For mye gjær?

Jeg har gjort noen eksperimenter med gjenbruk av tørrgjær på pils.
Den første batchen hadde "normal" pitchrate med tørrgjær S-189 og oksygen, og var ferdig utgjæret på fire døgn med 1,7bars trykk.
På batch nr 2 kjørte jeg vørteren rett på gjærkaka i fermzillaen uten oksygenering, og denne ble ferdig på to døgn.
Smaken ble perfekt på batch nr 1, mens nr 2 hadde litt mindre humlekarakter.
Kan det å gjenbruke hele gjærkaka bli for mye gjær?
Hvor mye substans burde jeg eventuelt fjerne før jeg pither neste batch (prosentvis) ?
Jeg kjenner ikke helt at jeg orker å vaske gjær foreløbig, så jeg tenkte bare å mikse alt godt sammen for så å fjerne en del.
 
Jeg har gjort noen eksperimenter med gjenbruk av tørrgjær på pils.
Den første batchen hadde "normal" pitchrate med tørrgjær S-189 og oksygen, og var ferdig utgjæret på fire døgn med 1,7bars trykk.
På batch nr 2 kjørte jeg vørteren rett på gjærkaka i fermzillaen uten oksygenering, og denne ble ferdig på to døgn.
Smaken ble perfekt på batch nr 1, mens nr 2 hadde litt mindre humlekarakter.
Kan det å gjenbruke hele gjærkaka bli for mye gjær?
Hvor mye substans burde jeg eventuelt fjerne før jeg pither neste batch (prosentvis) ?
Jeg kjenner ikke helt at jeg orker å vaske gjær foreløbig, så jeg tenkte bare å mikse alt godt sammen for så å fjerne en del.
Man hører ofte i hjemmebryggermiljøet at man ikke kan overpitche. Jeg mener det er feil. Overpitching kan føre til at formeringen av gjæren blir hemmet – og resultatet blir gjær som ikke presterer optimalt. Chris White har vel sagt at man kan dumpe ny vørter én gang, men aldri flere ganger. Jeg ville fjernet 2/3 av gjærkaken og vasket gjæringskaret i samme slengen.
 
Man hører ofte i hjemmebryggermiljøet at man ikke kan overpitche. Jeg mener det er feil. Overpitching kan føre til at formeringen av gjæren blir hemmet – og resultatet blir gjær som ikke presterer optimalt. Chris White har vel sagt at man kan dumpe ny vørter én gang, men aldri flere ganger. Jeg ville fjernet 2/3 av gjærkaken og vasket gjæringskaret i samme slengen.

Så jeg burde fjerne 2/3 og oksygenere da?
Hvorfor burde gjæren formere seg hvis det er nok gjær i utgangspunktet?
Og hvorfor bor jeg vaske gjæringskaret? Slik som jeg brygger så er det minimal eksponering fra utvendig miljø, så infeksjonsrisikoen er liten, men det finnes kanskje andre grunner til å vaske karet?
 
Så jeg burde fjerne 2/3 og oksygenere da?
Hvorfor burde gjæren formere seg hvis det er nok gjær i utgangspunktet?
Og hvorfor bor jeg vaske gjæringskaret? Slik som jeg brygger så er det minimal eksponering fra utvendig miljø, så infeksjonsrisikoen er liten, men det finnes kanskje andre grunner til å vaske karet?
• Produsentene av tørrgjær er tydelige på at oksygen er unødvendig for tørrgjær om OG er lavere enn 1065-70 omtrent. Men ved gjenbruk bør man selvsagt tilsette oksygen (og gjærnæring) :) 1/3 av kaka til gjenbruk har fungert bra for de jeg kjenner som gjør dette. Men halvparten er sikkert like bra. Selv bruker jeg alltid nydyrket gjær fra starter.
• Du bør ha en frisk gjærkultur. Gjærkaka har gått en runde allerede, og er sliten. Det blir som å sette opp en fotballkamp mellom oldboys og elitelaget.
• Om du vil vaske karet er selvsagt noe du vurderer selv. Jeg liker å brygge med rent og desinfisert utstyr.
 
