Høy FG, T-58.

Heisann. Flasket i går et brygg der jeg hadde brukt T-58 til gjæringa. OG var 1060, og etter 14 dager og ved flasking var FG på hele 1018. Prøvde også ut Motueka i en SMaSH. Smaken er veldig bra, så det er ikke noe problem jeg prøver å fikse på.

Det jeg lurer litt på er om enkelte gjærstammer er mer sårbare for høye mesketemperaturer enn andre? Eller er det basta bom det samme for alle gjærstammer?

Noen andre som har opplevd T-58 som spesiell? Ettersmaken på gjæra minnet meg litt om den i en Maredsous Tripel jeg drakk her for et par uker siden.

Kan jeg kanskje bare konkludere med at FG er 1018 på grunn av 68grader mesking? Valgte 68 som et prøveprosjekt da jeg alltid ellers har mesket på ca 66grader.

Pale A-Lana Style: American Pale ALe Brewer: Runar Stock

Statistics
Volume: 25 liters
OG: 1060
FG: 1018
Alcohol: 5.6 % by vol.
Colour: 11 EBC (Golden)
Bitterness: 37 IBU
BU/GU: 0.71
MT: 2.5L/kg

Fermentables
Pale Malt 7 EBC 5500 grammes

Mash schedule: 68 degrees for 60 minutes, 76 degrees for 10 minutes.

Hops
Motueka 6.7% alpha 30 grammes 60 minutes (20.5 IBU)
Motueka 6.7% alpha 20 grammes 30 minutes
Motueka 6.7% alpha 15 grammes 10 minutes
Motueka 6.7% alpha 15 grammes 5 minutes
Motueka 6.7% alpha 20 grammes -x minutes 75°C under kjøling fram til pitch
.

Fermentation
Yeast: Safbew T-58

Comments:
22l 1060 Til gjæring 20.04.12
 
Det jeg lurer litt på er om enkelte gjærstammer er mer sårbare for høye mesketemperaturer enn andre? Eller er det basta bom det samme for alle gjærstammer?

Det er vel litt adskilte konsepter, egentlig. mesketemperaturen påvirker fordelingen av gjærbart og ikke-gjærbart sukker i vørteren, mens gjærtypen påvirker hvor mye av (det gjærbare) sukkeret som gjæres. For så vidt kan ogs ulike gjærtyper gjære litt ulikt sett av sukkertyper, men de fleste variantene av ølgjær er vel like her.

T-58 fra Safbrew har et data-sheet her: http://www.fermentis.com/fo/pdf/HB/EN/Safbrew_T-58_HB.pdf og selv om det ikke står attenuation - dvs utgjæringsgrad, så er den angitt som å ha høy FG, dvs at du nok ikke kan forvente at den skal gi så veldig god utgjæring.

Når du synes at ølet har karakter av en Maredsous, er du kanskje inne på noe vesentlig. Fermentis er ikke alltid flinke til å angi hva gjæren egner seg til, men safale-serien deres er for anglo-amerikanske ales, saflager for lager/undergjæret og safbrew for spesialøl. Jeg tror T-58 er for en variant av belgiske speialøl. Ett eller annet sted har jeg et bokmerke for en tabell over hvilke gjær fra ulike produsenter som egentlig er samme gjæren, men jeg finner det ikke akkurat nå. Hvis noen har en peker, og hvis tabellen inneholder t-58, så kan du få ytterligere info om gjæren ved å lese data-sheets for samme gjæren fra andre produsenter. Både Wyeast og White Labs er flinkere enn Fermentis til å gi info om produktene sine.

Hvis du er ute etter å brygge en US Pale Ale og vil bruke en gjær fra Fermentis, er kanskje US-05 et bedre valg. Ølet du brygger har moderat styrke, så det er ingen grunn til å bruke T-58 for sin alkoholtoleranse.

Mesking på 68 °C vil fremelske et fyldigere øl med høyere FG enn med 66 °C, ja. Kombinert med en gjær med lav utgjæring tror jeg kanskje gjæringen kort og godt har kommet til veis ende. Tapp det på flaske og nyt det - siden du sier er det et godt øl. Det er kanskje ikke typeriktig, men who cares så lenge det er godt. (Vel, dommerne i NM 'cares', men det er en annen skål :))
 
Takker for et utfyllende og veldig hjelpende svar!

For så vidt kan ogs ulike gjærtyper gjære litt ulikt sett av sukkertyper, men de fleste variantene av ølgjær er vel like her.
Var noe slink jeg prøvde å formulere meg fram til med lite hell altså.

Takk for tipset om kryssjekke mellom produsenter, det har jeg helt glemt å tenke på selv om jeg har sett det før. T-58 ble brukt egentli bare for å få prøvd den, men tror nok jeg skal prøve mg på en blond med den gjæra igjen snart. Er enda ung innen faget så for tiden er det egentlig utprøving av tilgjengelige råvarer som gjelder med lite kompliserte oppskrifter.
 
La meg utdype litt. Om vi ser på gjær generelt, ikke bare det som selges som ølgjær for brygging, så er det store forskjeller i hva slags sukker de spiser. Det brukes faktisk også som hjelpemiddel for å typebestemme gjærceller, siden noen typer spiser f.eks melkesukker, mens andre ikke gjør det. Men da snakker vi i praksis om villgjær - som også uformelt omfatter en god del annen mikrobiologi som kanskje teknisk sett ikke egentlig er gjær.

Dette er mye av årsaken til at en infisert flaske kan gjære videre og bli nesten eksplosivt fizzy, for den har villgjær som kan spise videre på sukkertyper som ikke ølgjæren ville ha (samt at de kan utgjære bedre, om enn senere, enn ølgjær).

Om vi kun ser på det som selges som normal ølgjæ til hjemmebryggere, er det mye temmelig like i hvilke sukkertyper de spiser, selv om det er store variasjoner hvor stor andel av sukkeret de spiser opp.
 
Tilbake
Topp