Teori til nytte for bryggere?

Innimellom...når jeg leser her lurer jeg på om jeg har forstått noe som helst de åra jeg har brygga..

Ok.. noe teoretisk kunnskap har jeg jo tilegna meg og W34/70 har jeg vel brukt så mye av at jeg har gjort tilstrekkelig med tabber til å ha lært meg den gjæra sin personlighet.
Det jeg vil frem til er at brygging er håndtverk...på grensa til kunsthåndtverk.

Det nytter, etter min oppfatning og erfaring simpelthen ikke å analysere ting i hjel... noe vesentlig ligger rett og slett i gefuhlen.

Sånn rent anekdotisk minner det meg om når japanerne skulle begynne å lage skotsk whisky. Den henta inn x-antall anekjente flasker fra Skottland, kjørte alle mulige lab-analyser, spektrografier osv. men ble resultatet skotsk whisky?

Noen ganger tror jeg empiri, tradisjon og håndtverk er det som skaper magien.

For all del...Jeg ser ikke ned på dem som forsøker å forstå muterne og tannhjula i dette, men handler det ikke først og fremst om håndtverk? Som en tradisjon overlevert gjennom generasjoner?
 
Innimellom...når jeg leser her lurer jeg på om jeg har forstått noe som helst de åra jeg har brygga..

Ok.. noe teoretisk kunnskap har jeg jo tilegna meg og W34/70 har jeg vel brukt så mye av at jeg har gjort tilstrekkelig med tabber til å ha lært meg den gjæra sin personlighet.
Det jeg vil frem til er at brygging er håndtverk...på grensa til kunsthåndtverk.

Det nytter, etter min oppfatning og erfaring simpelthen ikke å analysere ting i hjel... noe vesentlig ligger rett og slett i gefuhlen.

Sånn rent anekdotisk minner det meg om når japanerne skulle begynne å lage skotsk whisky. Den henta inn x-antall anekjente flasker fra Skottland, kjørte alle mulige lab-analyser, spektrografier osv. men ble resultatet skotsk whisky?

Noen ganger tror jeg empiri, tradisjon og håndtverk er det som skaper magien.

For all del...Jeg ser ikke ned på dem som forsøker å forstå muterne og tannhjula i dette, men handler det ikke først og fremst om håndtverk? Som en tradisjon overlevert gjennom generasjoner?
Dette er et interessant tema. La meg bare si kort nå jeg at ikke ser motsetningen mellom tradisjon og kunnskap - og så skal jeg froberede et grundigere innlegg:).
 
Sist redigert:
Dette kunne bli en lang diskusjon, og den kan vi gjerne ta, men ikke i denne tråden. La meg bare si at ikke ser motsetningen mellom tradisjon og kunnskap.
Det er kombinasjonen som er viktig, vel i mine øyne, ikke se seg blind på fakta og ikke la seg lure av sine egne erfaringer, for kjødet er en slibrig slange, den har sine motiver, det samme har tankene, jeg tror at det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Jeg føler jeg har vært på begge sider, analysert alt ned til molekylnivå og lest kalde vitenskapelige fakta, det gikk så langt at jeg til slutt ikke klarte å nyte ett eneste glass med hjemmebrygg fordi herr logikk tok overhånd, men å stole blindt på fru opplevelse av ølet er en slippery slope indeed.

Så min konklusjon er at balanse er veien å gå, så jeg er vel egentlig enig med dere begge.
 
Sist redigert av en moderator:
Innimellom...når jeg leser her lurer jeg på om jeg har forstått noe som helst de åra jeg har brygga..

Ok.. noe teoretisk kunnskap har jeg jo tilegna meg og W34/70 har jeg vel brukt så mye av at jeg har gjort tilstrekkelig med tabber til å ha lært meg den gjæra sin personlighet.
Det jeg vil frem til er at brygging er håndtverk...på grensa til kunsthåndtverk.

Det nytter, etter min oppfatning og erfaring simpelthen ikke å analysere ting i hjel... noe vesentlig ligger rett og slett i gefuhlen.

Sånn rent anekdotisk minner det meg om når japanerne skulle begynne å lage skotsk whisky. Den henta inn x-antall anekjente flasker fra Skottland, kjørte alle mulige lab-analyser, spektrografier osv. men ble resultatet skotsk whisky?

