Brygging med kveik - erfaringer?

[Kloakk]

Hei!

Da er dagen straks kommet for første kveikbrygg. Har 1 pose tørket Oslokveik som jeg anskaffet på FB-siden for kjøp og salg av kveik.

Brygget er en 23l vienna lager-ish sak med estimert OG 1050. Skal jeg bare kaste posen med kveik rett i gjæringskaret på 30c eller bør man rehydrere/sette starter?

Det kommer vel litt ann på hvor mye som er i posen Jeg har lest om flere som underpitcher Oslo, men har ingen erfaring sjøl, faktisk så har jeg en Vienna sak selv som skal fates i dag, første brygg med Oslo, så skal skylle gjærkaken og både tørke og spare på slurry. Jeg kommer i første omgang til å pitche Oslo som en hvilken som helst annen ale gjær på første forsøk når den er tørket, men ingen starter eller rehydrering

 

[Rikard]

Det kommer vel litt ann på hvor mye som er i posen Jeg har lest om flere som underpitcher Oslo, men har ingen erfaring sjøl, faktisk så har jeg en Vienna sak selv som skal fates i dag, første brygg med Oslo, så skal skylle gjærkaken og både tørke og spare på slurry. Jeg kommer i første omgang til å pitche Oslo som en hvilken som helst annen ale gjær på første forsøk når den er tørket, men ingen starter eller rehydrering

Tenkte å gjøre akkurat som deg. Kommer vel da til å ha tilnærmet evig med Oslo-kveik i frysen etter 1 gjærkake.

Prøver meg på å bare bruke kveiken i tørket tilstand rett i vørter, får veie den før pitching.

Hvor lenge og på hvilken temp gjæret du?

 

[Kloakk]

Tenkte å gjøre akkurat som deg. Kommer vel da til å ha tilnærmet evig med Oslo-kveik i frysen etter 1 gjærkake.

Prøver meg på å bare bruke kveiken i tørket tilstand rett i vørter, får veie den før pitching.

Hvor lenge og på hvilken temp gjæret du?

Jeg hadde fersk gjær, men omtrent all kveik jeg har lest om er bare å pitche tørr så tror ikke det er noe annerledes med Oslo, jeg hadde 30 hele veien og i dag har den stått 1 uke, men stått stille i 3 dager så kunne kanskje tatt den tidligere, men tenkte at noen dager ekstra ikke tok skade og det kom andre ting jeg måtte ta tak i

Edit: Jeg tror nok jeg blir å bruke litt av gjærkaka til å sette en passe stor starter for så å tørke denne, jeg tror ikke det er noe problem å tørke kaka direkte og bruke den, men det er noe med å ikke bruke gjær som allerede har tomme lagre osv. Så jeg tenker at å sette en starter for så å tørke til å bruke i brygg vil bære lurt, men hvor mye det betyr har jeg ingen peiling på.

 

[Kloakk]

Tenkte å gjøre akkurat som deg. Kommer vel da til å ha tilnærmet evig med Oslo-kveik i frysen etter 1 gjærkake.

Prøver meg på å bare bruke kveiken i tørket tilstand rett i vørter, får veie den før pitching.

Hvor lenge og på hvilken temp gjæret du?

En liten oppdatering på første brygg med Oslo. Den landet på antatt FG (1.006), OG var 1.041 så en utgjæring på 84,9% (mesket på 64°C), så alt vell så langt.

Syns også den bunnfeller godt etter bare 1 uke, 3 dager uten endre SG, klarere enn de fleste ølene mine under overføring til fat og desidert klareste som er gjæret på 30°C.

Til slutt, Oslo er absolutt "ren", FG prøven smakte fortreffelig og jeg ser frem til å fylle glasset om 1 ukes tid. Nå står det ca 1,5 liter slurry på siste steg av skylling før det puttes over på rør og labflaske

Så ren i smaken som denne var lurer jeg virkelig på hvordan neste brygg ("pils" med Lutra) blir

 

[Kloakk]

Nok en oppdatering, men denne gang Skare, jeg har nå brygget 3 øl med skare, først ut var en Foreign Extra Stout, siden det ølet er hva det er merker jeg ikke noe til Skare utenom den gode jobben den gjør.

