25 liter i gjæringskaret

[-Tormod-]

Når man brygger et typisk all-grain ølsett fra ølbrygging,brygg selv etc. så står det at dette skal gi 25 liter i gjæringskaret. Er disse 25 literne inkludert trubben i bunnen av koker'n? Hvis det er tilfellet ville jeg som oftest havne på 26+ liter på hvert brygg (hvis jeg skulle tømt hele BB'n i gjæringskaret). Jeg har allikevel en tendens til å overskyte OG med 2-3 poeng. Hva sier isåfall det om effektiviteten min? (har aldri fått helt taket på begrepet) Er effektiviteten hvor mye man får ut av malten under mesking? Ølbrygging.no sine sett opererer med 72% effektivitet, vil det da si at man tar utgangspunkt i at bryggeren utnytter 72% av maltens potensiale?

 

[Holmentoppen]

25 liter er vel uten trub, men jeg tror det er mer vanlig å havne på 21 til 24 liter ren vørter. Det legger seg ofte et lag med protein og humle på bunnen i karet, særlig hvis man bruker whirlfloc eller annet klaringsmiddel.

Effektivitet beskriver hvor godt man utnytter maltets potensiale. 72 % er ganske lavt på skalaen. Hjemmebryggere ligger gjerne mellom 65 til 90 %. Kommersielle bryggerier ligger høyere, det skal visstnok være mulig å klare over 100 %. Det er fordi 100 % er et tall som er beregnet av produsenten. Bryggerier kan bruke triks som ekstra fin kverning, røring, osv for å utnytte maltet bedre enn det som er normen.

Det finnes massevis av kalkulatorer på nettet der man kan beregne effektiviteten i bryggeriet sitt.

 

[-Tormod-]

Akkurat, I mitt siste tilfelle (en cream ale) skulle OG være 1.051, Jeg havnet på 1.053. Jeg hadde ca 28 liter i kjelen etter kok og nedkjøling og ca 24 liter i gjæringskaret. Når jeg bruker https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ havner jeg på 82,9% effektivitet hvis jeg regner med det som er i kjelen. og 71% hvis jeg regner med det som er i gjæringskaret. Er det gjæringskaret eller kjelen som er riktig å bruke? Mengden i gjæringskaret kan jo variere etter hvor mye trub det blir og hvor mye man velger å ha med over.

 

[Holmentoppen]

Brewhouse efficiency er ren vørter i gjæringskaret, altså 71 % i ditt tilfelle.

 

[Finn Berger]

Akkurat, I mitt siste tilfelle (en cream ale) skulle OG være 1.051, Jeg havnet på 1.053. Jeg hadde ca 28 liter i kjelen etter kok og nedkjøling og ca 24 liter i gjæringskaret. Når jeg bruker https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ havner jeg på 82,9% effektivitet hvis jeg regner med det som er i kjelen. og 71% hvis jeg regner med det som er i gjæringskaret. Er det gjæringskaret eller kjelen som er riktig å bruke?

Det som er det vanlige, er "preboil effeiciency" - jeg vil kalle det "meskeeffektivitet" på norsk. Det er det @Holmentoppen snakker om. Det forteller hvor mye av maltets potensielle sukker du har klart å få med deg over i kokekaret. Det som da trekkes fra, er det som blir igjen i meskekaret sammen med malten. (Du kan vanligvis regne med at malten vil holde tilbake 1 liter per kilo, og så må du også trekke fra noe for det som blir igjen under silbunn/falskbunn.

Bruker du denne, er det meskeeffektiviteten du skal legge inn som "efficiency", altså i ditt tilfelle 82.9%.

Når bryggerier kan komme opp i over 100%, tror jeg det er snakk om "conversion efficiency", som forteller hvor mye av stivelsen som omdannes til sukker. Det kan bli mer enn hundre fordi den meskemetoden som brukes når 100% beregnes, faktisk er mindre effektiv enn den bryggeriene i dag bruker.

Jeg får ca. 82% når jeg brygger normalsterkt øl med batch sparging. Det er nokså normalt, vil jeg tro. 72% er lavt. Det kan jeg få med no sparge. Hva som er normalt med en BB30 automatic, aner jeg ikke.

 

[Finn Berger]

Brewhouse efficiency er ren vørter i gjæringskaret, altså 71 % i ditt tilfelle.

Ja, men kalkulatoren kan beregne fire forskjellige former for effektivitet.

