Frysing i vann (eller øl) dreper gjær. Noen gjærceller vil nok overleve, men mesteparten vil drepes gjennom at krystalliseringen av vannet ødelegger celleveggene. Når gjær fryses for lagring blandes det med glyserol for å unngå dette.
Det spørs på maltmengden og om du har tenkt til å skylle. Du mister ca 1 liter vann per kg malt. Så hvis du for eksempel brygger etter BIAB-metoden uten skylling og bruker 6 kg malt, trenger du ca 35 liter vann i mesken.
Her ser du en som forsøkte å bruke gjæringskar som kokekar, men forkasta det på grunn av at det luktet plastikk av vannet etterpå: http://forum.norbrygg.no/index.php/topic,13248.0.html
Mange bruker LABB-dunker fra felleskjøpet uten å oppleve dette problemet, så du har en mulighet der.
Ja, det stemmer, men da tror jeg du misforsto. :) Poenget var ikke at du skulle spare noe av vannet du nå bruker for å ha det oppi kjelen i slutten av kokingen. Poenget var at du kunne senke OG ved å tilsette enda mer vann ved slutten av kokingen. Altså i tillegg til hva du bruker i dag, for å...
Den skjønte jeg ikke helt. Blir ølet mindre lyst om du tilsetter vann midt i kokeprosessen? Tanken er at hvis du tilsetter vann på slutten, så vanner du ut vørteren til lavere OG. Du kan selvsagt tilsette tilsvarende mengde ved kokestart også, hvis du medregner det som kommer til å koke bort...
Hvis du synes den blir for sterk da, så kan du jo bare koke på lavere effekt. Med 12 liter tap på 39 liter vørter har du en fordamping på 30% på 90 minutter noe som er mye mer enn nok. Jeg er uerfaren selv, men tror jeg er på trygg grunn når jeg sier at du nok kan halvere dette uten problemer...
Alternativt kan du jo holde flasken høyere i været inntil flaskefyllertuten er dekket av øl, for deretter å senke flasken for å få opp fylletempoet. Det beste av begge verdener. ;)
Av ren nysgjerrighet, på hvilket grunnlag tror du maksimalt opptak med de to luftbaserte metodene (risting mot pumping av ren luft) skulle variere forskjellig med økende SG? Så vidt jeg har forstått er maksimalt oksygenopptak ved bruk av luft begrenset av væskens evne til å holde på gass...
Bare for å gå i full pedantmodus og utbrodere litt for Navn mens jeg likevel sitter her og stirrer i skjermen.. SG, specific gravity, er et mål på massetetthet relativt til et referansemedium. I vårt tilfelle er referansemediet rent vann. Dette gir ikke noe mål på sukkermengde direkte -- kun...
Da har du sikkert brukt elementer som ikke har 1" gjenger, slik mitt har. Jeg trodde alle Camco-elementene hadde 1" NPT-gjenger, men det trenger jo selvsagt ikke å stemme. :)
Det som er sikkert er at om elementet har 1" NPT-gjenger, så vil et hull med diameter 1" (25,4 mm) ikke være...
Det tør jeg driste meg til å påstå at ikke stemmer. Camco-elementene har 1" NPT-gjenger, men gjengemålet og hullmålet er ikke det samme. Hullet må være på 1 1/4" eller 32 millimeter.
Og Clas Ohlson selger 32 mm hulltaker for en hundrelapp.
Ta kontakt med en mølle som driver foredling av bygg, dersom det er noe slik i nærheten av deg. Jeg gjorde det, og fikk beskjed om at de skal forsøke å få ut en sekk med byggskall ved neste produksjon. :)
Jeg tenkte mer på vannkvaliteten på varmtvannet fra springen enn på temperaturen, men vil som sagt ikke si noe sikkert der. I varmtvannet kan man spesielt i eldre systemer få problematisk høye kobberkonsentrasjoner og risikere forgiftning ved drikking, men om det er noe reelt problem når du kun...
Du trenger ikke å koke det, strengt tatt. Du trenger bare å varme det opp til ønsket temperatur i en annen kjele på komfyren. Eventuelt i flere omganger i en vannkoker.
Dersom du har en liten starter og stor batch, så er det ikke så farlig å helle ut væsken. Men det vil (så vidt jeg vet) aldri skade å gjøre det. Har du en stor starter og liten batch, er det nok mer kritisk at du dekanterer.
Under mesking, eller etter mesking? Har du god plass under mesking...
Dette er et infusjonsmeskeskjema. Infusjonsmesking betyr at man justerer temperaturen ved å tilsette mer vann, hvor volum og temperatur er utregnet for å gi riktig temperatur etter tilsetting. Skjemaet har starttemperatur og sluttemperatur for hvert steg, men varmetapet forskjellen mellom dem...
Havregryn og risskall har vidt forskjellig virkemåte og funksjon i et brygg. Risskall brukes kun for å unngå såkalt "stuck mash", som vil si at mesken blir så deigete og grøtete at vannet ikke renner skikkelig gjennom. Risskallene påvirker ikke øllet for øvrig. Havregryn derimot, brukes som en...
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) for å tilpasse innholdet, skreddersy din opplevelse og holde deg innlogget dersom du registrerer deg.
Ved å fortsette og bruke dette nettstedet, samtykker du i bruken av informasjonskapsler.