"Pils" med Oslokveik

Stikkaren

Norbrygg-medlem
Da kommer jeg ikke utenom å måtte prøve en pilsneroppskrift og gjære med Oslo fra Bootleg Biology.
Er spent på hvor lageraktig smak man kan få med denne. Mulig denne kan bli en favoritt når man trenger å brygge noe for industripilsdrikkere litt kjapt.

Oppskriften er Weyermann sin egen oppskrift på Böhmisches Pilsner.

96% Bohemian floormalted pilsnermalt
2% Carabohemian
2% syremalt

Meskeskjema:
50 grader i 20 min, 63 grader i 40 min, 68 grader i 5 min og 72 grader i 20 min.

Saaz til 35 IBU

Kok i 90 min.

Gjæres på 35 grader med Oslo kveik til ferdig, anslagsvis 3-4 døgn.

Fortsettelse følger.
 
Har brukt Kveik på lav temperatur med hell på flere lyse øl. Sitter nå med en Norsk IPA som ble gjæret på 22 grader.
Tror du kan droppe det meskesteget på 50 grader...
 
Har aldri brydd meg med det 50 graders steget før men tenkte følge Weyermanns oppskrift slavisk, om enn noe knotete.

Har brygga flere typer øl med Gjerneskveik tidligere som har blitt meget gode. Ble veldig gira på å teste Oslo, da det er flere som etter sigende har fått gode øl ala lager med den.
 
Har aldri brydd meg med det 50 graders steget før men tenkte følge Weyermanns oppskrift slavisk, om enn noe knotete.

Har brygga flere typer øl med Gjerneskveik tidligere som har blitt meget gode. Ble veldig gira på å teste Oslo, da det er flere som etter sigende har fått gode øl ala lager med den.
Noen som vet utgjæringen på Oslo? Jeg har fått den i hus, og tenkte å kjøre en splitt mot wlp850.
 
Noen som vet utgjæringen på Oslo? Jeg har fått den i hus, og tenkte å kjøre en splitt mot wlp850.

Husker ikkje kva me fekk. Men eg brukte lite gjær. Synest den har forandret seg stort etter tapping. Ikkje til det bedre.....


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Skal flaske en lys øl i morgen. Split batch mellom Skare og Oslo. Begge bøtter har gjæret fra 1.053 til 1.006. Det kan være litt off (har brukt et annet refraktometer til FG), men dette er utgjæring på 88%, noe som er mye. Mener jeg mesket den lavt (fra 63 til 67 grader), så med høyere mesketemp kan utgjæringen bli lavere.

Smakte på de bittesmå refraktometerprøvene i dag, og med alt mulig forbehold om et helt ferskt øl, så er det veldig lovende for Oslo. Den er tydelig cleanere enn Skare, som har den samme tendensen til grønne epler (acetaldehyd) på dette tidspunktet som jeg har opplevd tidligere. Nå har jeg opplevd at Skare kan bli ganske clean med lagring også, så alt er ikke avgjort.
 
Sist redigert:
Har i går og i dag tatt noen øl fra en batch jeg brygga forrige uke. 100% pilsner malt til 1.048. Ingen kok! Whirlpool med 2 gram pr liter humle (mitt tillfelle Saaz), i 30 minutt. Tappe til gjæring. Jeg har split batchet denne med Skare og Saure. Har stått med 1 bar i 6-7 dager etter tapping. Dette har blitt et utrolig godt øl allerede etter...
upload_2020-2-8_0-2-1.png
 
Da er det flasket. Ikke akkurat pils, men et lyst, lettdrikkelig øl basert på kveik (split batch mellom Skare og Oslo, med stormgjæring på 32 grader).

IMG_20200208_135810.jpg

Enkel maltbase (94% pilsmalt med kun 3% melanoidin og 3% syremalt), mesket lavt.
 
Låner tråden litt....
Har fått tak i Oslo Kveik slurry som jeg skal benytte på neste brygg (pilsner malt/saaz/OG1056), hvoe mye av slurryen bør jeg pitche pr. 20 ltr.?
Ser flere som skriver at en ikke bør overpitche. Takker for svar.
 
Etter to ukers karbonering "leder" Oslo klart foran Skare på nøytralitet. Lovende kandidat til å bli "min" standardgjær til lyse, relativt nøytrale øl.
 
Etter to ukers karbonering "leder" Oslo klart foran Skare på nøytralitet. Lovende kandidat til å bli "min" standardgjær til lyse, relativt nøytrale øl.

Spent på korleis det blir med haldbarheita til lagerøl gjæra med kveik. Mitt eine forsøk med kveit tålte ikkje lang lagring. Dette er for så vidt også same som andre bryggarar lokalt har erfart, men dei har då stort sett anten laga råøl eller berre gitt vørteren eit oppkok utan humle. Dei brukar sile vørteren gjennom humle lagt i sil.
 
Spent på korleis det blir med haldbarheita til lagerøl gjæra med kveik. Mitt eine forsøk med kveit tålte ikkje lang lagring. Dette er for så vidt også same som andre bryggarar lokalt har erfart, men dei har då stort sett anten laga råøl eller berre gitt vørteren eit oppkok utan humle. Dei brukar sile vørteren gjennom humle lagt i sil.
Det er jo ikke undergjæret, så det blir jo ikke lagerøl, uansett. I fjor laget jeg omtrent samme oppskrift, og da brukte ølet over to måneder på å bli bra. Den gangen split-batchet jeg Gjernes og Skare. Det som var litt interessant var at Gjernes var ok i starten, men ikke nøytral, mens Skare hadde alt for mye "grønne epler". Etter to måneder smakte Gjernes omtrent det samme, mens Skare hadde blitt langt mer nøytral, med kun litt syrlighet. Nå split-batcher jeg som sagt Skare og Oslo. Allerede etter karbonering er de tydelig ulike. Folk må slutte å tenke på kveik som én gjær. Det er rapportert om nærmere 40 ulike kveikstammer, og alle har ulike egenskaper.

Jeg er uansett fornøyd om ølet er på høyden fra starten av mai og ut august.
 
Sist redigert:
Stemmer ryktet med at det er lactobacilus i Oslo-kveik?
Synes min utgave ble litt vel syrlig.
Neppe. I en del av de opprinnelige Hornindal-kveikene var det bakteriekultur, men Oslo er basert på en enkelt gjærcelle som er dyrket fram til å utgjøre den genetiske gjærstammen som er Oslo-kveik.

Jeg splitbatchet Oslo med Skare og av de to var Skare den klart syrligste, men ingen av dem ga den syrligheten man ofte forbinder med surøl eller lignende og ingen av disse skal inneholde bakterier.
 
Sist redigert:
Neppe. I en del av de opprinnelige Hornindal-kveikene var det bakteriekultur, men Oslo er basert på en enkelt gjærcelle som er dyrket fram til å utgjøre den genetiske gjærstammen som er Oslo-kveik.

Jeg splitbatchet Oslo med Skare og av de to var Skare den klart syrligste, men ingen av dem ga den syrligheten man ofte forbinder med surøl eller lignende og ingen av disse skal inneholde bakterier.

Godt å høre - ble et øyeblikk noe bekymret.
Målte Ph i kveiken nå, og den ligger på ca 4.3
 
Ethvert hjemmebryggeri har milliarder av lacto-bakterier svirrende rundt i luften, siden maltet er dekket av disse krabatene. Lactobacillicus tåler vel uansett ikke stort over 10-12 i IBU, så for de fleste er det uproblematisk om den forviller seg ned i gjæringskaret.
 
Tilbake
Topp