Forsøk med veldig bløtt vann

Finn Berger

Moderator
Da har jeg lånt vann fra en bryggerkamerat her som har kommunalt vann. Vannet mitt er fra et lite, privat vannverk, og er relativt hardt - men veldig godt. Det kommunale vannet, derimot, har en hardhet på 0,35 dH. Det svarer til 2,5 mg kalsium pr. liter:). Folk her i bygda har altså tilnærma RO-vann i kranene sine. Jeg regner rolig med at det ikke er særlige mengder av andre mineraler, heller.

Så nå blir det pils med kommunalt vann. Det er jo nesten så man burde brygge tsjekkisk pils med sånt vann - Plzen kan umulig ha bløtere vann enn dette. Jeg har gulvmalta bøhmisk fra Weyermann, også. Også snurer og går det en diger starter med Imperial L17, som er gjæren til Augustinerbryggeriet i München.

Hensiktn min er egentlig å se om det kan være noe i vannet mitt som forklarer at jeg sliter med litt mye hydrogensulfid i lagere - og i noen ales, også. WLP013 har en tendens til å gi meg H2S, den også, så jeg har slutta å bruke den, faktisk.
 

Finn Berger

Moderator
Sikkert interessant for flere her inne, dette. Del gjerne resultatene når du har dem.
Nja, jeg lurte litt på det. Kanskje heller omvendt: Hva sier folk som brygger med RO-vann?

Vannet mitt er egentlig veldig fint å brygge med. Bortsett fra kalkinnholdet - altså kalsium og karbonat - som gir det ei hardhet som varierer mellom 4,5 og 5,5 dH med årstidene, er det ikke mer mineraler i det enn i vanlig norsk overflatevann, dvs. nummeret før ingenting. Antakelig er det ikke mange som har lignende vann, så hvor interessant dette blir for flere, er kanskje litt usikkert. Det er neppe så mange som har vann med 0,35 dH, heller:).

Det er H2S-problemet med lagerbrygginga mi jeg har fokus på. Det har jeg inntrykk av at jeg faktisk er aleine om å ha. Alle får sjølsagt en egen aroma i huset underveis i gjæringsprosessen, men alle sier at det gir seg, sånn at det ikke er noe problem når de kommer fram til tappedagen. Men i mine pils og andre lagerøl-typer klynger svineriet seg fast. Det hjelper ikke å la dunkene stå lenge. Og jeg klarer ikke å finne noen årsak. Why me??? Jeg trur jeg har prøvd det meste nå.

Jeg har faktisk prøvd dette før, også. Men det var ei god stund sida, og jeg kan mer om brygging nå, så jeg prøver igjen.

Det er neppe kalsiuminnholdet i vannet som er problemet. Det er tross alt ikke mer enn at jeg bare så vidt nærmer meg anbefalt nedre grense i bryggevann. Og jeg har prøvd å gå ned på salttilsetningene for å redusere kalsiuminnholdet uten at det har hatt noen effekt, heller. Så jeg tenker at det kanskje er en mystisk x-faktor på ferde :).

Jaja - men så er det uansett litt artig å prøve å brygge med et annet vann. Jeg får sjekke opp tråden til @Vladimir, og se om jeg kan få til en Bernard :).
 
Sist redigert:

Vladimir

Norbrygg-medlem
Nja, jeg lurte litt på det. Kanskje heller omvendt: Hva sier folk som brygger med RO-vann?

Vannet mitt er egentlig veldig fint å brygge med. Bortsett fra kalkinnholdet - altså kalsium og karbonat - som gir det ei hardhet som varierer mellom 4,5 og 5,5 dH med årstidene, er det ikke mer mineraler i det enn i vanlig norsk overflatevann, dvs. nummeret før ingenting. Antakelig er det ikke mange som har lignende vann, så hvor interessant dette blir for flere, er kanskje litt usikkert. Det er neppe så mange som har vann med 0,35 dH, heller:).

Det er H2S-problemet med lagerbrygginga mi jeg har fokus på. Det har jeg inntrykk av at jeg faktisk er aleine om å ha. Alle får sjølsagt en egen aroma i huset underveis i gjæringsprosessen, men alle sier at det gir seg, sånn at det ikke er noe problem når de kommer fram til tappedagen. Men i mine pils og andre lagerøl-typer klynger svineriet seg fast. Det hjelper ikke å la dunkene stå lenge. Og jeg klarer ikke å finne noen årsak. Why me??? Jeg trur jeg har prøvd det meste nå.

Jeg har faktisk prøvd dette før, også. Men det var ei god stund sida, og jeg kan mer om brygging nå, så jeg prøver igjen.

