beregning av effektivitet

Knast

 
Hvordan beregner man egentlig effektiviteten? er det ut ifra hvor mye man får i gjæringkaret, eller er det ut ifra hvor mye vørter man har igjen i kjelen, dvs det som går i gjæringskaret + skiten som man lar være igjen i kjelen?

Bruker haandbryg sin BeerCalc og jeg skjønner ikke helt forskjellen på volume og boil volume.
 
Vet ikke om det er riktig men jeg har tolket det slik;
Volume er der du har i gryta etter koking og nedkjøling. Grums inngår i dette.
Boil volume er det samme som volume hvis du ikke tynner ut med vann.
Tynner du ut etter koking og bruker Tinseth endrer du volumet i boil volume.
Tynner du ut før koking blir volume og boil volume likt.
 
Meskeeffektivitet/maltutbytte beregnes på grunnlag av OG og hvor mange liter vørter man har i gryta etter kok.

Boil volume er volumet av vørter før du koker, volume er typiskvolum i gryta etter kok.
 
Takk for svar! Er det et alternativ å vanne ut for å treffe OG, hvis SG er høyere enn ønsket? Eller blir ikke smaken riktig da?
 
Det er vanlig å vanne ut hvis du vil ha gravity ned.
Ellers så er jeg visst ikke helt enig med hverken Gahr eller meg selv hva angår beercalc og volume/boil volume
En annen sak er at jeg ikke klarer å skrive hva jeg mener:)
Ett eksempel kan kanskje klargjøre bedre

Man er ferdig å meske og har 25l i gryta som skal kokes.
Man vet fra tidligere at det vil være tilbake 21l etter kok og at man får 18l i karet pga grums.
Jeg legger inn 21l i volume (og har nå korrigert gravity for avdamping)
Alt 1, jeg tynner ikke ut og legger da inn 21l i boil volume
Alt 2, jeg tynner ut med 3l før koking og legger da inn 24l i boil volume.
Alt 3, jeg tynner ut med 3l etter koking og justerer da humlemengde og bitterhet og gravity prosentvis like mye.

Andre og bedre forslag?
 
Det er vanlig å vanne ut hvis du vil ha gravity ned.
Ellers så er jeg visst ikke helt enig med hverken Gahr eller meg selv hva angår beercalc og volume/boil volume
En annen sak er at jeg ikke klarer å skrive hva jeg mener:)
Ett eksempel kan kanskje klargjøre bedre

Man er ferdig å meske og har 25l i gryta som skal kokes.
Man vet fra tidligere at det vil være tilbake 21l etter kok og at man får 18l i karet pga grums.
Jeg legger inn 21l i volume (og har nå korrigert gravity for avdamping)
Alt 1, jeg tynner ikke ut og legger da inn 21l i boil volume
Alt 2, jeg tynner ut med 3l før koking og legger da inn 24l i boil volume.
Alt 3, jeg tynner ut med 3l etter koking og justerer da humlemengde og bitterhet og gravity prosentvis like mye.

Andre og bedre forslag?

Jeg bruker også BeerCalc. Boil Volume (og gravity) er det volumet som benyttes for beregning av humleutnyttelse (utilization), det er det viktigste å være klar over. Hva som er mest korrekt å benytte for dette kan diskuteres; volum før kok, volum etter kok, eller gjennomsnitt.

Videre er det to typer effektivitet som er interessante; mash efficiency og brewhouse efficiency.

Jeg pleier å notere Boil Volume etter mesking, før kok, og justerer efficiency til jeg før korrekt Boil Gravity (samsvar med måling). Dette er da meskeeffektiviteten. Ut ifra dette vet jeg hvor mye jeg må koke for å oppnå ønsker OG. Bruker da også volum og gravity før kok til beregning av humleutnyttelse.

Etter kok, noterer jeg ned Volume som volum i gjæringskaret, og justerer efficiency til jeg har riktig OG (brewhouse efficiency blir dette da). Pga at jeg siler vørteren så har jeg lite tap til trub, og liten forskjell på de to effektivitetene. Hvis det derimot er en endring (negativ), pleier jeg å notere ned meskeeffektiviteten i kommentarfeltet slik at jeg har det også.
 
Ok. Hvordan siler du mesken? Tesil? Da er jeg fornøyd med meskeeffektiviteten min, men jeg lar det være igjen ca. 5 liter i kjelen og får kun 20L på gjæringsdunk. 20% tap altså.. Da blir brewhous efficencyen min lav. Går vel bra det, men hadde jo vært greit å få utnytta best mulig..
 
Lurt, kler du et dørslag med dette da?
Ja, som en prototype. Tar en riktig stor trakt som jeg hadde liggende og legger typ metallrist/dørslag som passer fint oppi trakta. Gardinfilteret tettes ganske fort av humle/trub og det stopper å filtrere. Da er trikset å ha lang gardin og bare dra en side av membranen til side slik at gardinstoff som filtrerer entrer den ene siden og trub/humle ruller ut på den andre. Sørg for at alt er desinfisert seff. Ser at gardin ikke tåler klorinbleking, men er superenkel å skylle av så jeg har lagt den i standard kloroppløsing og gjenbrukt uten at jeg kan se forskjell. Men det er vel forskjell på bleking og desinfisering.
 
Sist redigert:
Tar opp igjen denne tråden, som i og for seg ga svar på det jeg lurte på; nemlig hvilken "efficiency" som ligger bak den prosenten folk oppgir når de snakker om effektiviteten de oppnår. Men om man tar utgangspunkt i tettheten og volumet etter mesking eller etter endt kok (volum i kjelen før tapping til gjæringskar), gjør det vel liten forskjell? Det er den siste man oppgir, så vidt jeg forstår, mens jeg har pleid å holde meg til det som kalles "pre-boil efficiency" i kalkulatoren på brewersfriend. Tar jeg feil i at det kommer omtrent på ett ut?

Brewhouse efficiency blir vel høyest for dem som hiver alt som er i kjelen videre i gjæringskaret:). Jeg gjør ikke det, men minimerer tapet ved å helle det som blir igjen i kjelen, opp i en stor glassflaske. Det blir gjerne en 3-5 liter (når jeg brygger et normalt øl, og en 20-25 liters batch), som så får stå noen timer, eller til neste dag. Da kan jeg dekantere et par-tre liter klar, fin vørter som så får slutte seg til det som allerede er i gang med å bli øl i gjæringsdunken.

Har denne måten å gjøre det på, noen negative sider, ved siden av den mulige infeksjonsfaren, som jo er et åpenbart moment om man ikke er pinlig renslig?
 
Tilbake
Topp