Dilemma - ferskgjær

Pål Heide Kielland

Norbrygg-medlem
O store orakel
Skal forsøke ferskgjær og er gira på å komme i gang.
Venter på magnetrører bestilt på ebay. Den skal visstnok komme når som helst, men fra KIna vet en aldri med leveringstid.
Spørsmålet er om jeg skal lage en starter uten rører, eller om jeg bør vente til magnetrøreren ankommer.
Hva tror folket? Vil tålmodighet betale seg?
 
Kan fint lage starter uten, men trenger muligens litt større starter bare, bruke en kalkulator og legg inn shaking, i stedet for stirplate. Det påvirker vel slik jeg har forstått det vekstraten til gjæren, men det kan du kompensere med størrelse.

et konkret eksempel fra brewers friend calculator:
https://www.brewersfriend.com/yeast-pitch-rate-and-starter-calculator/

2 liter starter på rører gjør at du må ha 3,2 liter starter uten rører for å oppnå samme resultat.
tok utgangspunkt i 100 mill starting yeast count.
 
Sist redigert:
Er det dumt å overskyte gjærmengden. Kalkulatoren sier jeg trenger 233 og at jeg har oppnådd 477. Kan dette føre til problemer eller er mer bare positivt?
 
Er det dumt å overskyte gjærmengden. Kalkulatoren sier jeg trenger 233 og at jeg har oppnådd 477. Kan dette føre til problemer eller er mer bare positivt?
Det kommer helt an på hvilket øl og hvilken gjær. Er det ikke en kølsch du brygger? Da tenker jeg "overpitch" er helt OK.
 
Det kommer helt an på hvilket øl og hvilken gjær. Er det ikke en kølsch du brygger? Da tenker jeg "overpitch" er helt OK.
Det er en blonde ale med kølsch gjær. Har bare lest om at det er negativt med underpitching men tenker jo også at det må være en grense en plass? Noen som vet?
 
Gjær er litt som magi. Du vil aldri få et klart svar. Blir til slutt erfaring og det som funker for deg. Men ta utgangspunkt i kalkulatoren over, så er du safe[emoji1417]
 
Det er en blonde ale med kølsch gjær. Har bare lest om at det er negativt med underpitching men tenker jo også at det må være en grense en plass? Noen som vet?
Skal du lage en hefeweissen med masse fenoler eller et vossa-øl med Gjernes-kveiken sitt appelsin-preg, så MÅ du underpitche eller så får du ikke det preget du vil ha.
Skal du lage en APA med US-05 der humlen skal spille hovedrollen må du passe på at du har nok gjær, da vil en overpitch være bedre enn en underpitch.
Som @1Morten sier, så er det litt magi. Eller erfaring og intuisjon som det også kan kalles.
 
Planen min er en Irish red ale med wlp004. Jeg skal forsøke å være tålmodig og vente. Bare for å være på den sikre sida.
Har kommet over denne fra white labs:
https://www.whitelabs.com/news/purepitch-shelf-life
Noen som har erfaring med disse viability-verdiene? De avviker mye fra både mr malty og brewers friend.
De nevnte noe om bedre holdbarhet på ferskgjær hos den lokale gjær- og maltdealeren
(mulig det allerede finnes tråder på dette)
 
Skal du lage en hefeweissen med masse fenoler eller et vossa-øl med Gjernes-kveiken sitt appelsin-preg, så MÅ du underpitche eller så får du ikke det preget du vil ha.
Skal du lage en APA med US-05 der humlen skal spille hovedrollen må du passe på at du har nok gjær, da vil en overpitch være bedre enn en underpitch.
Som @1Morten sier, så er det litt magi. Eller erfaring og intuisjon som det også kan kalles.
Hva er
Skal du lage en hefeweissen med masse fenoler eller et vossa-øl med Gjernes-kveiken sitt appelsin-preg, så MÅ du underpitche eller så får du ikke det preget du vil ha.
Skal du lage en APA med US-05 der humlen skal spille hovedrollen må du passe på at du har nok gjær, da vil en overpitch være bedre enn en underpitch.
Som @1Morten sier, så er det litt magi. Eller erfaring og intuisjon som det også kan kalles.
Hva er i korte trekk effekten av over og underpitching? Mer ester med underpitch?
 
White labs sine tall er vel ikke akkurat objektive.

Jeg tror jeg ville satt min lit til en av de to kalkulatorene. Skal du ha nøyaktige tall må du telle. Hvis du bruker kalkulatorene får du nok gjær, og det er det som teller.

Hvordan gjæren oppbevares spiller inn på holdbarhet. De som selger det, oppbevarer den som regel som den skal oppbevares.
 
Hva er i korte trekk effekten av over og underpitching? Mer ester med underpitch?
Ha! I korte trekk...
Vel, jeg har noen bøker om gjær.
Og så har jeg utallige kilder på nett.

Er for sent på (fredags-)kvelden til å komme hverken med et svar i korte trekk, eller et utfyllende svar.
MEN, det er et godt spørsmål som fortjener et godt svar. Men som sagt ikke i kveld ;-)

Kanskje noen andre tar utfordringen? @Finn Berger , @Miguel , @Gahr , @hvemsomhelst

Jeg kan anbefale boken "Yeast, The practical guide to beer fermentation". Skrevet av Chris White (Grunnlegger av White Labs som har WLPxxx gjærene) og Jamil Zainasheff (MAAANGE ganger prisvinnende hjemmebrygget i USA og driver nå sitt eget bryggeri + er brygge-guru (hva nå det er ))
 
Gjærvekst er det som setter preg på ølet i form av estere og fenoler, det er vekst som skaper disse komponentene.

