Engelsk Strong Bitter

[Finn Berger]

Sitter og funderer på å brygge noe til flaskekonkurransen til Bergens Ølfestival (Tråd her .) Og funderinga leder så klart til et studium av definisjonen, og den stusser jeg litt over - eller rettere sagt: Jeg stusser over den i forhold til Fuller's' ESB. Om aroma: "Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl."

Er det en beskrivelse av dette ølet? Jeg er ingen dreven smaker, og det er dessuten ei stund sida jeg har drukket en ESB, men jeg husker absolutt ikke det ølet sånn. Tuller jeg? Jeg synes det har en veldig kraftig aroma, prega av fruktestere (appelsinmarmelade skal det visst være). Og dette ølet nevnes ofte som sjølve definisjonen på diacetyl.

 

[Finn Berger]

En liten kommentar om farge. Norbrygg krever minimum 25 EBC, og da begynner ølet å bli ganske mørkt. BJCP ligger nesten 10 EBC lavere - den har 8 SRM - og som vanlig føler jeg at Norbryggs dommerkomite kunne skjele litt mer til BJCP. De kunne jo lese Terry Fosters Pale Ale, også. Han sier at av de ølene han har data for, varierer fargen fra 5 til 26 SRM, med 13 som snittverdien (s.112). Så Norbryggs minmumsverdi ligger altså der snittet av engelske bitters ligger. Foster summerer opp gjennomgangen slik: "In general terms, bitters can be anything from pale gold to a deep copper-red". (s.113)

Jeg må jo brygge noe for bergenserne, og tenker meg at oppskrifta nedenfor ligger ganske i sentrum, med unntak for chitmaltet. Det slenger jeg inn dels for skumeffekt, og dels fordi det har rikelig med "precursors" (forløpere) for thioler, og kanskje kan gi litt interessante bidrag til aromaen på den måten. Det avhenger riktignok av gjæren, og jeg aner ikke om Fuller's-gjæren har talenter i den retningen. Men det skader neppe.

OK, sånn blir det:
OG 1.052, FG 1.012 (77%), 5,3% ABV, 25 IBU, 20 EBC (!!!). Meskes på 68 + 72. Gjæres på 17=>20/22. 1 ts magnesiumsulfat, 1 ts kalsiumsulfat, 0,5 ts kalsiumklorid.

Malt til 33 liter før tapping
5,5 kg Maris Otter
0,5 kg Simpsons Crystal Light 105 EBC (7,7%)
0,3 kg Simpsons DRC 300 EBC (4,6%)
0,2 kg BestMalz Chitmalt
Humle
50 gr Target @ 30
35 gr Fuggles @ 2 + wp 5/82
35 gr EKG @ 2 + wp 5/82
Gjær
Imperial A09 Pub (Fuller's)

 

[Finn Berger]

Sitter og funderer på å brygge noe til flaskekonkurransen til Bergens Ølfestival (Tråd her .) Og funderinga leder så klart til et studium av definisjonen, og den stusser jeg litt over - eller rettere sagt: Jeg stusser over den i forhold til Fuller's' ESB. Om aroma: "Fraværende til lavt nivå av fruktestere. Fraværende til lavt nivå av diacetyl."

Er det en beskrivelse av dette ølet? Jeg er ingen dreven smaker, og det er dessuten ei stund sida jeg har drukket en ESB, men jeg husker absolutt ikke det ølet sånn. Tuller jeg? Jeg synes det har en veldig kraftig aroma, prega av fruktestere (appelsinmarmelade skal det visst være). Og dette ølet nevnes ofte som sjølve definisjonen på diacetyl.

Dette blir visst en monolog-tråd.

Det er kanskje litt tvilsomt å ha Fuller's ESB som eksempeløl - særlig fordi det er det som er absolutt lettest tilgjengelig her til lands. Her er hva BJCP skriver om dette: In England today, “ESB” is a Fullers trademark, and no one thinks of it as a generic class of beer. It is a unique (but very well-known) beer that has a very strong, complex malt profile not found in other examples, often leading judges to overly penalize traditional English strong bitters.

Jeg veit ikke om det der bemerkes under dommerkursinga? BJCP har rett og slett ikke med ESB i eksempellista, og det sier vel sitt.

BJCP og Norbrygg avviker forøvrig på flere punkter. Jeg skal ikke dra opp alle dem, men jeg synes noe som sies innledningsvis under "Overall impressions" er interessant - og noe norske dommere kanskje kunne skjele litt til: A rather broad style that allows for considerable interpretation by the brewer.

 

[Finn Berger]

Må visst dra fram detaljer likevel.

Norbrygg krever lavt kullsyreinnhold. Men jeg kan ikke huske å ha drukket flaskebitter som har hatt det preget. Og det stemmer jo med hva BJCP sier: Low to moderate carbonation, although bottled versions will be higher.

 

[Jørgen O]

Nå leste jeg et øyeblikk "Bergers Ølfestival". Det hadde jeg gjerne tatt turen til Hadeland for!

 

[espie]

Dette er kanskje en egen tråd - men hva med å "demokratisere" arbeidet med typedefinisjonene litt mer? Her kunne jo alle fått lov til å gi input, så blir dette tatt formelt med i vurderingene av typedefinisjonene. Teknisk sett kan man for eksempel løse dette ved å dele et fellesdokument der medlemmer har tilgang til å legge inn kommentarer digitalt.