Det er neppe kalsiuminnholdet i vannet som er problemet. Det er tross alt ikke mer enn at jeg bare så vidt nærmer meg anbefalt nedre grense i bryggevann. Og jeg har prøvd å gå ned på salttilsetningene for å redusere kalsiuminnhildet uten at det har hatt noen effekt, heller. Så jeg tenker at det kanskje er en mystisk x-faktor på ferde :).

Jaja - men så er det uansett litt artig å prøve å brygge med et annet vann. Jeg får sjekke opp tråden til @Vladimir, og se om jeg kan få til en Bernard :).
Jeg har brygget med RO-vann i noen år nå - vannet vi hadde der vi bodde før var ikke egnet til brygging, og når har vi brønnvann som åpenbart er ganske hardt/mineralsk.

Det blir veldig interessant å høre om du opplever forskjell med kommunalt vann - og ikke minst om du får til en Bernard:)
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
Du kan jo vurdere å investere i en ionebytter hvis det viser seg at det er høyt mineralinnhold som lager problemer.
Jeg måler vannet etter en ionebytter på jobb hver uke og det ligger på ca 0,2 °dH. Utgangspunktet er grunnvann med en del mineraler, jeg får ikke målt hvor mye da skalaen på stripsen stopper på 1,1 °dH.

Det finnes forholdsvis rimelige ionebyttere, f.eks. denne som gir en kostnad på 33 øre pr. liter ionebyttet vann, eller 11 øre pr. bjørnunge.
Litt usikker på om øre/bjørnunge er en internasjonal anerkjent måleenhet, men enhver brygger vil forstå hva det er snakk om :)
 

Finn Berger

Moderator
Du kan jo vurdere å investere i en ionebytter hvis det viser seg at det er høyt mineralinnhold som lager problemer.
Jeg måler vannet etter en ionebytter på jobb hver uke og det ligger på ca 0,2 °dH. Utgangspunktet er grunnvann med en del mineraler, jeg får ikke målt hvor mye da skalaen på stripsen stopper på 1,1 °dH.

Det finnes forholdsvis rimelige ionebyttere, f.eks. denne som gir en kostnad på 33 øre pr. liter ionebyttet vann, eller 11 øre pr. bjørnunge.
Litt usikker på om øre/bjørnunge er en internasjonal anerkjent måleenhet, men enhver brygger vil forstå hva det er snakk om :)
Neida. På vinteren, og det er helst da jeg brygger pils, ligger kalsiuminnholdet på 32 ppm, og det er da bikarbonat tilsvarende 48 ppm karbonat (klarer ikke omregninga i farten). For alt annet er det snakk om neglisjerbare kvanta. Så problemet er ikke mineralinnholdet, og jeg har egentlig i utgangspunktet ingen grunn til å tro at det kan være noe med vannet som er problemet.Så dette med å prøve et annet vann er et skudd i mørket.

Nå skal jeg prøve med en tsjekkisk pils i det ultrabløte vannet, og da bruker jeg bare ei teskje kalsiumklorid og ei kvart teskje kalsiumsulfat, og så får vi se.
 

Finn Berger

Moderator
Ok, da har jeg misforstått innleggene dine totalt.
Ikke så rart. Som sagt; det er et skudd i mørket, men ikke helt uten mening: Blir det ingen forskjell, veit jeg at det ikke er vannet - og blir det en forskjell, må det være noe med vannet mitt som ikke framgår av vannrapporten.

Vannet mitt er egentlig helt fint. Eneste avviket fra "vanlig norsk vann" er et litt høyere innhold av kalsium og karbonat, men det er på ingen måte dramatisk. Jeg må legge litt mer arbeid i å få ned pH'en enn de fleste andre, men det er det hele.
 

Ollikainen

Norbrygg-medlem
Forslag som du kanskje har prøvd før allereie:
For eit seinare lagerbrygg, kva med å ofra eit gammalt gjæringskar og montera ein thermowell i? Så har du utedelen av ein digital temperaturmålar som loggar maks og min temperatur og får sett om det blir så høg temperatur under stormgjæringa i karet at gjæren kan bli stressa. Eg har fått med meg at du ikkje brukar gjæringsskap . Kanskje det kunne vore meining i å sett kva temperaturen i gjæringsskapet faktisk er oppe i under gjæringa? Dette kunne nok vore kjekke erfaringar for mange..
Sjølv har eg montert thermowell i gjæringskaret mitt for å vera sikker på at temperaturkontrolleren faktisk måler rett tenperatur. Forstår dei som er skeptisk med tanke på infeksjonskjelde, men demonterar og vaskar mellom kvart brygg så ser ikkje noko større risk med dette enn andre ting..
 

