1. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Lær mer.
  2. Hei der Gjest, bli medlem ved å gå til medlemsregistreringen
    Fjern notisen

Bunnhøsting og vasking av gjær

En tråd i 'Generelt og nybegynnerspørsmål' startet av Thornbridge, 12 Mar 2018.

  1. Thornbridge

    Thornbridge
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Har bunnhøstet og vasket gjær fra en sitrus pale ale. Er alt som ligger på bunnen av glasset gjær? Kan jeg bruke denne gjæren til noe annet enn en ny sitrus pale ale? Gjæren er av typen Safale US-05. [​IMG]
     
    Finn Berger liker dette.
  2. Sveen

    Sveen
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Eina
    Ser ut som fin gjær det ja :) Denne ser så fin ut at du kan nok bruke den til det aller meste.

    Men er et par forhåndsregler jeg har hørt: Vær forsiktig med gjenbruk av gjær som har gjæret OG høyere enn 1055-60. Og ikke bruk gjær fra en veldig mørk øl om du skal ha en lys øl på neste brygg, om du har brukt veldig mye tørrhumle kan det også være lurt å vurdere hva slags øl den skal brukes i videre.
     
    #2 Sveen, 12 Mar 2018
    Sist redigert: 12 Mar 2018
    Finn Berger og Thornbridge liker dette.
  3. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Går sikkert bra hvis det der er gjær, men det kommer litt an på hva du har tenkt å lage. 05 kan jo brukes til lyse hybrider ("liksom-lager"), og da lager du noe som er veldig følsomt for smaksinnslag. Men til ales skulle det gå helt greit.

    Hvorvidt det der er gjær, kommer an på hva du har gjort her. Men jeg vil tro det er gjær. Det ligner:).

    Siden jeg er så godt i gang med å hakke på deg i dag:p: Forholdsregler, Sveen! Jeg er klar over at 90% av det norske folk sier og skriver det der, men det er feil. Fryktelig og grusomt feil:).
     
  4. Thornbridge

    Thornbridge
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Hvor lenge kan den lagres i kjøleskap, og bør det lages en starter før bruk?
     
  5. Jo-Helge

    Jo-Helge
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Er vel ca 14 dager som er den offisielle. Oss bruker vel gjær som har stått 4 -6 veke

    Er vel kun eit spørsmål om økonomi om ein skal lage starter.
    Sterk øl treng frisk og spenstig gjær for å kome kjapt igang med jobben


    Sent from my iPhone using Tapatalk
     
  6. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Den kan lagres lenge, men den bør brukes innen ei uke hvis du vil bruke den direkte som den er. Går det lenger tid, anbefales det å lage en starter.

    Det funker sikkert greit å bruke den om fjorten dager, også. Men risikoen for å få en litt dårligere gjæringsprosess - og dermed et litt dårligere øl - øker med den tida som går fra høstingstidspunktet.

    Så lenge den er fersk, bør det greie seg med en snau dl tjukk, kremet slurry til 20-25 l ale rundt 1.050 - hvis den er veldig rein. Og nå har du vasket den, så da går nok det bra. Gi den gjerne litt gjærnæring.(Koker med det siste kvarteret.) Skal du brygge en sterk IPA (1.070ish), bør du doble gjærmengden.
     
    HåvardK og Thornbridge liker dette.
  7. Jo-Helge

    Jo-Helge
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Har også sett det er viktig å ta ut gjæra ut av kjøleskapet nokre timer før den skal i dunken. Den treng litt lang tid å våkne når den er for kald


    Sent from my iPhone using Tapatalk
     
  8. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Mulig at det er lurt om den begynner å bli litt eldre, men det funker fint å hive den oppi rett fra kjøleskap om den er fersk og fin. Jeg har gått over til å gjøre det. Om du tar den ut og lar den få våkne før du tilsetter den til vørteren, må du passe på at den har omtrent samme temperatur som den. Det slipper du å bekymre deg om dersom du tar den rett fra kjøleskap. Mindre stress for meg - og det er visst ikke noe stress for gjæren:). (Selvfølgelig i følge Palmer;).)

    Jeg har ikke merka at det har noe særlig å si for den tida det tar før du har synlige tegn på gjæring, men jeg følger ikke særlig med på det, heller. Det er jo ikke noe mål at det skal gå veldig fort.

    Om du tøyer grensene for bruk litt, er det sikkert lurt å la den få noen timer med litt tynn vørter, også. Da får den tatt seg opp litt før den skal på jobb.
     
    perolavsen og Jørgen O liker dette.
  9. Pål Heide Kielland

    Pål Heide Kielland
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Har en halvliter wlp001-slurry stående fra en ipa med og1.066. Denne bør altså ikke brukes på OG 1.045-50ish?
     
    TorfinnS liker dette.
  10. Forvirret

    Forvirret
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Bømlo
    Hvor høy OG er på neste øl tror jeg har lite å si. Hvor høy OG var på det du laget er hva man ser på.
    Var OG over 1.060 så leser jeg at det frarådes å bruke den videre.
    Men leser også at folk har brukt den selv om OG har vært høyere.
    Ser ikke bort fra at jeg har gjort det selv:)
     
  11. Chiefen

    Chiefen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Fitjar
    Jeg har gjort det, en ørliten åndsfraværelse, tro det eller ei... det ble øl. Tror ikke det er sånn at med engang du bikker 1.060 så blir gjærvennene vår gjort om til monster som vil ødelegge all glede av en god øl... tror det er mye spillerom her.
     
