Tråden for dumme spørsmål.

[erikraude]

@1Morten og @erikraude takk for interessante svar. Det med fat har mange sider.

Det jeg gjør nå er kanskje mer evolusjon enn revolusjon. Jeg tester lagring i noen måneder på eikekuber for å se hva det evt tilfører. Det er jo et eksperiment, og jeg er veldig glad i å teste ting. Dersom det fungerer, så har jeg noe som er lettere å håndtere enn et eikefat. Jeg er klar over at det ikke er det samme, men det er egentlig ikke spørsmålet eller målet, for jeg vet ikke eksakt hva fatlagring på eikefat innebærer smaksmessig. Jeg har googlet en hel masse og har funnet mye informasjon om fatlagring og surøl, som ikke er det jeg er ute etter. Kanskje er eikekuber nettopp det jeg ønsker? Nå skal det testes. Men det er det også ganske lite informasjon om når jeg søker, så derfor spør jeg her.

Når det gjelder voksing, så har jeg funnet en del om det, og ulempen der er at man ikke får eikepreget. Voksen sperrer for det meste. Dessuten er jo de små åpningene i en eiketønne noe som gir utfordring for rengjøring og inspeksjon. Dette er også grunner til at jeg forsøker noe jeg vil ha mer kontroll over først.

Fortsatt tar jeg imot tips om bruk av eikekuber. Planen er at mitt første brygg i år blir en baltisk porter som skal rett på lagring med eik og så blandes i ulike blandingsforhold med et tilsvarende brygg om noen måneder og flaskes.

Om resultatene etterhvert skulle peke meg i den retningen, så blir det kanskje eiketønne senere.

Jeg har tidligere laga en wee heavy med eikeflis. Det ga et veldig annet eikepreg enn tønna gir, men det var godt. Problemet med det var at det var vrient tidsmessig. Eikepreget holder seg ganske dårlig, så først var det alt for mye, så (etter et par måneder på flaske) var det perfekt, og så blei det mindre og mindre. Men det var veldig godt når det var akkurat passe.

 

[1Morten]

@FinnBerger. Enig der. Har smakt grelle ting med eik rundt om [emoji51] Virker som om noen bare slenger det på eik uten å tenke på hvilke smaker som skal komplimenteres i ølet.

@Sarge Det vanlige er å kun vokse toppen, så da får du greit med oksidering fra resten [emoji1417]

 

[Monsterkokk]

Hei!

Jeg og en kompis skal begynne med ølbrygging. Kikker litt på ekstraktbrygging og ser at en del/mesteparten krever at man tilsetter druesukker for og få ønsket alkoholprosent. Kikker etter større poser med druesukker da jeg mener at de mindre posene har en altfor høy prislapp. Eneste store posen jeg har kommer borti er den ifra felleskjøpet. (Druesukker 25 kg | Felleskjøpet) Er dette rent druesukker? Noen som har erfaringer? Er det ikke bekymringsverdig at produktet går under kategorien (Startsiden / Husdyr / Svin / Purker / Tilskuddsfôr / Mineral- og vitamintilskudd)? På forhånd takk.

 

[Jørgen O]

Jeg vil anbefale dere å droppe druesukker og heller gå for maltekstrakt. (Og skal dere bruke sukker, kan dere like gjerne bruke vanlig farin.)

Velkommen til en flott hobby og et fantastisk miljø!

 

[Finn Berger]

Hei!

Jeg og en kompis skal begynne med ølbrygging. Kikker litt på ekstraktbrygging og ser at en del/mesteparten krever at man tilsetter druesukker for og få ønsket alkoholprosent. Kikker etter større poser med druesukker da jeg mener at de mindre posene har en altfor høy prislapp. Eneste store posen jeg har kommer borti er den ifra felleskjøpet. (Druesukker 25 kg | Felleskjøpet) Er dette rent druesukker? Noen som har erfaringer? Er det ikke bekymringsverdig at produktet går under kategorien (Startsiden / Husdyr / Svin / Purker / Tilskuddsfôr / Mineral- og vitamintilskudd)? På forhånd takk.

Enig med @Jørgen O .

Jeg synes ellers dere etter hvert bør gå opp et hakk fra de aller enkleste måtene å lage øl på om dere vil ha godt øl. Et godt alternativ er å bruke maltekstrakt i stedet for å meske basismaltet - som utgjør det meste av det som skal gjæres - og så trekke spesialmaltet (omtrent som å trekke te). Da kan dere brygge omtrent hva som helst på en ganske enkel måte.