 

[Finn Berger]

Dette er kanskje en egen tråd - men hva med å "demokratisere" arbeidet med typedefinisjonene litt mer? Her kunne jo alle fått lov til å gi input, så blir dette tatt formelt med i vurderingene av typedefinisjonene. Teknisk sett kan man for eksempel løse dette ved å dele et fellesdokument der medlemmer har tilgang til å legge inn kommentarer digitalt.

Kan du ta opp dette i denne tråden:https://forum.norbrygg.no/threads/definisjoner-pa-oltyper.41376/post-581224 ? Denne tråden handler nok mye om definisjonen av øltypen, men jeg håper den kan handle om øltypen i seg sjøl, også.

 

[PetterL]

Heter ikke ølstilen egentlig Extra Special Bitter?

Hvis Norbrygg ville oversette så burde det vel heller hete Engelsk Sterk Bitter?

 

[Finn Berger]

Heter ikke ølstilen egentlig Extra Special Bitter?

Hvis Norbrygg ville oversette så burde det vel heller hete Engelsk Sterk Bitter?

Extra Special Bitter er hva Fuller's kaller ølet sitt. BJCP har det ikke med som eksempeløl i klassen English Strong Bitter - i motsetning til Norbrygg - og sier vel med det at det er såpass ulikt andre i klassen at det faller utafor?

"Engelsk strong bitter" er en litt merkelig konstruksjon, ja. Men "ordinary/best/strong bitter" er vel innarbeida som typebetegnelse på engelsk, på samme måten som pale ale, mens det ikke er vanlig å legge til "english", så da virker det mer rimelig å oversette det, men ikke resten. Skjønt man kan jo lure på om det strengt tatt ikke hadde vært like greit å bare bruke "ordinary/best/strong bitter" uten landsbetegnelsen. Så vidt jeg veit finnes det ikke andre ølstiler som også heter "bitter" - men jeg kan jo ta feil.

Litt innfløkt, det der.

 

[Finn Berger]

Shepherd Neame Bishops Finger er et av eksempelølene i Norbryggs definisjon av sterk bitter. Under er bryggeriets egen presentasjon av ølet, og den antyder at dette ølet burde få en del trekk om det blei levert inn til en konkurranse i Norbryggs regi.

 

[Finn Berger]

Extra Special Bitter er hva Fuller's kaller ølet sitt. BJCP har det ikke med som eksempeløl i klassen English Strong Bitter - i motsetning til Norbrygg - og sier vel med det at det er såpass ulikt andre i klassen at det faller utafor?

"Engelsk strong bitter" er en litt merkelig konstruksjon, ja. Men "ordinary/best/strong bitter" er vel innarbeida som typebetegnelse på engelsk, på samme måten som pale ale, mens det ikke er vanlig å legge til "english", så da virker det mer rimelig å oversette det, men ikke resten. Skjønt man kan jo lure på om det strengt tatt ikke hadde vært like greit å bare bruke "ordinary/best/strong bitter" uten landsbetegnelsen. Så vidt jeg veit finnes det ikke andre ølstiler som også heter "bitter" - men jeg kan jo ta feil.

Litt innfløkt, det der.

Jeg har kikka på 2015-versjonen av BJCP. I 2021-versjonen er Fuller's BJCP tatt med som eksempeløl, men advarselen i teksten om å bruke det som norm, er identisk med det som står i 2015-versjonen. Det virker rimelig.

 

[Finn Berger]

Definisjonen til Norbrygg krever at humlesmaken skal komme fra engelsk humle. Jeg lurer litt på hvordan det skal tolkes, men jeg trur at det det egentlig betyr, er ikke-amerikansk/tropisk.

Historisk har det vel vært brukt en del humle fra andre land, og om en bruker f.eks. klassiske tyske humler, trur jeg det må være innafor. Jeg tviler på at dommerne ville reagere på det, eller merke det.

Men om en tar det som står, bokstavelig, så finnes det jo en del engelske humler som avviker fra de klassiske engelske humlene, som vel særlig er EKG og Fuggles. Bramling Cross er en, og så har du nyere humler som Jester og Boadicea - og flere andre. Jeg har ikke oversikt over alle. Mulighetene til å få aroma og smak som vil kunne framstå som litt annerledes, er mange. Target er ei vanlig engelsk humle, men bruker du en del av den som sein tilsetning, får du et ganske tydelig preg av timian. Fuggles er jo en urklassiker, men bruker du mye av den, blir det kraftig aprikos/fersken-aroma, noe som overraska meg første gangen jeg kjente det. Jester og Boadicea peker litt i retning det amerikansk/tropiske, om enn ikke veldig sterkt, men likevel, jeg ville tenke på dem som ikke helt engelske.

 

[gustavf]

Definisjonen til Norbrygg krever at humlesmaken skal komme fra engelsk humle. Jeg lurer litt på hvordan det skal tolkes, men jeg trur at det det egentlig betyr, er ikke-amerikansk/tropisk.

Det skal tolkes som at definisjonen er gammel. Du finner en del slike "tekniske" beskrivelser av smaker i de eldre definisjonene, fra ei tid da utvalget av råvarer var dårligere og kanskje også tradisjonene holdt seg litt mer separat. Engelsk humle var fuggles og golding, amerikansk humle var cascade og simcoe, sjekkisk humle var saaz og australsk humle måtte være en eller annen skrivefeil.

Dette er nok ment som "humlearoma som minner om fuggles og golding". Med flere dommere som ikke er bryggere og mer fokus på presise beskrivelser ville vi i dag ha skrevet noe slikt som "humlearomaen skal være kompleks med floralt, gressaktig og fruktig preg, uten at sitrus dominerer".

At det er for upresist å skrive "engelsk humle" viser jo eksemplene dine.