TorfinnS
Norbrygg-medlem
Trefase for dummies.
Siden mange lurer på det med trefasesystemer og 400 volt og 230 volt tenkte jeg at jeg skulle prøve å gi en liten forklaring. Hvis man tenker seg en enfase vekselstrømsdynamo som for eksempel en sykkeldynamo. Så tenker man at den kan levere 230 volt spenning. Så tar man tre slike dynamoer og kobler disse til samme drivkilde (en turbin eller sykkelhjul) slik at de roterer med samme hastighet. I tillegg må disse tre dynamoene være dreid 120 grader etter hverandre. Dynamo nr 2 er dreid 120 grader i forhold til nr 1. Og nr 3 er 240 grader i forhold til nr 1. Da har man et synkront trefasesystem der de tre fasene roterer synkront med hverandre og med fasene forskjøvet 120 grader i forhold til hverandre.
Da har vi tre dynamoer med tilsammen 6 ledninger. Det er upraktisk og lite økonomisk å trekke frem 6 ledninger. Disse tre kan da enten kobles i stjerne kobling også kalt Y kobling, eller de kan kobles i trekantkobling også kalt D kobling. Hvis vi ser på trekantkobling først så har vi et koblingsbilde slik som vist og et IT system. Vi kobler disse 6 lederne slik at vi får tre ledninger som vi fremfører til forbrukerne. Man vil da ha 230 volt mellom alle disse fasene. Dette systemet er isolert i fra jord og kalles IT (Isolert Terra). Dette er det mest vanlige systemet i norge.
Så kan man tenke seg et alternativt koblingsbilde som vist i TN-C-S system. Her kobler man sammen de tre dynamoene i ett felles punkt. Ofte kalt stjernepunkt. Dette punktet blir også koblet til jord og får dermed en fast tilkobling til jordpotensialet og kalles derfor nøytral eller N punkt. Da får man 4 ledere som føres frem til forbruker, fase 1, 2, 3 og N. I tillegg har hver forbruker (bygning) sin egen jording og jordelektrode slik at da får man fem ledere som føres frem internt i bygninger. I et slikt system kan man ta ut 230 volt mellom N og en av de andre fasene slik som til vanlige lys og stikk i bygninger. I tillegg får vi 400 volt mellom de tre fasene. Fordelen med et slikt system er at ved å utvide med en leder ekstra (N leder) kan overføre 1,73 ganger mer effekt kontra et IT system på samme ledningstykkelse. Så kan man spørre seg hvor kommer så de 400 voltene i fra? Vi hadde jo bare 230 volts dynamoer. Det kommer av at de tre fasene er faseforskjøvet 120 grader. Når man da legger sammen disse to 230 volt spenningene der den ene er faseforskjøvet 120 grader så får man 400 volt.
Siden mange lurer på det med trefasesystemer og 400 volt og 230 volt tenkte jeg at jeg skulle prøve å gi en liten forklaring. Hvis man tenker seg en enfase vekselstrømsdynamo som for eksempel en sykkeldynamo. Så tenker man at den kan levere 230 volt spenning. Så tar man tre slike dynamoer og kobler disse til samme drivkilde (en turbin eller sykkelhjul) slik at de roterer med samme hastighet. I tillegg må disse tre dynamoene være dreid 120 grader etter hverandre. Dynamo nr 2 er dreid 120 grader i forhold til nr 1. Og nr 3 er 240 grader i forhold til nr 1. Da har man et synkront trefasesystem der de tre fasene roterer synkront med hverandre og med fasene forskjøvet 120 grader i forhold til hverandre.
Da har vi tre dynamoer med tilsammen 6 ledninger. Det er upraktisk og lite økonomisk å trekke frem 6 ledninger. Disse tre kan da enten kobles i stjerne kobling også kalt Y kobling, eller de kan kobles i trekantkobling også kalt D kobling. Hvis vi ser på trekantkobling først så har vi et koblingsbilde slik som vist og et IT system. Vi kobler disse 6 lederne slik at vi får tre ledninger som vi fremfører til forbrukerne. Man vil da ha 230 volt mellom alle disse fasene. Dette systemet er isolert i fra jord og kalles IT (Isolert Terra). Dette er det mest vanlige systemet i norge.
Så kan man tenke seg et alternativt koblingsbilde som vist i TN-C-S system. Her kobler man sammen de tre dynamoene i ett felles punkt. Ofte kalt stjernepunkt. Dette punktet blir også koblet til jord og får dermed en fast tilkobling til jordpotensialet og kalles derfor nøytral eller N punkt. Da får man 4 ledere som føres frem til forbruker, fase 1, 2, 3 og N. I tillegg har hver forbruker (bygning) sin egen jording og jordelektrode slik at da får man fem ledere som føres frem internt i bygninger. I et slikt system kan man ta ut 230 volt mellom N og en av de andre fasene slik som til vanlige lys og stikk i bygninger. I tillegg får vi 400 volt mellom de tre fasene. Fordelen med et slikt system er at ved å utvide med en leder ekstra (N leder) kan overføre 1,73 ganger mer effekt kontra et IT system på samme ledningstykkelse. Så kan man spørre seg hvor kommer så de 400 voltene i fra? Vi hadde jo bare 230 volts dynamoer. Det kommer av at de tre fasene er faseforskjøvet 120 grader. Når man da legger sammen disse to 230 volt spenningene der den ene er faseforskjøvet 120 grader så får man 400 volt.
Sist redigert:
