Gjærvask, Mrmalty,mengder og metode.

Jokis

 
Jeg ser det er flere tråder om dette, men nå har hue sprengt så jeg trenger å lage en ny.
Jeg har vaska gjær, den står her på benken. Slik den er nå regner jeg med at det er dette som er slurry.
Da kan jeg legge inn slurry i mrmalty og dato, og få ut hvor mye jeg trenger til en ny batch med øl.
HVIS jeg setter denne i kjøleskapet nå vil gjæren flokkulere.
Bruker jeg da "liquid" settingen i mrmalty, som for ferskgjær når jeg skal regne ut? Hvis så, hvor mye gjær er det i et vanlig rør?
 
Gi f i herr Maltig:).

La det stå et par døgn i kjøleskap. Så tar du 0,8 dl (eller litt til, men ikke så mye mer) av det som da har bunnfelt seg. Det er nok til å brygge et normalt brygg (25 liter) med OG opp til 1.064. Over det, og du dobler mengden. (Og så bruker du sunn fornuft, og justerer litt rundt den grensa.)

Dette gjelder ale. Brygger du undergjæret øl, dobler du disse mengdene.

Går det mer enn 14 dager fra høsting til bruk, ville jeg økt litt - eller kanskje helst satt en starter.
 
Takk Finn!
....hvis jeg skal sette en starter, hvor mye av gjæra lager jeg det på? Er mengden gjær som x antall vials i mengde?
 
Sist redigert:
Takk Finn!
....hvis jeg skal sette en starter, hvor mye av gjæra lager jeg det på? Er mengden gjær som x antall vials i mengde?

Har fundert litt på det der. Størrelsen på starteren er den klart viktigste faktoren. Du kan få en brukbar mengde gjær fra en 3liters starter med en ganske liten mengde gjær som utgangspunkt. Nå fikk jeg nylig et rør (vial) med nyoppdyrket E.C.Dahls-gjær fra @Oberstbräu, og det var faktisk ikke mer enn 5 - 10 milliliter tjukk slurry i røret. Men den var i optimal form, og med tre liter vanlig startervørter på magnetrører ble det nok til å få fin fart på 25 liter undergjæret øl. Konklusjon: Ikke sleng en masse gammal slurry i starteren. Da drar du bare med deg mye død gjær. Har du et glass med slurry som er en måned gammel, så ta ut en desiliter eller så, og sett en stor starter.
 
Du kan ikke sammenligne slurry med gjær fra fabrikken, så ikke sammenlign mengder slurry med du har opp mot en fersk pakke fra fabrikken. Da vil du underpitche. Er det gjær du har høstet selv = slurry. Et lite halvveis unntak er hvis du har høstet fra toppen, da har du flere dyktige celler pr ml enn hvis du høster fra bunn.
 
Det er som Miguel sier. Ikke prøv å tenke vial-ekvivalenter. De mengdene jeg oppga, vil gi deg gode resultater så lenge du ikke opererer med gjær som har hatt et for tøft liv.

Noe jeg glemte å si, er at du ikke skal bunnhøste gjær fra øl med mye alkohol. Begynner det å nærme seg 6%, ville jeg latt det være, sjøl om det høyst sannsynlig går greit å gjøre det én gang. Hvis du har en gjær du har lyst til å holde gående, så er det best å gjøre det gjennom å lage en så stor starter hver gang at du ikke trenger å bruke hele starteren, men kan spare en del av den. Bunnhøster du, er det nok best å stoppe etter en 8-10 generasjoner - eller når du merker at gjæren er i ferd med å få dårligere egenskaper.

Det ideelle er, som Miguel sier, å topphøste. Da får du den beste gjæren. Men det er bare noen få gjærtyper som egner seg for det.
 
Takk gutter!
Slurryn har blitt en skikkelig pøkk på ca 3dl. Det blir å pitche litt av det , og lage starter på det når jeg får henta gjærstartersmellen jeg gikk på igår.

Hvorfor er ikke mrmalty en god ide? Om man skal lage starter på slurry og bruke det endel ganger, vil det ikke være smart å ha noenlunde kontroll på hvor mange gjærceller man har?
Link meg gjerne en artikkel om temaet, jeg greier ikke helt å få oversikten over hvordan jeg skal få snurra hele hue rundt dette.

En annen ting. Om man lager en tre liters starter til en 24l batch blir ikke det veldig mye ekstra væske?
Er man så gæærn at man tar høyde for det i bryggeprosessen?
Mulig spørsmåla mine har så opplagte svar at det gir seg sjøl for de fleste, men ikke for meg da, ser det ut til:)
 
Takk gutter!
Slurryn har blitt en skikkelig pøkk på ca 3dl. Det blir å pitche litt av det , og lage starter på det når jeg får henta gjærstartersmellen jeg gikk på igår.