 

[-Tormod-]

Ending Kettle Efficiency er vel det jeg har som 82,9%. Og det forteller vel mer om utnyttelse av malten en Brew House Efficiency, da dette blir påvirket av hvor mye trub man har. Brygger forøvrig på en vanlig BB30 med pumpe til sirkulering og PID-styring. Preboil efficiency vet jeg ikke, lenge siden jeg målte SG før kok. Brygger stort sett på "gefühlen". Det er sikkert litt slapt og gjør det vanskelig å lære av sine feil, men jeg treffer OG og FG mer eller mindre og ølet blir godt

 

[Ekornskurken]

Du har en meskeeffektivitet på 82,9%, men siden du legger igjen mye i kokekjelen (4 liter) blir brygghus effektiviteten 71%.
Jeg tror med fordel at du sikkert kan ta med et par liter til i gjæringskaret, og med dette øke Brygghuseffektiviteten noe ved å redusere svinn. Med det mener jeg at i de 4 literene du lar være igjen i gryten, er sikkert 2-3 liter ren vørter om det får bunnfallet skikkelig.
Edit. Nå er muligens ikke dette brygghuseffektiviteten din for da må du også ta med svinn fra gjæringskaret og måle antal liter flasket/fatet for å få den...

 

[-Tormod-]

Du har en meskeeffektivitet på 82,9%, men siden du legger igjen mye i kokekjelen (4 liter) blir brygghus effektiviteten 71%.
Jeg tror med fordel at du sikkert kan ta med et par liter til i gjæringskaret, og med dette øke Brygghuseffektiviteten noe ved å redusere svinn. Med det mener jeg at i de 4 literene du lar være igjen i gryten, er sikkert 2-3 liter ren vørter om det får bunnfallet skikkelig.
Edit. Nå er muligens ikke dette brygghuseffektiviteten din for da må du også ta med svinn fra gjæringskaret og måle antal liter flasket/fatet for å få den...

Jeg bruker wirhlfloc og venter 1 time etter nedkjøling for jeg overfører til gjæringskaret, vørteren er veldig klar over krana men det er en ganske fluffy pute med trub på de nederste 5 literne. Vil den komprimere seg mer hvis man lar det stå natta over f.eks.?

 

[Ekornskurken]

Ja, det vil jeg tro. Men det vil vel øke faren for infeksjon også, så vil vel ikke anbefale det.Nå er dog jeg av typen som tar mer med til gjæringskaret, det har jeg alltid gjort, uten at jeg synes ølet har blitt dårlig eller uklart av den grunn. Nå etterhvert har jeg også konisk og kan dumpe trub.

Jeg har i det siste også droppet å ha i protafloc, uten at jeg synes ølet er blitt merkbart mer grumsete. Men har ikke den store empirien her enda...

 

[Finn Berger]

Jeg bruker wirhlfloc og venter 1 time etter nedkjøling for jeg overfører til gjæringskaret, vørteren er veldig klar over krana men det er en ganske fluffy pute med trub på de nederste 5 literne. Vil den komprimere seg mer hvis man lar det stå natta over f.eks.?

Ja, du vil få ut i alle fall et par liter klar vørter av de 5 literne.

Jeg stopper å tappe når det begynner å komme trub. Da har jeg igjen 4 liter (som regel). De heller jeg over i en 5-litersflaske, og lar det stå til dagen etter. Så dekanterer jeg. Du kan selvfølgelig la det stå i gryta, også. Sjansen for at det skal bli infisert der, er vel heller liten.

Gjør du det på min måte, ville jeg nok ikke helle det over i gjæringsfatet uten å koke det opp igjen. Men jeg tilsetter det ikke til ølet før til slutt: Jeg bruker det til karbonering når jeg skal tappe opp. Da koker jeg det selvfølgelig først. Blir det noe til overs, kan det brukes som startervørter.

 

[Finn Berger]

Du har en meskeeffektivitet på 82,9%, men siden du legger igjen mye i kokekjelen (4 liter) blir brygghus effektiviteten 71%.
Jeg tror med fordel at du sikkert kan ta med et par liter til i gjæringskaret, og med dette øke Brygghuseffektiviteten noe ved å redusere svinn. Med det mener jeg at i de 4 literene du lar være igjen i gryten, er sikkert 2-3 liter ren vørter om det får bunnfallet skikkelig.
Edit. Nå er muligens ikke dette brygghuseffektiviteten din for da må du også ta med svinn fra gjæringskaret og måle antal liter flasket/fatet for å få den...

Til det siste der: Kalkulatoren beregner inn alt svinnet når brygghuseffektiviteten beregnes. Du legger bare inn OG og volum i gjæringskaret. Den ber deg altså ikke legge inn det som blir igjen i gjæringskaret (og eventuelt omstikningskaret) etter at du har flasket. Det kan du selvfølgelig gjøre, men det vanlige begrepet om brygghuseffektivitet tar utgangspunkt i det volumet med en gitt OG som settes til gjæring. Sånn sett jukser du litt når du tar med trub.

Teorien (jeg skal ikke uttale meg om det praktiske resultatet) sier at materialet fra hot-breaket ikke er så bra å dra med seg, mens det muligens kan være gunstig å ha med noe av materialet fra cold-break'et. Ut fra det ville jeg skummet under oppkokingen hvis jeg skulle ta med trub over i gjæringskaret.