Finn Berger

Moderator
Forslag som du kanskje har prøvd før allereie:
For eit seinare lagerbrygg, kva med å ofra eit gammalt gjæringskar og montera ein thermowell i? Så har du utedelen av ein digital temperaturmålar som loggar maks og min temperatur og får sett om det blir så høg temperatur under stormgjæringa i karet at gjæren kan bli stressa. Eg har fått med meg at du ikkje brukar gjæringsskap . Kanskje det kunne vore meining i å sett kva temperaturen i gjæringsskapet faktisk er oppe i under gjæringa? Dette kunne nok vore kjekke erfaringar for mange..
Sjølv har eg montert thermowell i gjæringskaret mitt for å vera sikker på at temperaturkontrolleren faktisk måler rett tenperatur. Forstår dei som er skeptisk med tanke på infeksjonskjelde, men demonterar og vaskar mellom kvart brygg så ser ikkje noko større risk med dette enn andre ting..
Jeg har gjort målinger under gjæring - jeg har et digitalt termomter med lang føler, og har ingen kvaler med å plukke vekk gjærlåsen og dytte den nedi - og de har overbevist meg om at termostripene jeg har klistra på bøtta, gir god info om temperaturen i karet. Lagergjæring er ikke så voldsom, heller. Så jeg er rimelig trygg på at det er stabil temperatur i karet. I den jeg har stående nå - eksperimentbatchen - lå temperaturen på 9 grader under stormgjæringa. Om gjæren har vært stressa, må det i så fall være av kulda:). Men Harvest er veldig temperaturtolerant - 10-16 grader oppgir Imperial som idealsone - så akkurat temperaturstress bekymrer meg ikke. Og temperaturen er som sagt stabil. Siden jeg ikke kontrollerer temperaturen ved stadig å tilføre varme og eller kjøling, vil den ikke fluktuere. Om den beveger seg, er det jevnt og langsomt. Og temperaturen i omgivelsene er dønn stabil.

For å ha sjekk på temperaturen i omgivelsene, har jeg satt flasker på de ulike stedene jeg kan flytte dunkene mine til. Jeg regner med at jeg får riktig temperatur når jeg måler i dem med det digitale termometeret.

Nå tok jeg nettopp en prøve av forsøksølet, og det ser ikke helt galt ut. Jeg satte det 25.april, så nå har det stått 14 dager, de siste dagene på 12,5 grader. Det klukker fremdeles litt, og jeg har satt det opp et par grader til. Det skal få noen dager i romtemperatur til slutt. Nå er det på 1.015 fra 1.052, og dropper vel til 1.014, tenker jeg. Kanskje 13. Det blir 72/73% utgjæring, og det er helt perfekt. Svovellukta er svak, og svakere enn vanlig, så dette blir muligens et vellykka eksperiment - men det er for tidlig å konkludere, sjølsagt. Det smaker i alle fall riktig godt:).
 

Finn Berger

Moderator
Denny Conn liker dem heller ikke:). Grumpy Old Men .... :p. Det er noe annet å tusle ned i kjeller'n med prøveglasset - og andre nødvendige parafernalia for prosessen - og tappe en prøve. Du bruker kroppen din, praktiserer smarte små sjølutprøvde måter å gjøre det på, og du engasjerer alle sansene dine når du ser på prøven, lukter på prøven, smaker på prøven og slipper hydrometeret nedi og myser for å se hvor på skalaen meniskusen treffer den. Det er til og med noe med å høre på prøven; hvordan det skummer når du heller den oppi prøveglasset,og tonen stiger etterhvert som det fylles.

Elektronikk kan være en god ting, men den gjør ofte livet fattigere. Og det er ikke tull.
 

Kloakk

Norbrygg-medlem
Jeg tenker at det kommer ann på hvordan man anvender den elektronikken. Jeg prøver alltid å utnytte min utdelte tid ved noe som gir meg et godt liv, så jeg skjønner hva du sier når du utrykker det så poetisk om det å ta en hydrometer prøve.

Jeg har kanskje mindre tid eller flere ting å bruke tid på? Jeg kan drømme meg vekk i en semi erotisk seanse hvor jeg kler meg for anledningen før jeg beskjedent og varsomt kommer med skinnende rene glass og rykende ferske hansker for å vise vørter-guden hvor storslagen og vakker den er før jeg skånsomt i min største ydmykhet tapper noen ml av gudenektar for å se hvor i landet jeg ligger. Jeg ser den, og liker det.

Men jeg kan også, åpne Brewfather på 4 sekund og heller leke med kidsa i 45 minutter :) Jeg liker begge, men akkurat nå føles det riktig å la elektronikken bistå meg og vil tørre påstå at det gjør livet rikere likevel :)
 
Topp