Boka Brewing Classic Styles gir en innføring i denne bryggemetoden, og gir oppskrifter på øl av de aller fleste klassiske øltypene brygget etter den. Teksten til hver oppskrift er dessuten en liten innføring i de ulike øltypene; kunnskap enhver ølbrygger/ølinteressert vil ha mye glede av. (Den gir også alternativer for brygging med bare malt, så den er like nyttig om man ikke går for maltekstrakt-brygging.) Den er en av de bøkene jeg virkelig vil anbefale folk som gir seg i kast med brygging å anskaffe. Jeg har hatt veldig mye glede av den - og bruker den stadig.

 

[Monsterkokk]

Hei og takk for kjapt svar. Har også vurdert å kjøpe følgende startersett for "Brew in a bag" (https://www.olbrygging.no/brygge-pakker/102326/digiboil-35-biab-startpakke-alt-du-trenger-for-å-komme-i-gang) ifra ølbrygging.no, (Er det da like så greit og kjøpe 65 liter varianten?). Bakgrunnen i at vi vurderer dette er vel at vi før eller senere kommer til å ta steget opp til allgrain brygging uansett og siden prisgapet ikke er større en det er føler vi at det er like greit og kjøpe allgrain sett med det samme.
Samtidig ser jeg at anbefaler og ikke bruke digiboil for brew in a bag i følgende tråd på reddit.(Kegland Digiboil : Homebrewing) Hva er grunnen til dette?

 

[Jørgen O]

@Monsterkokk, husk uansett å melde dere inn i Norbrygg, så får dere ikke bare rabatter hos bryggebutikkene men også mulighet til å delta på masse arrangementer og bli del av et virkelig hyggelig miljø!

Medlemskap - Norbrygg

 

[Finn Berger]

Hei og takk for kjapt svar. Har også vurdert å kjøpe følgende startersett for "Brew in a bag" (https://www.olbrygging.no/brygge-pakker/102326/digiboil-35-biab-startpakke-alt-du-trenger-for-å-komme-i-gang) ifra ølbrygging.no, (Er det da like så greit og kjøpe 65 liter varianten?). Bakgrunnen i at vi vurderer dette er vel at vi før eller senere kommer til å ta steget opp til allgrain brygging uansett og siden prisgapet ikke er større en det er føler vi at det er like greit og kjøpe allgrain sett med det samme.
Samtidig ser jeg at anbefaler og ikke bruke digiboil for brew in a bag i følgende tråd på reddit.(Kegland Digiboil : Homebrewing) Hva er grunnen til dette?

Ikke dumt, det der. I og med at den kommer med en silbunn, som vil holde meskeposen unna bunnen, tror jeg ikke det skulle by på problemer å bruke den til BIAB. Men jeg ville gjøre som du antyder, og gått for den større varianten. 35 liter vil dere fort oppleve blir akkurat litt for liten, mens 65 liter er nok til å koke doble batcher. Og sjøl om en stort sett brygger enkle (25 liter) brygg, er det kjekt å noen ganger ha den muligheten.

Dette er den typen utstyr jeg begynte med sjøl (BeerBrew 60 het den), og hadde det ikke vært for at kvaliteten var så elendig på den, hadde jeg kanskje brukt den ennå.

 

[Sarge]

@FinnBerger. Enig der. Har smakt grelle ting med eik rundt om [emoji51] Virker som om noen bare slenger det på eik uten å tenke på hvilke smaker som skal komplimenteres i ølet.

@Sarge Det vanlige er å kun vokse toppen, så da får du greit med oksidering fra resten [emoji1417]

Vokser du utsiden, da?

 

[1Morten]

Vokser du utsiden, da?

Jeg har ikke vokset selv, men det er slik jeg forstår det utsiden som vokses ja.

 

[Sarge]

Jeg har tidligere laga en wee heavy med eikeflis. Det ga et veldig annet eikepreg enn tønna gir, men det var godt. Problemet med det var at det var vrient tidsmessig. Eikepreget holder seg ganske dårlig, så først var det alt for mye, så (etter et par måneder på flaske) var det perfekt, og så blei det mindre og mindre. Men det var veldig godt når det var akkurat passe.

Interessant. Nå satser jeg på kuber istedenfor flis, og det gir mindre overflate ift masse, og etter hva jeg skjønner gir det en saktere overføring av eikepreget og rom for lenger lagring. Er spent på resultatet.