Hmm..
Jeg må vel lese meg mer opp på gjær, men det er jo ganske lett å spørre her også

Det jeg har forstått er at man skal ha ca x antall gjærceller i en batch. Disse spiser da opp oksygen og formerer seg til x+y antall gjærceller for de begynner å produsere alkohol.
Hvis man da ikke trenger å bruke oksygen på tørrgjær, vil det si at man kunne brukt mindre gjær og så oksygenert dette istedenfor?

Jeg har sett mange som mener at trykksatt tørrgjær er helt ubrukelig til gjenbruk/høsting, så derfor tenkte jeg at det var verdt et forsøk med å pitche hele gjærkaka. Den påstanden mener jeg å ha motbevist så det holder.

Jeg skjønner tankegangen med en ren gjærkultur, men hva er forskjellen på gjær i en gjærkake og gjær som blir vasket og laget starter av? Bortsett fra at man fjerner døde gjærceller, proteiner og eventuelle humlerester?

Jeg tenker det hadde vært interessant å prøve f.ex 5 like batcher med å pitche 1/3 av kaka for å se på forskjellen mellom disse. Eventuelt stoppe hvis smaken forandrer seg i feil retning.
 
Jeg har en batch i gjæringskapet nå der jeg dumpet fersk vørter på hele kaka for andre gang.. Så langt har gjæren prestert etter boka, tok pilsen ned fra 1.050 til 1.030 på 2 1/2 døgn @ 8grader. Rampa opp temperaturen til 13 i dag...Pils på W34/70 med hurtigmetoden..
 
Jeg har en batch i gjæringskapet nå der jeg dumpet fersk vørter på hele kaka for andre gang.. Så langt har gjæren prestert etter boka, tok pilsen ned fra 1.050 til 1.030 på 2 1/2 døgn @ 8grader. Rampa opp temperaturen til 13 i dag...Pils på W34/70 med hurtigmetoden..
Hvordan prester den smaksmessig sammenlignet me første batch?
Jeg prøvde dette en gang med 34/70, og den tok helt av. 1,052 til 1,004 på 32 timer ved 19 grader.
 
Hvordan prester den smaksmessig sammenlignet me første batch?
Jeg prøvde dette en gang med 34/70, og den tok helt av. 1,052 til 1,004 på 32 timer ved 19 grader.

Smaksmessig ble andre batch bedre enn første som var satt på rehydrert tørr W34/70. Smakte på SG-prøven fra 3. batch i dag og den smakte ikke noe unormalt annerledes sånn ca. 50% ut i gjæringsforløpet, men er jo for tidlig å si noe ennå.

Merker meg jo at gjæren er hissigere og raskere i gang ved dumpingmetoden, men jeg gjærer ikke på høyere temperatur enn 8-10 grader på lagerøl. 3.batch er iaff i rute (50% utgjæret) ihht. gjæringsforløpet beskrevet her: Den beste metoden for gjæring av lager - Bryggselv Blogg
 
Smaksmessig ble andre batch bedre enn første som var satt på rehydrert tørr W34/70. Smakte på SG-prøven fra 3. batch i dag og den smakte ikke noe unormalt annerledes sånn ca. 50% ut i gjæringsforløpet, men er jo for tidlig å si noe ennå.

Merker meg jo at gjæren er hissigere og raskere i gang ved dumpingmetoden, men jeg gjærer ikke på høyere temperatur enn 8-10 grader på lagerøl. 3.batch er iaff i rute (50% utgjæret) ihht. gjæringsforløpet beskrevet her: Den beste metoden for gjæring av lager - Bryggselv Blogg
Ja, den er mye raskere igang og gjærer ut over dobbelt så raskt. Bruker du hele gjærkaka eller deler du den opp?
 
Hmm..
Jeg må vel lese meg mer opp på gjær, men det er jo ganske lett å spørre her også

Det jeg har forstått er at man skal ha ca x antall gjærceller i en batch. Disse spiser da opp oksygen og formerer seg til x+y antall gjærceller for de begynner å produsere alkohol.
Hvis man da ikke trenger å bruke oksygen på tørrgjær, vil det si at man kunne brukt mindre gjær og så oksygenert dette istedenfor?