Brülosofen har selvfølgelig kommet fram til at du kan ta med alt av alt fra begynnelsen av uten at det gjør noen forskjell.

 

[Ekornskurken]

Alt man lærer! Takker.

 

[Miguel]

Det interessante synes jeg er meskeeffektivitet. Hvorfor folk/blekker/magasiner/oppskrifter opererer med brygghus effektivitet skjønner jeg ikke. Resultatet av brygghuseffektivtet er avhengig av avkok og hvor mye trub man etterlater seg. Så når man skriver en oppskrift så synes det det er bedre å skrive meskeeffektivitet, for da kan bryggeren skalere oppskriften lettere deretter.

Egentlig, så er det ikke så fantastisk interessant det heller, forsåvidt.. Det eneste man trenger å vite er OG og grist i %. Da kan man skalere lett til eget oppsett. Å operere med grist i vekt og brygghuseffektivitet er vel den minst korrekte måten man kan dele en oppskrift på. Men enkelt for de som ikke skalerer til eget oppsett, men da er det ofte "flaks" om OG og volum stemmer, da folk har forskjellig avkok, og legger igjen forskjellige mengder trub, og har forskjellig meskeeffektivitet.

 

[-Tormod-]

Det interessante synes jeg er meskeeffektivitet. Hvorfor folk/blekker/magasiner/oppskrifter opererer med brygghus effektivitet skjønner jeg ikke. Resultatet av brygghuseffektivtet er avhengig av avkok og hvor mye trub man etterlater seg. Så når man skriver en oppskrift så synes det det er bedre å skrive meskeeffektivitet, for da kan bryggeren skalere oppskriften lettere deretter.

Egentlig, så er det ikke så fantastisk interessant det heller, forsåvidt.. Det eneste man trenger å vite er OG og grist i %. Da kan man skalere lett til eget oppsett. Å operere med grist i vekt og brygghuseffektivitet er vel den minst korrekte måten man kan dele en oppskrift på. Men enkelt for de som ikke skalerer til eget oppsett, men da er det ofte "flaks" om OG og volum stemmer, da folk har forskjellig avkok, og legger igjen forskjellige mengder trub, og har forskjellig meskeeffektivitet.

grist?

 

[Miguel]

grist?

Maltsammensetning.

 

[Finn Berger]

Det interessante synes jeg er meskeeffektivitet. Hvorfor folk/blekker/magasiner/oppskrifter opererer med brygghus effektivitet skjønner jeg ikke. Resultatet av brygghuseffektivtet er avhengig av avkok og hvor mye trub man etterlater seg. Så når man skriver en oppskrift så synes det det er bedre å skrive meskeeffektivitet, for da kan bryggeren skalere oppskriften lettere deretter.

Egentlig, så er det ikke så fantastisk interessant det heller, forsåvidt.. Det eneste man trenger å vite er OG og grist i %. Da kan man skalere lett til eget oppsett. Å operere med grist i vekt og brygghuseffektivitet er vel den minst korrekte måten man kan dele en oppskrift på. Men enkelt for de som ikke skalerer til eget oppsett, men da er det ofte "flaks" om OG og volum stemmer, da folk har forskjellig avkok, og legger igjen forskjellige mengder trub, og har forskjellig meskeeffektivitet.

Enig.

Å dømme etter alle spørsmålene fra folk som starter bryggekarrieren med ølsett, er det et klart behov for litt grunnleggende info om dette - og det burde følge med ølsettene. Det skal ikke så mye til. Og hvis folk kunne vises til en enkel kalkulator - som denne - og få en instruks om hvordan den skal brukes, ville de få muligheten til å styre prosessen bedre, og forstå hva det var som foregikk. (De store oppskriftbyggerne er vel litt hard kost?)

Men det er klart; en som er helt fersk, har ingen mulighet til å vurdere hvilken meskeeffektivitet som skal legges inn. Men det er jo noe av det som det burde sies noe om.

Når det gjelder effektivitetsbegrepet, går jeg alltid ut fra at det er meskeeffektivitet som menes, om det ikke sies noe annet. Men det er kanskje litt optimistisk? I Brewing Classic Styles forutsettes det en effektivitet på bare 70%, og det må nesten være meskeeffektivitet som er ment. (se s.40). Jeg har googlet litt, og fått det bekreftet. De ølsettoppskriftene jeg har sett på, har ligget på 72-75%. Så det er ikke rart at noen kommer ut med for høy OG - om de mesker på en noenlunde kurant måte.

Jeg må innrømme at jeg er litt lat, så når jeg legger ut en oppskrift, har jeg sjelden regnet om fra vekt til prosent. Og jeg synes jo sjøl det er kjekt å få det oppgitt. (Det beste er å få både vekt og prosent, sånn som i BCS, f.eks..)