølet, og egentlig ikke gjør noe spesielt utover å være veldig forsiktig for å unngå plasking. Men det er jeg alltid, uansett hva slags øl det er.

Aroma og smak holder seg godt, også. Ølet blir gjerne borte før det rekker å bli dårlig, dvs. at det blir ikke eldre enn maks to måneder.

 

[VenndØL]

Akkurat, jeg brukte Lallemand New England på siste batch og den ble god inntil den rustet bort... Fristende å prøve Wyeast 1318 ved neste korsvei.

 

[Finn Berger]

Akkurat, jeg brukte Lallemand New England på siste batch og den ble god inntil den rustet bort... Fristende å prøve Wyeast 1318 ved neste korsvei.

Jeg kjenner ikke den gjæren, og finner ikke ut hvor stammer fra, men i og med at det er en gjær som er valgt ut som egnet for denne øltypen, bør den ikke være årsak til problemet ditt. Det virker usannsynlig.

Men for all del: 1318 er en flott gjær som kan brukes til mye. Min favoritt til det alller meste av amerikansk og britisk ale, og Kinns husgjær til sånt bruk, også. Den har litt lav utgjæringsgrad. Den eter ikke maltotriose, og ikke absolutt all maltosen, heller, og etterlater ørlite restsødme.

Jeg bruker ikke fat, men så vidt jeg veit, skal du gå nokså grundig fram for å forsikre deg mot oksygenpåvirkning når du fyller det. Å drive ut oksygen gjennom å fylle fatet med CO2, er vanskelig, har jeg forstått, siden CO2 blander seg med gassene i lufta (nitrogen og oksygen) hele tida.

Jeg tror du skal fylle fatet med starsan, og så presse den ut med CO2. Videre skal du vel helst også sørge for at det ikke strømmer luft, men CO2, inn i gjæringskaret etter hvert som du tømmer det. Dette kan du ordne ved å lage en loop, der CO2 som presses ut av fatet, går til gjæringskaret.

Men hvordan du konkret gjør dette, må vi spørre fatspesialistene om.

 

[Oddvar Demmo]

Jeg tror du skal fylle fatet med starsan, og så presse den ut med CO2. Videre skal du vel helst også sørge for at det ikke strømmer luft, men CO2, inn i gjæringskaret etter hvert som du tømmer det. Dette kan du ordne ved å lage en loop, der CO2 som presses ut av fatet, går til gjæringskaret.

Men hvordan du konkret gjør dette, må vi spørre fatspesialistene om.

Noen spanderer en gass inn kobling på gjærkaret og slik etterfyller co2

 

[Botnen]

Scott Janish hevder umaltede korn har mye mangan (er det riktig oversatt?) som speeder opp oksideringsprosessen. Samt enkelte humler å re-pitching av gjær kan også gi uønskede mengder mangan. Han bekjemper dette med bla. Mash hopping og gelatin i neipa

 

[CorgiStyle]

Akkurat, jeg brukte Lallemand New England på siste batch og den ble god inntil den rustet bort... Fristende å prøve Wyeast 1318 ved neste korsvei.

Har snubla over samme greia faktisk!
Brygga en neipa som jeg kjenner godt, og som jeg har brygga 5-6 ganger med 1318 etter at jeg hadde fått tuna inn oppskriften skikkelig.
Grunnet litt liten tid til starter ble jeg sist snakka inn på tørrgjær av maltpusheren her i byen, og tenkte skitt au, vi prøver. Om det funker, er det jo mye enklere....

Alt annet likt som alle de andre gangene. Derimot endte jeg denne gang opp med noe halvgjennomsiktig søl, hvor jeg tidligere har laga appelsinjuice. Humleprofilen er også vesentlig svakere, og fargen har som du sier revna fullstendig.
Ikke nevneverdig smak/aroma av oksidasjon, men rett og slett litt kjip...

Primærgjæringen gikk veldig mye fortere denne gangen enn hva jeg var vant med, så første tørrhumle kom nok i litt seint med tanke på biotransformasjon, men jeg tviler sterkt på at det er hele forklaringen.
Jeg skal teste en gang til med splitt batch hvor jeg gjærer med de to forskjellige parallelt for å se....

 

[VenndØL]

Det blir spennende å høre resultatet. Kanskje gå for fersk gjær neste gang!

 

[msevland]

Ved første øyekast er det vel fire områder som kan skape trøbbel
Gjæren - og siden CorgiStyle rapporterer det samme, har den rykket opp i sannsynlighet.
Humla - kan tilføre O2
Hotsside airation - dvs at O2 binder seg i proteiner under kok, og løses opp sent i gjæringen.
Tapping - hvor prosess ved å presse ut starsan og kjøre co2 i loop tilbake i gjæringskaret trolig er det sikreste.

Holder en knapp på gjæren