Jeg har sett mange som mener at trykksatt tørrgjær er helt ubrukelig til gjenbruk/høsting, så derfor tenkte jeg at det var verdt et forsøk med å pitche hele gjærkaka. Den påstanden mener jeg å ha motbevist så det holder.

Jeg skjønner tankegangen med en ren gjærkultur, men hva er forskjellen på gjær i en gjærkake og gjær som blir vasket og laget starter av? Bortsett fra at man fjerner døde gjærceller, proteiner og eventuelle humlerester?

Jeg tenker det hadde vært interessant å prøve f.ex 5 like batcher med å pitche 1/3 av kaka for å se på forskjellen mellom disse. Eventuelt stoppe hvis smaken forandrer seg i feil retning.
Tørrgjær er behandlet fra produsenten, og har alt den trenger for å bygge cellevegger og formere seg. 2. generasjon er identisk med ferskgjær, så da må man tilsette oksygen og gjærnæring. Min erfaring er at 2. til 5. generasjon er de beste. Brygget i dag med 4. generasjon W-34/70 – og det blir den siste.
Når det gjelder trykksatt gjær er det flere som mener at den ikke er egnet for gjenbruk. Nøgne Ø trykksatte tidligere i slutten av gjæringsforløpet for å produsere ”gratis” CO2. Det har de sluttet med fordi gjærhelsen ble for dårlig. Kommersielle bryggerier er avhengige av gjenbruk pga. kostnader.
Overskuddsgjær fra startere er den reneste og friskeste gjæren. @MonoBryggeriet tok kontakt med de store produsentene – og både Whitelabs og Imperial bekreftet at det stemmer.
 
Jeg har en batch i gjæringskapet nå der jeg dumpet fersk vørter på hele kaka for andre gang.. Så langt har gjæren prestert etter boka, tok pilsen ned fra 1.050 til 1.030 på 2 1/2 døgn @ 8grader. Rampa opp temperaturen til 13 i dag...Pils på W34/70 med hurtigmetoden..
Hust at hastighet ikke er et kvalitetskriterium.
 
Så jeg burde fjerne 2/3 og oksygenere da?
Hvorfor burde gjæren formere seg hvis det er nok gjær i utgangspunktet?
Og hvorfor bor jeg vaske gjæringskaret? Slik som jeg brygger så er det minimal eksponering fra utvendig miljø, så infeksjonsrisikoen er liten, men det finnes kanskje andre grunner til å vaske karet?

Hvis det er for mye gjær, vil den ete opp sukkeret fort. Du får en voldsom gjæringsprosess der det produseres mye fusel, og det vil dessuten være en tendens til at gjæren kommer svekket ut av det, og ikke orker å gjennomføre gjæringsprosessen. Plutselig stopper det opp, etter at det først har sett veldig lovende ut.

Ellers er det viktig å passe på at du bruker gjær fra en god gjæringsprosess. Gjær som har slitt med å gjennomføre gjæringa, er svekka. Bruk heller ikke gjær fra alkoholsterke og/eller humlerike øl - det er i alle fall ikke optimalt. Helst under OG 1.060, om du skal være forsiktig.
 
Så jeg burde fjerne 2/3 og oksygenere da?
Hvorfor burde gjæren formere seg hvis det er nok gjær i utgangspunktet?
Og hvorfor bor jeg vaske gjæringskaret? Slik som jeg brygger så er det minimal eksponering fra utvendig miljø, så infeksjonsrisikoen er liten, men det finnes kanskje andre grunner til å vaske karet?

Du bør i alle fall oksygenere, siden gjær som har gjennomført et gjæringsforløp, vil ha brukt opp lagrene av steroler og lipider, som er nødvendige for å bygge en sterk og elastisk cellemembran.Gjæren er helt avhengig av at cellemembranen er frisk for både å kunne ta til seg næring og kvitte seg med avfallsstoffer, og den trenger oksygen for å syntetisere cellemembranråstoffene.

