Første brygg - et par spørsmål

[oydna]

Jeg skal snart til med mitt første brygg, og har et par spørsmål:

*Har kjøpt Barley Crusher malt mill, og den er justerbar. Bør jeg la avstanden mellom hjulene være lik som fra produsent, eller bør den justeres etter hva slags malt/type øl jeg lager?

*Har gått til innkjøp av både Cornelius fat og flasker. Jeg har forstått at hjemmebrygg blir bedre når det har stått en stund på flaske, etter som jeg har skjønt spiser gjæren opp noen avfallsstoffer over tid. Vil jeg få samme effekt av at ølet blir bedre når jeg lar det stå på fat tilkoblet CO₂ tank? Jeg tenker da siden jeg ikke tilsetter sukker vil ikke gjæren spise opp avfallsstoffer? Eller bør jeg heller tilsettes sukker på fatet for naturlig karbonering og heller kun bruke CO₂ tank for å skape trykk til tapping? Går utifra at mitt første brygg vil ha sin andel av avfallsstoffer...

 

[Geir S.]

Hei

*Jeg bruker avstanden fra produsenten på min maltmølle og er happy med det. Avstanden og dermed knusingsgraden påvirker først og fremst utbytte, og jeg tror ikke det har så mye med øltypen å gjøre. Uansett, avstanden ville jeg ha evt. eksperimenter med senere hvis det blir nødvendig.

*Gjæren trenger ikke sukker for å bryte ned avfallstoffer. Det er derimot mangle på sukker som først og fremst får gjæren til å fokusere på avfallstoffer (karbonkilder) etter at primærgjæring er over. Du kan trygt karbonere ølet uten sukker. Noen mener naturlig karbonering er bedre, men co2 er co2. Fordelen er at du sparer co2, men det dannes mer bunnfall i fatet.

 

[Lindbach]

Har ikke smakt noe hjemmelaget som ikke har vært på flaske enda, så det vet jeg ikke noe om.

Når det gjelder innstillingen på den corona-kverna jeg lånte så merket jeg meg at det måtte strammes litt til for hvete for å få samme knusningsgrad som på bygg. Jeg bestilte noe ferdig knust malt og sammenlignet dette med det jeg fikk ut av kverna for å sikre at det ble sånn ca det samme. Men hvete gikk nærmest uknust igjennom.

A

 

[oydna]

*Gjæren trenger ikke sukker for å bryte ned avfallstoffer. Det er derimot mangle på sukker som først og fremst får gjæren til å fokusere på avfallstoffer (karbonkilder) etter at primærgjæring er over. Du kan trygt karbonere ølet uten sukker. Noen mener naturlig karbonering er bedre, men CO₂ er CO₂. Fordelen er at du sparer CO₂, men det dannes mer bunnfall i fatet.

Godt å høre, det virker absolutt enklest å tappe rett på fat, og karbonere med gass fra flaske. Men for at gjæren skal få brutt ned avfallsstoffer, bør jeg karbonere i romtempratur? Ale gjær går vel i dvale hvis jeg karbonerer i kjøleskapet jeg skal tappe fra?

 

[Bo Pedersen]

Vil anbefale å karbonere kladest muligt !!  Hvorfor ?? godt spørgsmål men har opplevd at karboneringen går fortere og med bedre resultat !!

 

[Steinarja]

Hvist du lar ølet stå til gjæring i to uker, vil stortsett gjæren ha gjort seg ferdig med både gjæringen og opprydningen så da er det bare å sette det kaldt å karbonere.
Etter dette vil ølet fortsette å utvikle seg, å jeg tror dette har like mye med andre kjemiske prosesser i ølet. (Kanskje noen kan utdype dette? Gahr?)

 

[Geir S.]

Neida,  karboner kaldt, det er best. La avfallstoffene (diacetyl o.l) brytes ned før du kegger. La ølet gjære helt ut, og  så la det stå en stund ved romtemp før du tapper det på fat. Totalt et par uker er nok

 

[Geir S.]

Da jeg begynte med fat ble ølet ikke like klart som det ble på flaske. Du kan evt. vurdere på tilsette klaringsmiddel. F.eks. gelatin eller isinglass. Ellers er det bare å kjøre på!

 

[Geir S.]

Vil anbefale å karbonere kladest muligt !!  Hvorfor ?? godt spørgsmål men har opplevd at karboneringen går fortere og med bedre resultat !!

co2 (og gass generelt) løser seg best i kald væske, derfor går det raskere.

 

[oydna]

Hvist du lar ølet stå til gjæring i to uker, vil stortsett gjæren ha gjort seg ferdig med både gjæringen og opprydningen så da er det bare å sette det kaldt å karbonere.
Etter dette vil ølet fortsette å utvikle seg, å jeg tror dette har like mye med andre kjemiske prosesser i ølet. (Kanskje noen kan utdype dette? Gahr?)

Takk for kjappe svar

Hvor lenge bør ølet utvikle seg på fat før jeg drikker det?

Tenkte å la noe av brygget flaskemodnes i tillegg til det jeg har på fat for å samenlikne.

 

[Steinarja]

Det kan variere veldig fra øl til øl, men grovtsett vil jeg si du bør prøve å la det stå i 1mnd.
Du bør alikevell smake på det under lagringen så du lærer deg hvordan ølet utvikler seg, så kan du etterhvert kjenne selv når ølet er på topp.
Stortsett er det best når du tapper deg det siste glasset.

Jo kraftigere øl både med tanke på smak og alkohol, jo lengre har det godt av å lagres.
Men hveteøl er somregel best når de er ferske å kann drikkes så snart de er karbonert, har selv opplevd att de begynner å miste mye av sitt serpreg allerede etter 1mnd lagring.

 

[Gahr]

Hvist du lar ølet stå til gjæring i to uker, vil stortsett gjæren ha gjort seg ferdig med både gjæringen og opprydningen så da er det bare å sette det kaldt å karbonere.
Etter dette vil ølet fortsette å utvikle seg, å jeg tror dette har like mye med andre kjemiske prosesser i ølet. (Kanskje noen kan utdype dette? Gahr?)

Ok, da. Jeg er enig i at det ikke egentlig skjer så mye som er avhengig av gjæren, under lagringen. Med lagring mener jeg da tiden etter at ølet har blitt karbonert (som jo ofte gjøres ved ettergjæring på flaske). Når gjæren er ferdig, går den grovt sett i dvale. Imidlertid finner det sted flere kjemiske prosesser. Oksidering av humle- og maltforbindelser. Det første ikke så bra, det andre kan være svært ønskelig i sterkere øl. Man får frem fruktsmaker (typeisk tørket frukt) i sterkere øl, særlig der man har brukt mørkere malttyper, og lysere øl kan anta en honningkarakter. Høyere alkoholer kan over tid bli omdannet til estere, noe som vil dempe et "rått", alkoholisk preg i sterkøl. I tillegg felles det ut polyfenoler, noe som også gir ølet et renere preg. Når polyfenoler, og småpartikle forøvrig, felles ut, vil det bli færre "punkter" i ølet hvor det kan dannes CO2-bobler. Av denne grunn vil man i lagret øl som regel få et finere og tettere skum på ølet. Uten partikler hvor CO2 kan oppstå, vil boblene som dannes bli av en mindre størrelse, slik at skummet altså blir tettere.

 

[Steinarja]

Takk. :skitbra:
Man vet somregel hva man kan forvente ved lagring, men morro å vite hvorfor det skjer.