  12. jab

    jab
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Det beste er å unngå vasking. Gjæren trives best i sitt eget miljø, øl, noe gjær produserer for å utkonkurrere andre organismer. Andre organismer som du introduserer med vasking trives veldig godt i rent vann blandet med gjær og rester av andre ting. Heldigvis trives disse dårlig i øl. Så å vaske bort ølet ser jeg på som meningsløst. Lav pH, alkohol, humle osv er bra antibakteriell væske og ta vare på.

    Topphøsting er egentlig å anbefale om du liker å ta vare på gjær, da kan du gjenbruke gjæren selvom du har satt øl på 11% med den, du får også en helt fin og ren slurry, som IKKE skal vaskes. Gode top croppere er feks. for engelsk/amerikansk ale: WLP028 eller Wyeast 1318, for belgisk WLP530, Witbier: WLP400. Om du må bunnhøste ville jeg vurdert og tatt en liten slump med en del av ølet med og satt starter på den når du trenger ny gjær.

    Risikoen for enterobakterier (les: rævbakterier), mugg og andre nam nam ting er tilstede ved vasking med mindre du står i clean room og vasker og styrer.
     
    Finn Berger liker dette.
  13. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Enig. Jeg vasker aldri nå lenger. Den gode løsningen - om du bruker en gjær du ikke kan topphøste, men ønsker å gjenbruke gjæren - er å sørge for at du ikke drar med deg trub fra kjelen. Da måker jeg opp veldig rein og fin gjær etter endt gjæring. Og så brygger jeg stort sett øl som gjæren ikke tar skade av å svømme rundt i:).

    Den beste løsningen er å ta vare på litt av gjæren fra starteren, og så sette en ny starter på den. Da kan du holde den gående i veldig mange generasjoner. Men når jeg har brygget et snilt øl, som f.eks. en mild, har jeg ingen skrupler med å bruke gjæren på nytt. Særlig ikke hvis jeg veit at jeg pitchet rikelig med frisk gjær, og at den fikk optimale forhold. Det er jo nærmest en starter jeg setter da:).
     
    jab liker dette.
  14. Miguel

    Miguel
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Hamar
    Samme her. Gjærvask bør helst være unødvendig hvis prosessen før pitch er "ren nok". Ikke det at du får mer ren gjær, men det vil også si at det er lettere å anslå ml gjær man pitcher, da det er mindre trub som blander seg i cocktailen.

    Apropos repitching over flere (mange) generasjoner så kan det være sketchy hvis man ikke har noenlunde kontroll på hvor mye man pitcher. Hvis man pitcher for mye gang etter gang synker vitaliteten til gjæren. Hvis man repitcher et gjærdrevet øl så blir forskjellene mer merkbare har jeg opplevd. Jeg sliter med 3 gen Hefeweizen-gjær, mens jeg har pitchet us-05 ca 15 ganger, men det forandret seg da og, selv om forskjellene ble mindre merkbare da 05 skal være "clean". Fersken/aprikospreget forsvant iallefall ganske fort.
     
  15. Birhanen

    Birhanen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Jeg konstanterer at det ikke heter forhåndsregler. Men det er utrolig vanskelig å vende seg til det!
     
    Finn Berger liker dette.
  16. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Du topphøster selvfølgelig hefe'ne dine?
     
  17. Miguel

    Miguel
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Hamar
    Ah, jeg det glemte jeg å nevne. Ja topphøster de. Det løpet jeg gjorde med 05 var litt topp og bunn om hverandre, pitchet alltid 75ml i 25ish liter. Noen av batchene ble en blend av topp og bunn.
     
  18. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Kan det tenkes at du får med deg noe av det skummet som produseres tidlig - det som Espen Lothe kaller "skitskummet", og som han mener inneholder gjær med dårlige egenskaper? Han sier jo at nå som de bruker større tanker, kan de ikke lenger kan bruke gjæren i det uendelige, fordi de ikke klarer å rense ut alt av denne dårlige gjæren. (Nå bruker vel ikke du så store tanker, da:p - men hvis du er litt forsiktig med å dra av det første skummet for ikke å utsette ølet for oksygen, så kanskje det kommer med en del, likevel?)

    Bare en tanke.
     
  19. gustavf

    gustavf
    Expand Collapse
    Styremedlem

    Folk hører nå så mye rart...

    Jeg ser ingen problemer med å bruke gjør på nytt fra sterkere øl enn 1.060. Selvfølgelig går det ei grense et sted, men jeg synes 6% alkohol virker veldig lavt å sette grensa ved.

    Å kunne gjenbruke gjær fra mørke øl til lyse øl er kanskje den viktigste grunnen til å vaske gjær. Dette dreier seg ikke om noe annet enn at mørke øl har fargestoffer og (vanligvis) en del brentsmak som du kan få med edg når du gjenbruker gjær. Når du vasker gjæren får du skylt ut dette, og du kan fint bruke gjær fra mørke øl på nytt i lyse øl.

    Tørrhumling er noe av det samme. Du vil ikke ha med deg masse humle fra bunnkaka over i et nytt øl som ikke skal ha samme humletyper. Vask gjæren og du blir kvitt denne humla.

    Å vaske gjær som skal gjenbrukes mellom to relativt like øl er bortkastet. Det er på lista over kompliserende prosesser som hjemmebryggere driver med, uten at det er noen merkbar fordel med dem.
     
  20. Miguel

    Miguel
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Hamar
    Mulig. Jeg har omtrent null gunk i gjæren som legger seg på toppen, men innimellom skimmer jeg av det fløffy man får først, uten at jeg egentlig pr nå ser vitsen, og så tar jeg den tykke gjæren noen få dager ut i gjæringen. Men tror hefe-gjær er veldig vanskelig å høste riktig uansett. Tror Schneider (kanskje jeg tar feil her) maks går tre generasjoner og så er det å begynne på nytt.
     

Del denne siden