Det er vanskelig å finne gode kilder til informasjon om overpitching, og det jeg finner er ikke entydig. Generelt er jeg mer opptatt av tilstanden til den gjæren jeg bruker, og av å gi den gode forhold (oksygen, næring - og særlig av at den har nok sink), enn av mengden gjær.

Du kan til en viss grad kompensere for at gjæren ikke er i toppform gjennom å bruke mye gjær. Det er det du gjør om du bare heller ny vørter oppå den gamle gjærkaka. Det er ikke optimalt, men du vil antakelig få et "greit" øl. Men gjør du det en gang til, går det antakelig ikke like bra, siden du da både drar med deg store mengder død gjær og gammelt bunnfall, og vil ha en gjær som er veldig sliten. Jeg skal ikke si at det blir katastrofe direkte, men du reduserer sjansen din til å lage virkelig godt øl - og det er helt unødvendig.

Fjerner du det meste av den gamle kaka, fjerner du mye av den døde gjæren og det gamle bunnfallet, og du erstatter i praksis gammel gjær med nye generasjoner. På den måten kan du holde det gående i flere gjæringssykluser, men ikke veldig mange da heller. For de aller fleste av oss er det ellers neppe aktuelt å seriebrygge lenge med den samme gjæren uansett, og dermed er vi over i en annen problematikk, som har å gjøre med hvordan vi kan ta vare på en gjærstamme over tid.

Om utgangspunktet ikke er gjenbruk av gammel og sliten gjær, men frisk gjær fra starter, er jeg veldig usikker på hvor grensa for overpitching går. Jeg tror egentlig ingen av oss i praksis ville finne på å lage så mye gjær at det ville spille noen rolle. Men det er en litt annen diskusjon.
 
Et av problemene med overpitching kan være at du får for lite smak fra gjæren. Dette blir ekstra tydelig med kveik. Jeg har bare prøvd SIgmund Gjernes sin, og der blir det mindre appelsinsmak dess mer gjær jeg har i. Jeg innbiller meg at det kan gjelde mange typer (men kanskje ikke lager?), at overpitching kan føre til at du får for lite smak. (Sier en som ofte bare får tilbakmeldingen «gjæringsproblemer???» på flaske-konkurranser...)
 
Et av problemene med overpitching kan være at du får for lite smak fra gjæren. Dette blir ekstra tydelig med kveik. Jeg har bare prøvd SIgmund Gjernes sin, og der blir det mindre appelsinsmak dess mer gjær jeg har i. Jeg innbiller meg at det kan gjelde mange typer (men kanskje ikke lager?), at overpitching kan føre til at du får for lite smak. (Sier en som ofte bare får tilbakmeldingen «gjæringsproblemer???» på flaske-konkurranser...)

Det er en konsekvens som ofte oppgis, ja.
 
• Produsentene av tørrgjær er tydelige på at oksygen er unødvendig for tørrgjær om OG er lavere enn 1065-70 omtrent. Men ved gjenbruk bør man selvsagt tilsette oksygen (og gjærnæring) :) 1/3 av kaka til gjenbruk har fungert bra for de jeg kjenner som gjør dette. Men halvparten er sikkert like bra. Selv bruker jeg alltid nydyrket gjær fra starter.
• Du bør ha en frisk gjærkultur. Gjærkaka har gått en runde allerede, og er sliten. Det blir som å sette opp en fotballkamp mellom oldboys og elitelaget.
• Om du vil vaske karet er selvsagt noe du vurderer selv. Jeg liker å brygge med rent og desinfisert utstyr.

Hva er forskjellen på en gjær som har produsert øl og gjær som er dyrket frem i kolbe? Begge har jo produsert øl, men bare den ene blir sliten?
 
Hva er forskjellen på en gjær som har produsert øl og gjær som er dyrket frem i kolbe? Begge har jo produsert øl, men bare den ene blir sliten?

Når vi setter en starter, tilfører vi kontinuerlig oksygen. Dermed kan gjæren holde cellemebranen ved like, og samtidig også ha fulle lagre av cellemembranråstoff (steroler og lipider, som den trenger oksygen for å syntetisere). Når vi brygger, sørger vi jo for å unngå å få luft inn i karet, og dermed ender gjæren opp med svekket cellemembran og tomme lagre.