Noen ganger tror jeg empiri, tradisjon og håndtverk er det som skaper magien.

For all del...Jeg ser ikke ned på dem som forsøker å forstå muterne og tannhjula i dette, men handler det ikke først og fremst om håndtverk? Som en tradisjon overlevert gjennom generasjoner?
Jeg her langt på vei enig med deg utfra mitt eget ståsted. Jeg vet at jeg ikke ville klare å opprettholde interessen om jeg går for dypt Inn i teorien. Mest fordi det vil kreve for mye av meg,

Samtidig som nybegynner har det vært uhyre interessant for meg å lese nerdete tråder, litt fordi jeg har stor respekt for de som har kapasitet og ønske om å gå såpass inn i materien. Litt fordi jeg tross alt lærer noe, og så håper jeg å skjønne mer når jeg har erfart og lært noe mer. Ikke minst er jeg både takknemlig og imponert over de som tar seg tid til å dele sin kunnskap her.

Mulig det er fordi jeg er nybegynner og er klar over mine begrensinger, men jeg lar meg i liten grad stresse over ting jeg ikke forstår. Jeg håper i grunn det fortsetter slik.

Men det er lite tvil om at kunnskap gir grunnlag for å forberede prosessen, vi har bare forskjellige måter å tilegne oss kunnskap på. Vi klarer ikke alltid å overføre teoretisk kunnskap til praksis, og det samme gjelder andre veien.

Så lenge du vet du brygger godt øl gjennom kunnskap tilegnet med erfaring ser jeg ingen grunn til at du skal tvile på din kunnskap fordi andre kan mer om teorien.

Vi vil alle brygge godt øl. Så får den enkelte selv vurdere hvilken tilnærming man vil ha.

Her skal Finn gå grundig til verks, han begynner med første bokstav i alfabetet.
 
overlevert gjennom generasjoner? :)
Sånn rent anekdotisk minner det meg om når japanerne skulle begynne å lage skotsk whisky. Den henta inn x-antall anekjente flasker fra Skottland, kjørte alle mulige lab-analyser, spektrografier osv. men ble resultatet skotsk whisky?

Godt spørsmål, men resultatet ble:

Har ikke smakt noen av konkurrentene, men sliter igjen med å like mine egen øl i dag. Faktisk to ny innsatte på tapp, pils og DIPA og begge er/var ikke særlig god på de første tappinger.
Regner med det er min egen dagsform som er utslagsgivende, siden de er brygget med åtte måneders forskjell, ulik gjærstamme og innhold, men begge er like ille.
Håpet ligger i at smaken endrer seg fra dag til dag, og akkurat nå har DIPAen begynt å oppføre seg:D
 
La meg bruke ord av Victor Wooten - som riktignok snakker om musikkteori. Jeg har selv drevet med musikk i mange år, og ser at det å lage musikk, og det å brygge øl har veldig mye til felles.

"Theory only comes in if there's a problem, if I need it. Theory is a tool, and like riding in a car, the tools are in the trunk. There're not in the passenger seat, I hope I never need the tools."
 
I førvitenskapelig praksis var man henvist til å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerte, og det er jo imponerende hva man kom fram til av metoder som faktisk resulterte i øl. Men at en metode er resultatet av en sånn århundrelang prøving og feilings-prosess, er på ingen måte noen garanti for at det er den eneste eller den beste måten å gjøre noe på. Det det er en garanti for, er vel at man da får det produktet som metoden resulterer i - og hvis man er 100% fornøyd med produktet og mener at alt annet vil være noe dårligere, gir det mening å holde fast ved metoden.

Hydrometeret, som blei introdusert i 1780, er et produkt av vitenskapen - eller av "teori", om du vil. Og det - eller refraktometeret - er et hjelpemiddel neppe noen av oss vil være foruten. Det blei forøvrig ikke hilst velkommen da sønnen til en engelsk bryggerieier presenterte det for faren sin og antyda at virksomheta kunne ha nytte av dette verktøyet. Han fikk klar beskjed om hva han kunne gjøre med det, og hvor det var å foretrekke at han bega seg. På den måten demonstrerte faren en klassisk førvitenskapelig holdning.

