Gjærvasking
- Trådstarter gustavf
- Startdato
Takk for en kjempefin gjennomgang av vaskeprosessen! :skitbra:
Antar at du lagrer syltetøyglasset med gjæren i kjøleskapet?
Hvor lenge kan den bli stående der?
Du setter en ny starter på denne gjæren til neste batch?
Antar at du lagrer syltetøyglasset med gjæren i kjøleskapet?
Hvor lenge kan den bli stående der?
Du setter en ny starter på denne gjæren til neste batch?
Takker Gustavf, ser frem til neste avsnitt med bruk av klordioksid. :yes:
gustavf skrev:
Er det noen god ide å vaske gjæren med klorin (som er ClO- og jeg regner med at du bruker dette, siden dikloroksid ikke er helt vanlig å finne i kjøkkenskapet - det er en eksplosiv gass), dette vil jo svekke gjæren slik at den arbeider dårligere. Vi ønsker jo egentlig bare å bli kvitt trub og humlerester fra gjæren - hvis du har så mye bakterier i gjæren at du må kverke dem er det vel bedre å kjøpe seg en ny smack-pack?
gustavf
Administrator
Erik1984 skrev:
Nei, for all del ikke klorin. Det er et bredspektret desinfiseringsmiddel som vil drepe gjæren også. Klordioksid selges for rensing av drikkevann og finnes f.eks. på eBay i tablettform. Et vanlig merke er Potable Aqua, men vær obs på at det også selges andre midler med samme merkenavn.
Vasking med klordioksid eller syre er et ekstra sikkerhetstiltak. Merker du at gjæren er sur, eller av andre grunner har mistanke om at den er ødelagt, så ville jeg uansett kastet den og kjøpt ny.
. Klordioksid selges for rensing av drikkevann og finnes f.eks. på eBay i tablettform. Et vanlig merke er Potable Aqua, men vær obs på at det også selges andre midler med samme merkenavn.
Hvis du bruker slike tabletter, vet du hvor mange PPM ClO2 en sånn gir pr liter?
Hvis du bruker slike tabletter, vet du hvor mange PPM ClO2 en sånn gir pr liter?
gustavf skrev:
Det er nok ikke klordioksid, men klorat som er saltet av denne gassen også er det et reduksjonsmiddel i tabletten som lager gassen... Uansett er det ikke så viktig i diskusjonen
Jeg tror fortsatt at denne metoden er en dårlig ide siden den ikke på noen måte er selektiv for gjæren og den eneste grunnen til at gjæra overlever er at det er veldig mye av den i forhold til bakterier/villgjær og en slik behandling vil uansett stresse/svekke gjæren. Så vi er tilbake til det viktige spørsmålet hvorfor vasker vi gjæren? Og det er i utgangspunktet for å kunne pitche gjær uten trub og dritt, dette fjernes like godt/bedre med rent vann og du trenger ikke sterke desinfiserende midler til dette. Grunnen til at tabletten du bruker fungerer så bra er jo fordi den dreper alt som er i vannet...
Sjekk også denne og gjærvasking:
http://www.thebrewingnetwork.com/membersarchive/bs_yeastwash081009.mp3
gustavf
Administrator
Erik1984 skrev:Det er nok ikke klordioksid, men klorat som er saltet av denne gassen også er det et reduksjonsmiddel i tabletten som lager gassen... Uansett er det ikke så viktig i diskusjonen
Det stemmer.
Etter alt å dømme er det du sier her feil. Det finnes litt litteratur om klordioksid og gjær, den enklest tilgjengelige er et forsøk fra Birko (som vel å merke selger klordioksid-prudukter for dette bruksområdet). Linken på websidene deres er ei død lenke, men du kan laste ned artikkelen fra ProBrewer:
http://www.probrewer.com/vbulletin/attachment.php?attachmentid=3437&d=1240792778
Kort oppsummering av resultatene:
Vasking med vann påvirker hverken gjærcellene eller bakterieinnholdet.
Syrevasking dreper ca 5-15% av gjærcellene og reduserer bakterieinnholdet ca 97% av laktobasiller.
Klordioksid dreper tilnærmet alle bakterier og påvirket ikke gjærcellene målbart
Kombinert med at syrevasking er plundrete å gjennomføre riktig, så synes jeg vasking med klordioksid er et enkelt og greit alternativ, vel å merke som et ekstra nivå med sikkerhet mot infeksjoner.
gustavf skrev:Erik1984 skrev:Det er nok ikke klordioksid, men klorat som er saltet av denne gassen også er det et reduksjonsmiddel i tabletten som lager gassen... Uansett er det ikke så viktig i diskusjonen
Det stemmer.