Hvor sliten den er, vil avhenge av den prosessen den har vært gjennom. Hvis vi har starta gjæringa med rikelig med frisk gjær, og har gitt den godt med oksygen (ikke nødvendig med tørrgjær), og det ikke dreier seg om et øl med høy OG, kan den være i akseptabel form, men den vil uansett ikke være like klar for en ny jobb som gjær fra en starter. Når vi gjenbruker gjær, er det mye viktigere med oksygen i starten enn når vi bruker gjær fra en starter, som i teorien skulle klare seg uten, på samme måten som tørrgjær.

Gjæren lagrer ikke bare opp membranråstoff, den lagrer også energi i form av glykogen og trehalose. Dette er karbohydrater som består av glukose. Gjæren produserer enzymer som bryter dem ned til glukose når den trenger energi, og det gjør den i den innledende fasen av gjæringsprosessen, den adaptive fasen ("lag-fasen"). Det er da den lager membranråstoffer, som nevnt ovenfor, og til det trenger den energi. Har den ikke disse lagrene, tvinges den til å gå i gang med å ete sukker. Det er ikke optimalt i denne fasen.

Når det begynner å bli smått med sukker mot slutten av en gjæringsprosess, vil gjæren forberede seg på å gå i dvale gjennom å bygge opp energilagrene. Og i en god gjæringsprosess, der gjæren ikke tynes til det ytterste, vil det være en relativt høy prosent levedyktig gjær som ikke er varig svekket, og som har gode forutsetninger for å gjøre en ny jobb. Det er altså ikke nødvendigvis sånn at vi får en dårligere gjæringsprosess - og et dårligere øl - når vi gjenbruker gjær fra et tidligere brygg enn når vi bruker gjær fra en starter. Men vi bør bare bruke gjær som har fått jobbe under gode forhold, og det er - som sagt tidligere - viktig at den får nok oksygen i starten på den nye gjæringsprosessen.

Det kan også være fornuftig å sørge for litt gjærnæring. Det er særlig sink gjæren kan ha behov for å få tilført. Andre stoffer den trenger vil det normalt være nok av i en vørter som er laget på malt. Gjærnæring med sink er forøvrig minst like viktig i en starter, der vi formerer opp mye mer gjær enn vi gjør i et brygg. (Men da skal vi ikke/trenger vi ikke tilsette gjærnæring i brygget. Det trengs ikke mye sink, og det kan fort bli for mye - gjæren lagrer sink - og det resulterer i usmaker.)

Jeg gjenbruker ofte gjær, siden jeg sjelden brygger så sterkt øl, og har ingen kvaler med det. Men jeg begrenser meg til et par-tre gjæringssykluser. Jeg starter alltid med å sette en starter, eller jeg lager en liten starter på en skvett av den opprinnelige gjæren som jeg kjøper. Det siste gjør jeg når jeg bruker gjær fra Imperial. Den kommer i poser med dobbelt så mye gjær som de andre, og den bruker jeg direkte, uten å sette en starter. Dermed kan jeg gå tilbake til starteren og dyrke opp gjær til en ny runde med to-tre gjenbruk.
 
Sist redigert:
Hva er forskjellen på en gjær som har produsert øl og gjær som er dyrket frem i kolbe? Begge har jo produsert øl, men bare den ene blir sliten?
"I'd say the healthiest yeast will be the extra yeast you harvest from the starter as it is produced in the best environment (lower gravity wort, lower constant CO2 levels, likely higher O2 during growth, no hops, etc.

The top cropped yeast would be second best due to lower exposure time to the fermentation byproducts (alcohol and CO2).

The yeast cake will likely be the least happy due to the opposite... longer exposure times to alcohol and CO2.

I would also add that it's important to refrigerate the harvested yeast from any of these process as quickly as possible to preserve the health of the yeast... i.e. avoid warm storage once nutrients are depleted.

Jess Caudill
Tech lead
Imperial Yeast"
 
Tilbake
Topp