 

[Roadrune]

Det nærmer seg mitt første brygg, så de dumme spørsmålene kommer på rekke og rad her, først ut:

i oppskriften til settet mitt (allgrain APA) står det at en skal måle SG daglig på slutten av gjæringen for å se når den er ferdig, gjør folk dette, og i såfall hvordan? Kan vel ikke rote nedi der med hevert hver dag?

 

[TurboJens]

Det nærmer seg mitt første brygg, så de dumme spørsmålene kommer på rekke og rad her, først ut:

i oppskriften til settet mitt (allgrain APA) står det at en skal måle SG daglig på slutten av gjæringen for å se når den er ferdig, gjør folk dette, og i såfall hvordan? Kan vel ikke rote nedi der med hevert hver dag?

Hvis du bruker et gjæringskar med kran så slipper du å åpne lokket. Bare å tappe av det som trengs for målingen.

Jeg har en Tilt liggende i karet, som sender SG via bluetooth. Er en forholdsvis dyr løsning, iSpindel gjør tilsvarende til under halvparten av prisen. Tilt koster typisk 1500kr, og er litt knot hvis du ønsker kontinuerlig avlesning uten å gå via mobilen. Hvis man kun bruker den for å sjekke om SG er stabil fungerer den greit. iSpindel gjør stort sett samme, til halv pris (hvis du får kjøpt en ferdigbygd) men over wifi istedet.

Plaato V2 digital gjærlås Kontinuerlig måling av SG og temperatur - BryggSelv

Denne er også et kjekt verktøy, har langt bedre programvare enn Tilt, men kan jo ikke brukes hvis man gjærer under trykk.

Er fordel og ulemper med alle disse automatiserte løsningene. En fordel med disse er at du ser frengangen kjapt, ølet kan f.eks være ferdiggjæret etter noen få dager og ikke to uker som mange kit-oppskrifter går ut fra.

 

[erikraude]

Det nærmer seg mitt første brygg, så de dumme spørsmålene kommer på rekke og rad her, først ut:

i oppskriften til settet mitt (allgrain APA) står det at en skal måle SG daglig på slutten av gjæringen for å se når den er ferdig, gjør folk dette, og i såfall hvordan? Kan vel ikke rote nedi der med hevert hver dag?

Det greieste er bare å vente til du er ganske sikker på at den er ferdig og så måle et par ganger med litt tid imellom. To ganger på tre dager, for eksempel.

 

[Forvirret]

APA blir vel ofte tørrhumlet. Da tar du første måling.
Men hevert er ikke nødvendig, en desinfisert øse gjør jobben.
Vil du ikke bruke kran og heller ikke ta av lokket, så kan du bruke sprøyte
(50-100ml med en liten slangebit), og trekke opp prøven gjennom lokket.
Gummigjennomføringen i lokket behøver ikke trykkes lengre ned enn til underkant av falsen,
da er den enkel å ta bort og du får større hull for slangebiten.
Den holder som regel tett likevel.

 

[MonoBryggeriet]

Det nærmer seg mitt første brygg, så de dumme spørsmålene kommer på rekke og rad her, først ut:

i oppskriften til settet mitt (allgrain APA) står det at en skal måle SG daglig på slutten av gjæringen for å se når den er ferdig, gjør folk dette, og i såfall hvordan? Kan vel ikke rote nedi der med hevert hver dag?

Mange har tappekran på gjæringskaret sitt som gjør det enkelt å hente ut prøver. Det er imidlertid ikke nødvendig å måle SG daglig. Det er et ganske utbredt råd som sier at først når SG har vært stabil i 2-3 dager har du nådd FG. I praksis vil jo gjærlåsen din gi en god indikasjon på når gjæringen har opphørt. Men gjæren har også mer arbeid å gjøre etter at den er ferdig med å omdanne sukker til alkohol. Vi kaller dette for en diacetylrest, hvor gjæren også fortærer en del biprodukter fra gjæringsprosessen når den ikke har mere sukker å spise på. I praksis lar vi den derfor ofte stå i minst 2 dager etter at man har nådd FG. Du kan derfor godt vente til gjæringsaktiviteten i gjærlåsen er så godt som opphørt, foreta en SG måling og vente i 2 dager før du tar en ny. Måler du det samme har du nådd FG, og den har også fått seg en anbefalt diacetylrest. Har målingen sunket, venter du 2 dager til og måler igjen.

 

[Sarge]

Det nærmer seg mitt første brygg, så de dumme spørsmålene kommer på rekke og rad her, først ut:

i oppskriften til settet mitt (allgrain APA) står det at en skal måle SG daglig på slutten av gjæringen for å se når den er ferdig, gjør folk dette, og i såfall hvordan? Kan vel ikke rote nedi der med hevert hver dag?