Så det var det mørke ølet, selvfølgelig måtte den også settes på prøve i mitt lyseste øl, nemlig en cream ale, nærmere bestemt cream of three Crops cream ale av selveste BierMuncher, her kan jeg merke at skare ikke er så nøytral som US-05.

Cream alen min pleier å ha et passe tydelig innslag av all den flakede maisen som er i gristen, den er ikke tilstedet nå, men det betyr på ingen måte at Skare gir et negativt innslag, men heller et annerledes ett.

Det som pleide være et tydelig innslag av mais er nå byttet ut med en avrundet, behagelig og forfriskende tone av sitrus, og heldigvis, for meg, på den sure siden og ikke den søte, det er samme cream ale, men med en liten "limebåt" flytende i ølet.

Jeg vil gå så langt som å si at Skare er lett å bli glad i, man må selvfølgelig bli kjent før man kan bli glad i hverandre, men jeg er sikker på at vi kommer til å få et godt og langvarig forhold sammen

Nå tror ikke jeg på "den ene" så jeg er veldig klar for å se hva Oslo og Lutra kan by på, men jeg ville ikke bli overrasket om det blir "flerkoneri" i dette huset.

Nuvel, Cream Ale med "lime".



Edit: Må legge til at den sto 5 dager i gjæringskaret og 10 dager på fat før jeg testet den.

 

[Kloakk]

Oppdatering på "Oslokveik", satt en 2 liter starter i går rundt 15 tia. Tilsatt et tynt flak skylt, tørka og fryst slurry på størrelse med et kronestykke. Lot den stå på røreren til jeg la meg rett før midnatt. I dags er det slik ut:



Så da bekrefter det i alle fall hva jeg har lest, at det ikke er noe problem å verken tørke eller fryse den. Jeg kommer nok til å pitche rett fra fryseren ved neste brygg med Oslo, men blir i første omgang å bruke 1g/l for å se hvordan det fungerer.

 

[Sarge]

Så da bekrefter det i alle fall hva jeg har lest, at det ikke er noe problem å verken tørke eller fryse den. Jeg kommer nok til å pitche rett fra fryseren ved neste brygg med Oslo, men blir i første omgang å bruke 1g/l for å se hvordan det fungerer.

Hold oss oppdatert etterhvert. Jeg er av den oppfatning at ikke alle kveiker skal underpitches, men det er spennende å høre hva som skjer med Oslo. Selv om den er i live, så er det ikke sikker smaken blir like nøytral om den underpitches.

 

[Kloakk]

Hold oss oppdatert etterhvert. Jeg er av den oppfatning at ikke alle kveiker skal underpitches, men det er spennende å høre hva som skjer med Oslo. Selv om den er i live, så er det ikke sikker smaken blir like nøytral om den underpitches.

Som jeg skrev over så er planen å bruke 1 gram tørka pr. liter, så blir ingen underpitch neste gang jeg bruker den, men det kommer etterhvert. Såvidt jeg har fått med meg er det 3 typer gjær arter i Oslo:

Saccharomyces bayanus - Overgjæret
Saccharomyces pastorianus - Undergjæret
Saccharomyces uvarum - Undergjæret

Med det i tankene så blir det ikke underpitch nå, det er egentlig ikke et problem for meg å bruke normal pitchrate, men å kunne høste hele gjærkaken, tørke og fryse vil absolutt gjør ting enklere for meg.

Med små barn dukker det til stadighet opp uante situasjoner og da er det leit når enten a.) En starter blir stående alt for lenge, både på rører og i kjøleskap og b.) dukker opp en uventet bryggedag og ingen starter er klar.

Spørsmålet blir jo hvor lavt man kan gå på pitchrate for å få nye celler og ikke slitne celler, så det skal absolutt testes fortløpende, først dog skal OYL-071(Lutra) brukes i en "pils", samme prosedyre. Sjekke om den kan topphøstes og/eller bunnhøstes, skylles og tørkes

 

[Sarge]

Første gang jeg har hørt det er mer enn 1 gjærstamme i Oslo-kveik. Hvor har du det med 3 stammer fra?

 

[Steinar Huneide]

Saccharomyces pastorianus

Jeg flirer litt av denne, hver gang. Hver eneste gang. Hvem navnga denne? Kanskje det står i Codex Vaticanus?

 

[Kloakk]

Første gang jeg har hørt det er mer enn 1 gjærstamme i Oslo-kveik. Hvor har du det med 3 stammer fra?

