Søkeresultater

Ja, jeg er sertifisert øldommer. Har opplevd DMS i min første pils, da med lav pitchrate og med lang kok (90 min), men etter å ha endret i prosessen, da spesielt pitchrate, opplever jeg ikke dette lenger. Har ikke lest artikkelen det linkes til over her, men det meste av artikler jeg har lest...

Jeg ville ikke nødvendigvis tatt dommerskjemaene for god fisk når det kommer til DMS. Mange leser at tysk pils kan godt inneholde DMS, og da er det lett for dommerne å innbille seg at DMS kan være der, selv om det ikke er der. Fikk en sånn kommentar på min pils også, og den har ikke et snev av...

Har du mulighet til å fate ølet og er i besittelse av en spundingventil ville jeg ha skaffet meg nok gjær til en pitchrate på mellom 2-2,5 millioner celler/ml og fatet med ca. tre poeng igjen. Da har du ferdig karbonert øl på ca. en uke i samme slengen.

Ja, men hvorfor skal man ta tyske bryggeri på ordet når de sier at de bruker kun vann direkte fra kilden? Vi vet jo for eksempel at store bryggerier rundt Burton ikke bruker vannet som det er, men man kan likevel smake at det er en overvekt av sulfat i vannet. Vannprofilene Braukaiser viser til...

Jeg kan ikke tenke meg at hardheten på vannet skal ha noen direkte sammenheng med hvordan pilsen oppleves, vannet fra kilden vil uansett justeres til ønsket meske-ph av de store bryggeriene. Jeg kan også tenke meg at mange bryggerier bruker RO-vann, og bygger opp en mineralprofil som passer dem...

Hardhet og alkalinitet er jo på mange måter et mål på det samme, når jeg tenker på hardhet så er det munnfølelse jeg mener er hardt og kantete. Tenk Bitburger for eksempel. Jeg vet ikke om det er hardhet eller munnfølelse Jever viser til om de sier sitt vann er bløtt. Jeg bruker kalsiumklorid...

Nordtyske pils som Bitburger og jever er hardere og mer kantete i smaken, antagelig pga. en høyere andel sulfat i vannet. Lengre sør er de rundere. Jeg foretrekker de litt rundere, nærmere en Helles, så jeg tilsetter omtrent lik andel kalsium og sulfat, da det er lite sulfat i vannet mitt fra...

Ja, det er riktig. Dette er noe jeg har begynna med etter jeg begynte med fat og gjæring under trykk. Brukte ikke denne metoden da jeg flasket øl av de grunnene du nevner der.

Jeg har tidligere brygga denne: Make Your Best Session IPA med godt resultat. Den er uten tørrhumle. Hvis du er redd for humlerester i det ferdige ølet kan du forsøke å sette karet kaldt, helst rundt 1-2 grader, i noen dager. Da vil humle og trub legge seg på bunnen, under kranen på karet.

Hva er det du har hengende på sida av meskekjelen der?

Jeg tror ikke nødvendigvis man trenger å bruke hurtiglagermetoden så lenge man bruker en stor nok pitch. Noe av det er omtalt her http://www.lowoxygenbrewing.com/brewing-methods/cold-fermentation-and-spunding-results/. Har prøvd en lager med denne metoden selv, med gjæring under svakt trykk...

Justerer du vannet før du tilsetter det?

Har vanskeligheter for å forstå sammenhengen i det du skriver. Hva slags kode er det du har knekt, og hva har du oppnådd med justeringene du har gjort? Interessant tema forsåvidt.

Virker som det ikke er samsvar mellom typedefinisjonene på nettsiden til norbrygg og definisjonene på innmeldingssidene. Finner for eks. ikke type 3E på innmeldingssiden?

Jeg brygger utelukkende no sparge, da med biab, induksjonsplate og en kjele på 34 liter. Brygger da stort sett batcher på 14 l. Alt dette gjøres på kjøkkenet og en bryggedag tar typisk 5 timer med vasking inkludert. Veldig enkelt å vaske dette oppsettet, skyller kjelen noen ganger og fyller den...

Interessant, det er jo også en mulighet. Hvor kjøpte du Brewtan B fra? Hvordan doserer du?

Er det noen som har fått bestilt Antioxin SBT fra Italia? Får ikke til å bestille fra nettbutikk der lenger, så om noen har litt å avse vil jeg gjerne kjøpe 100 gram.