De gangene gjæringen har stoppet opp for meg har den kommer igang igjen ved litt omrøring. Ergo har jeg gått ut fra at den har «kompaktert» seg på bunnen av gjæringskaret og hadde lite å jobbe med.
Bruker et Fluke 64 Max. Emmissiviteten kan legges inn avhengig av materialet. Men jeg har ennå ikke klart å finne ut hva jeg kan bruke det til i brygginga. Og det var ikke til det formålet det ble kjøpt inn heller. Men til ovnsmåling.
Men for et vel et år siden fant jeg ut at det funket fint til...
Å nå. I mitt oppsett er det nok vann i en batch til både mesking og skylling. Kanskje du kunne vurdere en større vanntank. Det kan bli rimeligere ( og mere pålitelig) enn en automatisert løsning.
Jeg bruker IR i min steinovn. Der fungerer det utmerket til å måle temperaturen på steinflata. Men alt som er sagt om reflekterende overflate og «innvendig» temperatur i tråden er riktig. Prøvde å måle overflatetemperaturen på kobberkjelen. Det ble bare tull.
Tja, - synes aldri en lager smaker lager rett fra dunken. Ikke pga usmak, men fordi gjærsmaken er påtagelig. Kanskje gjør vissheten om det også at jeg «kjenner» at det bør lagres lenger. Ikke vet jeg. Men når jeg tapper den etter 2+ måneder så føler jeg meg mere vel.
Og sukkeret er kun for...
Vet ikke helt hva som er problemet der. Etter lagring stikker jeg om og da er ølet klart som blekk.
Noe går på tank med trykkCO2. Men mesteparten på flasker med litt sukker og en ørliten gjærsprut. Så litt gjær blir det jo med uansett.
Kanskje det. Har ikke peiling på gjæring under trykk. Men har prøvd filtrering. Synes det satte en smak på brygget fra filteret. Mulig den vil forsvinne etter tid, men jeg droppet filtreringen etter noen liter og satte brygget bort på ballong som vanlig.
Viktigste med lager er vel lavtemp gjæring (lite estere) og kald lagring for utfelling av alle gjærceller og proteiner. Mao krystallklart øl.
Det får en ikke uten to-tre måneders kald lagring.
Gjærceller og proteiner setter smak på ølet som ikke er typisk for lagerøl.
Bruker du lacto- bakterier er jo syrninga gjort raskt unna og du kan glemme fat.
Bruker du pedio-bakterier + brett vil tar jo dette mange måneder. Eikefat gir da en fin oksygen diffusjon inn til modningen. Men det beste med eiketønna er at bakteriekulturen din blir konstant og tilstede ved hvert...
For noen år siden testet jeg ut noen slanter fra surøl på noen få liter av samme vørter. Den jeg likte best helte jeg i et nytt eikefat og brygget en full sats.
Siden har det bare vært å fylle fatet med ny vørter og syrninga har gått av seg selv.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å tilpasse innholdet, skreddersy din opplevelse og holde deg innlogget dersom du registrerer deg.
Ved å fortsette og bruke dette nettstedet, samtykker du i bruken av informasjonskapsler.