Fra Bootleg Biology sine sider

 

[Sarge]

Fra Bootleg Biology sine sider

Jeg har alltid lest (fra flere kilder) at Oslo er dyrket fram fra en enkelt gjærcelle, og således har kun en genetisk stamme. Jeg ser de lister de ulike navnene for genetiske undergrupper, men kaller det også en monokultur. Det er forvirrende. Genetisk sett er det også sånn at kveik tilhører samme gruppe.

Referanse:
A family tree for kveik

 

[Kloakk]

Jeg har alltid lest (fra flere kilder) at Oslo er dyrket fram fra en enkelt gjærcelle, og således har kun en genetisk stamme. Jeg ser de lister de ulike navnene for genetiske undergrupper, men kaller det også en monokultur. Det er forvirrende. Genetisk sett er det også sånn at kveik tilhører samme gruppe.

Referanse:
A family tree for kveik

Ja det kan man jo spørre seg om, jeg aner ikke hvorfor det står monoculture om det er 3 forskjellige typer, og jeg har hørt det samme som deg, altså at Oslo var en isolert type, men hvorfor liste opp 3

Kanskje noen med mer innsikt kan komme på banen?

 

[erikraude]

Jeg flirer litt av denne, hver gang. Hver eneste gang. Hvem navnga denne? Kanskje det står i Codex Vaticanus?

Min neste lager skal hete Korgutten.

 

[espandre]

Ja det kan man jo spørre seg om, jeg aner ikke hvorfor det står monoculture om det er 3 forskjellige typer, og jeg har hørt det samme som deg, altså at Oslo var en isolert type, men hvorfor liste opp 3

Kanskje noen med mer innsikt kan komme på banen?

Det er en hybridstamme, altså en monokultur som har oppstått ved at det er dannet en hybrid mellom S. bayanus, S. uvarum, og S. pastorianus. Dette er samme tilfelle som S. pastorianus, som er en hybrid mellom S. cerevisiae og S. eubayanus.

 

[Kloakk]

Det er en hybridstamme, altså en monokultur som har oppstått ved at det er dannet en hybrid mellom S. bayanus, S. uvarum, og S. pastorianus. Dette er samme tilfelle som S. pastorianus, som er en hybrid mellom S. cerevisiae og S. eubayanus.

Mange takk for svar Svært spennende tema dette, hvordan foregår dette? Altså hvordan oppstår hybrider?

 

[Kloakk]

Min neste lager skal hete Korgutten.

.........

 

[espandre]

Hybridisering kan skje naturlig eller kunstig. De naturlige hybridiseringene skjer spontant, mens de kunstige fremkalles ved f. eks. kryssning av to kompatible arter / raser. Eksempler på dette er måten ulike grønnsaker er dyrket frem ved å krysse arter / raser for å velge ut for ulike karakteristikker, eller hvordan ulike raser av hunder har blitt produsert. Et annet eksempel er at muldyr er en hybrid (kryssning) mellom eselhingster og hestehopper.

For gjær kan kan du lese mer her.

 

[Kloakk]

Hybridisering kan skje naturlig eller kunstig. De naturlige hybridiseringene skjer spontant, mens de kunstige fremkalles ved f. eks. kryssning av to kompatible arter / raser. Eksempler på dette er måten ulike grønnsaker er dyrket frem ved å krysse arter / raser for å velge ut for ulike karakteristikker, eller hvordan ulike raser av hunder har blitt produsert. Et annet eksempel er at muldyr er en hybrid (kryssning) mellom eselhingster og hestehopper.

For gjær kan kan du lese mer her.

Mange takk igjen, så da er altså s.pastorianus hybriden og de 2 andre foreldrene. Da gir det mening, skal lese meg opp, fant endel gode sider når jeg bare fant ut at gjær også kan formere seg med hverandre og at det heter hybridisation på engelsk

 

[Rikard]

Oppdatering på mitt første Oslo-kveik brygg. Satt 23l på fredag på 1.044. Hev oppi det jeg hadde av Oslo-kveik, noe som var skuffende 3,4g. Litt bekymret for underpitching, men får la det stå til. Idag kl 12 ish målte jeg SG til 1.044 fremdeles. Kl 18, fremdeles 1.044. Men nå kl 00:00 var den nede i 1.029, så det var voldsomt til stormgjæring på de 6 timene!