Jeg bruker gjæringskar uten kran. I starten av bryggekarrieren brygget jeg ganske enkle ales med moderat alkohol basert på mainstream-gjær (i.e. US-05 eller S-04), og med gjæringstemperaturer mellom 16 og 20 grader. Da var det naturlig å anta en forventet gjæringstid på rundt 14 dager. Det man ønsker med å måle SG er å finne ut om den er ferdig med å gjære. Det er mange mulige indikatorer på det, og stabil SG over ca 3 dager er en av dem.

Det jeg gjorde var å måle 3 dager før dagen jeg hadde planlagt å flaske, altså rundt dag 11 dersom jeg regnet med å flaske på dag 14. Så målte jeg igjen samme dag som flasking var planlagt. Om jeg da hadde samme SG, så var gjæringen over, man kalte målingen FG, og flasking kunne gjøres. Om det var avvik, så ville jeg vente noen dager og måle igjen.

Dette er omtrent det jeg fortsatt gjør. Jeg bruker riktignok refraktometer nå for SG-målinger under gjæring, noe som gjør at jeg klarer meg med å hente ut en liten prøve med pipette. For FG og OG bruker jeg både refraktometer og hydrometer, noe jeg føler gir bedre kontroll.

Det er andre indikatorer som man også kan bruke for å bedømme om gjæringen er over. F.eks:

• Har det sluttet å boble i gjærlåsen? (upålitelig indikator for gjæring, men har det boblet konsistent under gjæringen og det har stoppet, så er det en indikator)
• Er SG nær eller under oppskriftens estimerte FG?
• Har gjæret bunnfalt og ølet blitt klart?
• For ales: Er overflaten på ølet fritt for gjær?
• Er SG stabil over 3 dager?
• Er temperaturen den samme i ølet som i rommet/skapet?

Desto flere ja, desto større sannsynlighet for at gjæringen er over. Er man usikker, så er det sjelden noe problem å la ølet stå en ekstra uke (med forbehold ift. tørrhumling og andre litt mer avanserte faktorer).

Når det gjelder diacetyl-rest, så er ikke dette vesentlig for ales (altså overgjæring). Det produseres riktignok diacetyl under gjæring av ales, men nettopp det at man venter i tre dager med stabil SG gjør at denne diacetylen "spises opp" av gjæren.
For undergjærede øl, så gjæres det kaldere, og da tar "alt" lenger tid. Her kan man lese seg opp på diacetyl-rest, som kan være nødvendig. Det er det imidlertid ikke i en APA, som altså er overgjæret. Stabil SG over 3 dager er alt du trenger.

Lykke til!

 

[Roadrune]

Her var det mange gode (og faktisk sammenfallende) svar, takk!

Da kaster jeg likegodt ut neste, nå er det oksygen jeg lurer på:

Jeg ser for meg at å riste en dunk på 20kg+ er en utfordring for de aller fleste, og i allefall for meg. Er dette: Wort Aerator set Sett for lufting av vørter - BryggSelv
et greit produkt for en nybegynner? Ren oksygen blir jo en hel del dyrere...

 

[erikraude]

Her var det mange gode (og faktisk sammenfallende) svar, takk!

Da kaster jeg likegodt ut neste, nå er det oksygen jeg lurer på:

Jeg ser for meg at å riste en dunk på 20kg+ er en utfordring for de aller fleste, og i allefall for meg. Er dette: Wort Aerator set Sett for lufting av vørter - BryggSelv
et greit produkt for en nybegynner? Ren oksygen blir jo en hel del dyrere...

400 kr mer for rein oksygen. Jeg ville gått for det.

 

[MonoBryggeriet]

Her var det mange gode (og faktisk sammenfallende) svar, takk!

Da kaster jeg likegodt ut neste, nå er det oksygen jeg lurer på:

Jeg ser for meg at å riste en dunk på 20kg+ er en utfordring for de aller fleste, og i allefall for meg. Er dette: Wort Aerator set Sett for lufting av vørter - BryggSelv
et greit produkt for en nybegynner? Ren oksygen blir jo en hel del dyrere...

Svarer like greit igjen jeg … Noen anbefaler denne typen da det er nærmest umulig å få for mye oksygen i vørten. Dersom du kommer til å brygge jevnlig i årene som kommer tror jeg imidlertid ikke at du vil angre på å investere i ren oksygen. Selv har jeg denne løsningen Oksygeneringssett Enkel regulator, med oksygen - BryggSelv.