Jo mer vekst, jo mer lages av de. Det går også grenser hvor mye vekst som er sunt. Usunn gjærvekst gir usmaker (fusel blant annet) grunnet at gjærens avkom og mødre blir av dårlig kvalitet og lager dårlig øl. Man snakker om 3-4 delinger som optimalt. Det er derfor vi pitcher mer i sterkere vørter for å unngå for stor vekst grunnet større mengde tilgjenglig sukker.

Overpitching er mye bedre enn underpitching fordi usmaker typisk ikke lages, innenfor rimelighetens grense, man ender opp med mindre gjærpreg. Underpitch har også en mye større sjanse for å bli infisert.

Om du hiver i 300B eller 500B celler i 25 liter vørter spiller nok liten rolle, men om du har i en pose WL gjær som er noen måneder gammel og ender opp med en pitch på 50B så kan du ikke forvente god øl ut. Stor vekst skjer i det tilfellet og modercellene må ofre mye av sine cellevegger for å dele seg, veggene blir dårlig og bla autolyse kan skje. Kanskje flokkulerer gjæren før ølet er ferdig utgjæret i værste tilfellet. Da sitter du igjen med et søtt øl som ikke gjæren har ryddet opp etter seg i, og evt. usmaker fra usunn vekst. Tegn nummer 1 på underpitch for meg er dårlig skum på ølet i glasset. Før jeg engang har luktet på ølet.

Så poenget mitt er, sett starter uten rører. Rist den innimellom. Lag 1 liter større eller noe. Det blir like bra som en rørt starter. :D Overpitch er mye bedre og antagelig ikke noe stort problem for hjemmebryggeren. Bare ikke hiv oppi en hel gjærkake eller noe slikt dumt.
 
Sist redigert:
Planen min er en Irish red ale med wlp004. Jeg skal forsøke å være tålmodig og vente. Bare for å være på den sikre sida.
Har kommet over denne fra white labs:
https://www.whitelabs.com/news/purepitch-shelf-life
Noen som har erfaring med disse viability-verdiene? De avviker mye fra både mr malty og brewers friend.
De nevnte noe om bedre holdbarhet på ferskgjær hos den lokale gjær- og maltdealeren
(mulig det allerede finnes tråder på dette)
Jeg har brukt de tallene til Whitelabs en god stund nå med godt resultat. Nylig en lagerøl som gjæret fint ut og smaker veldig rent.
 
Er nesten ikke vits i å bry seg om viability i kalkulatorer synes jeg. Hvis du har passe fersk gjær så sett den til 70/80/90 eller hva du føler for. Det er mengden ekstrakt i en starter som er viktig.
 
Ha! I korte trekk...
Vel, jeg har noen bøker om gjær.
Og så har jeg utallige kilder på nett.

Er for sent på (fredags-)kvelden til å komme hverken med et svar i korte trekk, eller et utfyllende svar.
MEN, det er et godt spørsmål som fortjener et godt svar. Men som sagt ikke i kveld ;-)

Kanskje noen andre tar utfordringen? @Finn Berger , @Miguel , @Gahr , @hvemsomhelst

Jeg kan anbefale boken "Yeast, The practical guide to beer fermentation". Skrevet av Chris White (Grunnlegger av White Labs som har WLPxxx gjærene) og Jamil Zainasheff (MAAANGE ganger prisvinnende hjemmebrygget i USA og driver nå sitt eget bryggeri + er brygge-guru (hva nå det er ))

OK, på oppfordring (skjønt @jab har vel gitt et godt svar:)):

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å lage godt øl, er å styre mengden av gjær vi tilsetter. Men samtidig skal vi være klar over at dette bare er én av flere viktige faktorer. Tilstanden til gjæren spiller en stor rolle. Det samme gjelder for oksygentilførselen, og ikke minst temperaturforholdene. Sammensetningen av vørteren må vi også ta hensyn til (OG, forholdet mellom de ulike sukkerartene, og om det er nok næringsstoffer og mineraler.)

Effekten av over- og underpitching kan ikke sees isolert fra disse andre faktorene, men når det er sagt, kan vi likevel si noe generelt om den.

Hvis vi snakker om å styre det endelige resultatet, er det nok underpitching som er mest interessant. Gjæren vil formere seg sterkere (flere generasjoner), og dermed vil du få økt produksjon av de smaksstoffene som gjæren produserer når den formerer seg. Da snakker vi først og fremst om estere. Det er vel først og fremst i forbindelse med brygging av tysk hveteøl og belgiske øl at noen tyr til dette for å oppnå en ønsket effekt. Men du får fort uønskede effekter. Innholdet av fuselalkoholer og andre usmaker øker. Gjæren svekkes av å måtte formere seg så mange ganger, hvilket leder til dårligere utgjæring, og til at gjæren ikke klarer å gjøre en skikkelig jobb med å rydde opp etter seg i modningsfasen. Så det er et virkemiddel som må brukes med forsiktighet.

Vi oppnår vel ikke noe interessant ved å overpitche. Nå trenger ikke gjæren formere seg så mye; i stedet stresses den av at det fort blir mangel på mat. En reell fare, mener jeg, er at du kan øke produksjonen av fusel. Men det skal nok en del til, og derfor er det bedre å bruke litt for mye enn for lite gjær.

Hva hvis du har litt lite gjær?

Det beste svaret er selvfølgelig: Lag en starter, og utsett brygginga til du har nok gjær. Men om du "må" brygge, så kan du til en viss grad kompensere gjennom å gi mye oksygen, og å legge temperaturen i det øvre skiktet. Gjæren vil elske deg for disse tiltakene, og formere seg friskt, men det innebærer en viss risiko for usmaker. Du får garantert ikke det beste ølet på denne måten. Men du får øl:).
 
Tilbake
Topp