erikraude
Norbrygg-medlem
Vi i Hoinnbryggeriet brygger stort sett ale, gjæra på en ganske sympatisk kjellertemperatur. Det funker stort sett fint, men innimellom kommer lysten til å brygge lager over oss, og til det har vi et eget kjøleskap med en stc-1000. Riktignok i et annet fylke, så det er litt tungvint, men som sagt er det ikke så ofte.
For å lufte vørteren vår bruker vi en malingsblander på en drill som vi kjører på full maskin til vi er lei. Det virker å fungere fint, men vi havner ofte noen poeng over estimert FG, og jeg har lurt på om manglende oksygen kan ha noe av skylda her.
Til jul i fjor laga vi en julebokk, en skikkelig maltbonanza. Masse malt, masse alkohol, og masse, masse 34/70. Ølet blei riktig godt, det, men dagen etter jeg hadde drukket en flaske eller to hadde jeg alltid sånn skallebank at jeg knapt visste hva jeg het. Det var så ille at det ølet ikke blir drukket opp, og antakelig helt ut når vi trenger flaskene.
Så er spørsmålet. Kan manglende oksygen være synderen også her? Meskinga gikk greit, men manglende røring ved innmesk førte til noen tørre klumper, og litt lav OG. Dette blei kompensert ved å tilsette litt mer sukker enn opprinnelig planlagt, men ingen vanvittige mengder. Gjæringa gikk på skinner, med full kontroll på temperatur hele veien. Gjæra på 10C med en diacetylpause på 16 grader mot slutten av gjæringa, deretter ned til 1c der den fikk stå i to måneder eller så.
Jøss. Det blei en lang historie. Spørsmålet er egentlig: Trenger vi en oksygeneringsløsning?
For å lufte vørteren vår bruker vi en malingsblander på en drill som vi kjører på full maskin til vi er lei. Det virker å fungere fint, men vi havner ofte noen poeng over estimert FG, og jeg har lurt på om manglende oksygen kan ha noe av skylda her.
Til jul i fjor laga vi en julebokk, en skikkelig maltbonanza. Masse malt, masse alkohol, og masse, masse 34/70. Ølet blei riktig godt, det, men dagen etter jeg hadde drukket en flaske eller to hadde jeg alltid sånn skallebank at jeg knapt visste hva jeg het. Det var så ille at det ølet ikke blir drukket opp, og antakelig helt ut når vi trenger flaskene.
Så er spørsmålet. Kan manglende oksygen være synderen også her? Meskinga gikk greit, men manglende røring ved innmesk førte til noen tørre klumper, og litt lav OG. Dette blei kompensert ved å tilsette litt mer sukker enn opprinnelig planlagt, men ingen vanvittige mengder. Gjæringa gikk på skinner, med full kontroll på temperatur hele veien. Gjæra på 10C med en diacetylpause på 16 grader mot slutten av gjæringa, deretter ned til 1c der den fikk stå i to måneder eller så.
Jøss. Det blei en lang historie. Spørsmålet er egentlig: Trenger vi en oksygeneringsløsning?