Hvorfor er ikke mrmalty en god ide? Om man skal lage starter på slurry og bruke det endel ganger, vil det ikke være smart å ha noenlunde kontroll på hvor mange gjærceller man har?
Link meg gjerne en artikkel om temaet, jeg greier ikke helt å få oversikten over hvordan jeg skal få snurra hele hue rundt dette.

En annen ting. Om man lager en tre liters starter til en 24l batch blir ikke det veldig mye ekstra væske?
Er man så gæærn at man tar høyde for det i bryggeprosessen?
Mulig spørsmåla mine har så opplagte svar at det gir seg sjøl for de fleste, men ikke for meg da, ser det ut til:)

Du kan jo lese denne: https://wyeastlab.com/yeast-harvesting

Jo, det blir veldig mye væske - som du ikke skal ha med over i brygget. Det betyr at du må la gjæren bunnfelle seg, og så heller du av væsken (dekanterer). Med noen typer går det veldig greit, men med gjær som flokkulerer dårlig, må du være veldig forsiktig for ikke å helle ut mange av barna med badevannet.

Når du dekanterer kan det være greit å la det være igjen litt av starterølet, så du får blandet opp gjæren slik at den blir flytende nok til at du får helt den ut. Å få med noe av væsken over i ølet, gjør ikke noe.
 
Du kan ikke sammenligne slurry med gjær fra fabrikken, så ikke sammenlign mengder slurry med du har opp mot en fersk pakke fra fabrikken. Da vil du underpitche. Er det gjær du har høstet selv = slurry. Et lite halvveis unntak er hvis du har høstet fra toppen, da har du flere dyktige celler pr ml enn hvis du høster fra bunn.

Det jeg tenkte var om jeg visste ca antall gjærceller i min flokkulerte slurry kunne jeg bruke vialsettingen på mrmalty , men med "elendig" viability for å ha noe å regne med. Jeg skjønner at min slurry inneholder mindre gjærceller enn en vial/rør, for the record:)
 
Fant bla disse når jeg lette litt istad. Interessante greier.¨
http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?t=465996

ikke helt eksakt vitenskapelig gjennomført men artig lesing.

http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?t=465996

Du må uansett sette starter før hvert brygg. Det er både enklere og bedre å sørge for å spare litt fra hver starter.

Likevel:
Den gjæren du høster fra bunnen av karet etter at du har tappet opp, er ikke optimal. Men du kan godt brygge med den, og skal du bare bruke gjæren noen få generasjoner, er det sikkert helt greit. Det som ikke er helt greit, er vaskingen, som innebærer en fare for infeksjon. Det er bedre å sørge for å få med så lite trub at det ikke er nødvendig å vaske.

Jeg ville i alle fall bare brukt gjær fra en helt vellykket, og helst ganske rolig, gjæring.
 
Ja det blir til det nå, da jeg hanket inn gjærstartersett. Gjær er helt utrådd mark for meg egentlig, så begynte i denne enden da jeg ikke hadde tenkt å handle rører etc så raskt som jeg gjorde.


...mens jeg har deg her:) : Man lager da såklart mer starter enn man bruker slik at man kan lage ny på "slumpen" ikke sant? Blir den kulturen bare bedre og bedre da? Eller degeneres den på noen måte?
 
Ja det blir til det nå, da jeg hanket inn gjærstartersett. Gjær er helt utrådd mark for meg egentlig, så begynte i denne enden da jeg ikke hadde tenkt å handle rører etc så raskt som jeg gjorde.


...mens jeg har deg her:) : Man lager da såklart mer starter enn man bruker slik at man kan lage ny på "slumpen" ikke sant? Blir den kulturen bare bedre og bedre da? Eller degeneres den på noen måte?

Ja, du sørger alltid for å ha en rest som du kan lage en ny starter på seinere. Den blir bedre over de første generasjonene, men så er jeg usikker på hvor lenge den holder kvaliteten. Om du bunnhøster, skal du vel ikke regne med mer enn 7-8 generasjoner, men da snakker vi om å gjenbruke det du høster uten å gå veien om starter. Jeg ville gjette på at du kan holde det gående ganske lenge på denne måten. Jeg har ikke testet grensene. Om du topphøster, og holder det du høster fritt for brun guffe, kan du holde på ,lenge så vidt jeg vet. Jeg kan ikke se hvorfor dette skal være så forskjellig.

Du vil vel uunngåelig etter hvert få inn noe bakterier i kulturen din. Du kan rense den med fosforsyre. Men den tar ikke villgjær. Og du vil få mutasjoner. Jeg vet ikke om jeg vil sette så mye inn på å holde det gående lengst mulig. Så lenge den gjør jobben, er det liten grunn til å kassere den, men i det øyeblikket jeg mistenker at jeg begynner å få litt lengre lagtid, og litt dårligere utgjæring, er det slutt.
 
Tilbake
Topp