Søkeresultater

Burton gjær kan lage litt svovellukt under gjæring, det forsvinner med lagring. Den kan også ta av voldsomt ved stormgjæringen. Anbefaler å ha lokket løst på karet til det har roet seg. Har brukt den mye og aldri hatt problemer med utgjæring.

Tradisjonell Belgisk trippel trenger lagring. Trippel IPA er vel bare en IPA med litt morsom gjær?

Mange norske mikrobryggeri som lager gode Wit, Saison og Blonde. Men, problemet med tripel og også quadruppel, er at mikrobryggeriene ikke har mulighet til å lagre de i 6 måneder til et år før de slippes. Det overlates til kundene, og da kjøper folk de og drikker uferdig øl. Har selv laget...

Har smakt mye snadder fra Hubertus. http://hubertusbryggeri.no/utsalsstader/

Det er en støpejernsplate, keramiske har glass på toppen. Er nok kortslutning i elementet. Kast. Edit: 0,2V vil du ikke merke. Tror ikke du har målt det som du får støt av. Målte du ac eller dc?

De er beregnet på å kokes i. Har brukt min på kokeplate sikkert 20 ganger uten problem. I laboratorier benyttes gjerne gassbluss. De konsentrerer varmen mye mer på ett punkt og burde gi ennå større fare for sprekk. Har nok vært en produksjonsfeil.

Ser de boksene koster 10USD for fire. Pris for en slik boks importert til Norge blir sikkert mer enn 3 flasker vørterøl. Begge gir en liter vørter med OG 1.040. Så jeg tviler på at noen gidder å ta inn dette.

Hva er OG på vørterøl? Produktet det linkes til må tynnes ut. Greit nok hvis du tar sjangsen på å bruke vann fra springen direkte. Koker du derimot vannet først er hele poenget borte.

99 grader ved kok høres ut som dårlig kalibrering ja. Vørter koker vanligvis ved 102 til 104 grader (avhengig av OG)

Det stemmer. Mesteparten av kjølesløyfen er inne i frysedelen, derfor blir den delen kaldere. Styrer du f.ex kjøleskap delen til 18 grader, vil neppe frysedelen komme under null. Noen skap har to kompressorer eller kompressor kun i fryseren og en varmeveksler mellom kjøl/frys. Men disse vil...

Tror ikke noen har brukt bremserør. De har veldig tykke vegger og liten innerdiameter. 8mm drivstoffrør fra biltema er derimot mye brukt.

Aroma fordamper, så for lang tid er ikke vits. Hva med halvparten på dag 4 og resten på dag 10 ev. ved coldcrash gjerne over f.ex 4 dager.

Enig med Miguel. CaSO4 er et must. Fremhever humlesmaken og demper skarphet og såpesmak. Mer enn 10g/l tørrhumle syns jeg gir for mye plante/gressmak. Pøs heller på med 0 min humle og la trub være igjen i gryta. Humle-te fra presskanne ved flasking/fating er også en mulighet.

Ikke akkurat det samme men lagde en wit med 40% flaket hvete uten noe risskall eller denslags. Hadde ingen problemer. Mener å ha lest at du ikke må la temperaturen falle for mye før du er ferdig å skylle. Da kan mesken stivne og bli omtrent som kald grøt.

Det burde fungere utmerket. Hvis du tapper ved å la det renne ned i et gjæringskar, uten å bruke pumpe, så etterfyller du skyllevann slik at nivået i mesken er konstant. Du bør ha kontroll på vannmengden slik at mesken til slutt tappes tørr.

Du har en mesketykkelse på 1.6 l/kg. Det er kanskje litt tykt, men bør ikke lage så dårlig effektivitet. Du kan prøve å øke mesketiden til 90 min. Jod test er også lurt. Du kan fint øke utmesk temp til 77. Det kan hjelpe. Men, jeg ville først og fremst forsøkt å gjøre noe med dødvolumet.

Mange gode tips her: https://byo.com/brown-ale Men en typisk brown ale trenger sjokolademalt. De maltsortene du har listet opp vil ikke gi nok farge og smak til at det blir en brown ale. Med det du har tilgjengelig er kanskje en amerikansk pale ale lettest. Du kan alltids humle litt mindre...

Tja.... En transistor er også en halvleder og vil kunne kortslutte ved for høy strøm. Begge er avhengige av en tilpasset spenning og strømbegrensende motstand i kretsen.

Ok motstanden er ikke null men tilnærmet null, så strømmen er for det meste begrenset av strømkildens indre motstand. Om den brenner er avhengig av hvor høy strømmen blir og om strømkilden ryker først. Hvis leden ryker, kortslutter den vanligvis og strømmen øker ennå mer. Noe som igjen øker...

En led har et fast spenningsfall på mellom 1 og 3V avhengig av type. Den har null motstand i en retning og leder ikke strøm i motsatt retning. For at en led ikke skal brenne opp må den ha en seriemotstand som dimensjoneres slik at den begrenser strømmen til passelig mengde (milli)A for den...