Etter alt å dømme er det du sier her feil. Det finnes litt litteratur om klordioksid og gjær, den enklest tilgjengelige er et forsøk fra Birko (som vel å merke selger klordioksid-prudukter for dette bruksområdet). Linken på websidene deres er ei død lenke, men du kan laste ned artikkelen fra ProBrewer:
http://www.probrewer.com/vbulletin/attachment.php?attachmentid=3437&d=1240792778
Kort oppsummering av resultatene:
Vasking med vann påvirker hverken gjærcellene eller bakterieinnholdet.
Syrevasking dreper ca 5-15% av gjærcellene og reduserer bakterieinnholdet ca 97% av laktobasiller.
Klordioksid dreper tilnærmet alle bakterier og påvirket ikke gjærcellene målbart
Kombinert med at syrevasking er plundrete å gjennomføre riktig, så synes jeg vasking med klordioksid er et enkelt og greit alternativ, vel å merke som et ekstra nivå med sikkerhet mot infeksjoner.
Hei!
Det ser ut som om ClO2 er snill mot gjær siden de får en økning på ca 50-100% villgjær i blandingene sine i løpet av testen. De forklarer heller ikke hvordan de måler yeast viability i testen, de sier bare "...without decreasing the viability of the yeast" og dette er bare en påstand slik det står her. Selv om det er grunn til å tro på den siden de ikke senker andelen villgjær.
Det hadde vært interessant å få backet opp denne påstanden fordi hvis det fungerer slik de sier vil dette være tett på den beste måten å vaske gjær på, men hvorfor bruker ikke hele verden dette da?
Det er rimelig godt med dokumentasjon på bruk av klordioksyd både til gjærvasking og desinfeksjon hos yrkesbryggere.
Jeg gjorde en test i dag med slurry fra W34.Den ble tilsatt 1ml 2% Cl02 ( Oxine) oppløsning pr liter som gir 20 ppm som iflg
leverandøren anbefales på tynn slurry ( 900 mill/ml) Bildet er tatt etter fem timer og viser kun en død celle, noe som ikke
er non økning fra da jeg telte før tilsetning. W34 gjærer så jeg kan stille klokka etter den hos meg så jeg vil fort se om viabiliteten er den samme.
Hvis gustavf er villig til å donere ei pille kan jeg måle hvor mange ppm den gir. Det er veldig enkelt å bruke Oxine, men
hvis pilla gir tilnærmet riktig ppm er det jo mye enklere for de fleste.
Jeg gjorde en test i dag med slurry fra W34.Den ble tilsatt 1ml 2% Cl02 ( Oxine) oppløsning pr liter som gir 20 ppm som iflg
leverandøren anbefales på tynn slurry ( 900 mill/ml) Bildet er tatt etter fem timer og viser kun en død celle, noe som ikke
er non økning fra da jeg telte før tilsetning. W34 gjærer så jeg kan stille klokka etter den hos meg så jeg vil fort se om viabiliteten er den samme.
Hvis gustavf er villig til å donere ei pille kan jeg måle hvor mange ppm den gir. Det er veldig enkelt å bruke Oxine, men
hvis pilla gir tilnærmet riktig ppm er det jo mye enklere for de fleste.
Vedlegg
Gjæren som ble desinfisert med Oxine putrer og gjærer like bra som den
gjorde på forrige føring. Gustavf har et godt poeng her og jeg kommer til
å bruke Oxine på slurry hver gang fremtidig selv om jeg ser på den i
mikroskopet også. Jeg er ikke sikker på at jeg ser alle de små basilluskene ved
400x forstørring. Oxine som er 2% Klordioksydløsning koster 200 kr literen så en brukerdose til en liter slurry koster
20 øre og det er bare å blande inn uten aktivering. Men minstekvanta er 2,5 liter så det blir vel litt i meste laget hvis man ikke
skal bruke det til desinfeksjon av bryggeutstyret i tillegg. Jeg vet ikke hvor mange som er interessert i dette,
hvis det bare er non få kan de få litt av meg. Hvis det er mange så kanskje det er en oppgave for styret eller en som har litt bedre tid enn meg
å kjøpe inn og fordele.
Jeg ville også brukt det på gjærpakker som har gått over tiden, se egen tråd.
gjorde på forrige føring. Gustavf har et godt poeng her og jeg kommer til
å bruke Oxine på slurry hver gang fremtidig selv om jeg ser på den i
mikroskopet også. Jeg er ikke sikker på at jeg ser alle de små basilluskene ved
400x forstørring. Oxine som er 2% Klordioksydløsning koster 200 kr literen så en brukerdose til en liter slurry koster
20 øre og det er bare å blande inn uten aktivering. Men minstekvanta er 2,5 liter så det blir vel litt i meste laget hvis man ikke
skal bruke det til desinfeksjon av bryggeutstyret i tillegg. Jeg vet ikke hvor mange som er interessert i dette,
hvis det bare er non få kan de få litt av meg. Hvis det er mange så kanskje det er en oppgave for styret eller en som har litt bedre tid enn meg
å kjøpe inn og fordele.
Jeg ville også brukt det på gjærpakker som har gått over tiden, se egen tråd.
Similar threads
