Søkeresultater

Jeg synes det er nydelig, og bruker det veldig mye. Det er et pale malt som er litt på vei mot lyst münchener, og jeg kan gjerne slenge på litt av det, også - eller Bisquit/Victory - for å forsterke det preget. Men det kan ikke brukes til alt.

Jeg har bestilt, men ikke betalt. Om jeg hadde betalt for noe jeg ikke hadde fått, hadde jeg nok vært litt mindre rolig:). Jeg er bare forbannet fordi det ikke skjer noe, og det ikke er mulig å kommunisere med dem.

Det er nok ikke noe behov for å tilsette magnesium i det hele tatt. Maltet forsyner gjæren med det den trenger. 20-40 ppm skal visstnok være gunstig i porter og stout (sier Palmer), og jeg har magnesiumsulfat liggende - men uten å ha brukt det noen gang:). Ellers er det ikke noen smaksmessige...

Nei, for all del. Jeg har sagt fra til dem om hva jeg synes.

Martin Brungards hilsen til alle petimeterne blant oss: Så lenge du er innafor 10-20 ppm i forhold til målet, holder det lenge. Unntaket er magnesium, der maksdosen er såpass lav (40 pmm) at det er fort gjort å komme over.

Jeg hadde faktisk glemt hele greia. Jeg klarer meg godt uten den kjelen:).

Nei, jeg har 32 ppm om sommeren og 40 ppm om vinteren. Og 40 og 60 ppm bikarbonat. (Hardheten ganget med 17,8 gir deg mengden kalsiumkarbonat, som har 2 deler kalsium og 3 deler karbonat.) Det får nesten ikke blitt så fryktelig dramatisk i Norge, siden kalk er den eneste kilden til kalsium, så...

Som regel, ja - men jeg har enda lavere tall på de der, men jeg har en hardhet som varierer mellom 4,5 og 5,5 dH. Vann fra et lite vann i et kalkrikt område. Da kan det bli sånn. Det kan være til hjelp å ta en kikk på geologien i området.

Nei, og jeg har ikke hørt noe, til tross for flere henvendelser.

pH er vel i seg sjøl uinteressant. Klorid, sulfat og natrium er jo relevant, men jeg har til gode å se en norsk vannprøve med mengder av de stoffene som spiller noen rolle. Den ene opplysninga som du stort sett kan greie deg langt med, er hardhet. Og som sagt, om såpa skummer godt, har du bløtt...

Samme erfaring som deg.

Jeg tenker at det er et artig forsøk - men basert på egne erfaringer med samme type brygg med ris, så er det der veldig mye ris. Det blir smakløse greier. Bruk i alle fall godt med gjærnæring. Og tilsett gjerne en ekstra dose når gjæringa er på sitt livligste. (Gjærnæring med sink.)

Lagergjærens veier er uransakelige - jeg hadde et sånt brygg som ditt nå. Masse gjær av beste merke og masse kjærlig omsorg. Men det varte og det rakk - og de utakknemluge dyra belønna meg til og med med et følelig snev av acetaldehyd :(.

Servomyces er vrient å dosere om du ikke blander det ut. En pose med 10 gram rekker til 1000 liter - altså til 40 brygg. Jeg blander det ut med 90 gram druesukker, og dermed blir ei halv teskje en grei dose til et brygg på 25 liter

Ikke mye dere kan få ut av de der. Om ikke annet bør dere kunne få tall på hardhet. Det kommer man veldig langt med. Dersom såpa skummer lett hjemme hos dere, kan dere regne med at vannet er bløtt. Men jeg trodde egentlig at folk på Brandbu hadde relativt hardt vann.

Gjærnæringa tilfører en del mineraler og vitaminer, og aminosyrer (FAN, fritt aminonitrogen), og ørsmå mengder av viktige metaller. I brygg med 100% malt er det som regel unødvendig å bruke det. Derimot bør du bruke det i startere - og da skal du vanligvis ikke bruke det i sjølve brygget...

Eksperimentgutta kjører reprise på episode nr. 94. Om Brunwater rett fra hestens munn: https://www.experimentalbrew.com/podcast

Nei, den der inneholder vel bare helserelevant stoff. Ikke noe du som brygger kan bruke til noe som helst.

Siden du har kvern, men vil bruke sett: Kjøp ikke sett der du ikke får hele oppskrifta. Har du oppskrifta, har du muligheta til å lære noe om hvordan de ulike maltsortene, eller kombinasjoner av dem, fungerer. Og etter hvert vil du sikkert, hvis brygginga tar av litt, få lyst til å begynne å...

Ikke gi opp for tidlig. Jeg fikk liv i en ett år gammel lagergjær (Global) fra Imperial. Men den måtte stå to-tre døgn. Egentlig ga jeg den opp, og tok den av rører'n - men så tenkte jeg at den kan jo få stå i fred og ro ei stund, også. Og morgenen etter var det liv.