Vi er hjemmebryggere, og altså glade amatører. "Amatør" betyr jo - som de fleste veit - "elsker". Vi drives derfor ikke av hverken nødvendighet eller pengebegjær - slik bryggerieiere gjør - men av kjærlighet til bryggekunsten og det gode øl, og står fritt til å beile til den utvalgte med de midler vi vil. Og så lenge kjærligheta blir besvart, er alt vel. Normer og regler og pekefingre har ikke noe med dette å gjøre, og vi kan velge om vi vil se faren eller sønnen i historia om hydrometeret som Helten i fortellinga. Eller begge. (Jeg er gammel nok, og har nok erfaring med sønner, til at jeg har en viss sympati for den gamle grinebiteren.)

Vitenskap er fryktelig uromantisk. Kalde, harde fakta, nådeløs vekkkutting av det som ikke holder mål, hvite laboratoriefrakker og absolutt ikke noe rom for følelser. Men forbasket nyttig - på mer enn én måte.

For det første: Om man tror noe er tilfelle, og tester det vitenskapelig, kan man i alle fall, dersom det er feil, slå fast en gang for alle at det er feil. Derimot kan du riktignok reint teoretisk aldri si at noe er bevist, men du kan komme ganske nær - nært nok til at det ville være ganske irrasjonelt å ikke stole på det. Så når du holder deg opppdatert på hva vitenskapen har kommet fram til på området ditt, kan du unngå å gjøre ting som bevislig ikke funker, og du kan velge måter å gå fram på som bygger på sikker viten om hvordan noe faktisk er. (Sjølsagt gitt at det finnes sikker viten om et bestemt fenomen, hvilket det ikke alltid gjør.)

For det andre: Ingen er så glade i å diskutere riktig og feil som glade amatører. Og da er det unektelig en fordel om man bygger diskusjonen på innsikt i hva vitenskapen har funnet ut (og sjølsagt på kunnskap om hva den ikke har funnet ut), og på respekt for dette som et prinsipp. Det gjør diskusjonene fruktbare, og det blir mindre sannsynlig at de ender i ukvemsord og håndgemeng.

For det tredje: Jo mer sikker kunnskap du har, jo mer kreativ har du forutsetninger for å være - eller det er i det minste bedre sjanser for at kreativiteten din produserer noe.

Jeg mener ikke at folk må eller bør sette seg inn i den vitenskapelige kunnskapen som finnes om de prosessene vi lager øl ved hjelp av. Derimot mener jeg at alle vil ha glede og nytte av å gjøre det. Og musikeren som Vladimir refererer til, hadde jo gjort det; han hadde verktøyene tilgjengelig hvis han skulle trenge dem. Det er egentlig nokså sjølsagt, det han sier. Jeg har f.eks. mye rart liggende som jeg sjelden bruker, f.eks. et stegbor. Jeg har ikke brukt det så mange ganger, men de gangene jeg har brukt det, har det vært veldig kjekt å ha det.

Kjekt å ha, altså - jeg får sikkert bruk for det en vakker dag. Og om jeg ikke skulle få bruk for det, så har det likevel en egenverdi. Jeg liker å forstå hvordan ting henger sammen.

Jeg mener ikke å underkjenne verdien av tradisjon, håndlag (den kunnskapen som sitter i henda), intuisjon, kreativitet, praktisk erfaring. Men det er da ikke dumt å kunne vurdere det du kommer fram til ved hjelp av det, ved å sjekke hvordan det står seg mot det vi har av vitenskapsbasert viten? Jeg synes det beste må være å være åpen for at ulike tilnærmingsmåter ikke står i motsetning til hverandre, men kan utfylle hverandre.

Hvorvidt brygging er kunst, er en diskusjon jeg ikke skal gi meg inn i. Da må man diskutere hva kunst er, og det finnes det i alle fall ikke noen fasit på. Men at det kan være elementer av kreativitet involvert i brygginga, synes jeg er nokså åpenbart. Likevel; det brygging uansett må være, er håndverk. Og håndverkeren er en person som kombinerer alle tilgjengelige former for kunnskap som er relevant for arbeidet i arbeidet, og som kan se på produktet og si at det er hans nettopp fordi han har lagt ned alle de ferdighetene og all den kunnskapen han har, i det. Og da synes jeg det ville være rart å ikke ville ha breiest mulig kunnskap og erfaring.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp