Børre Aursnes
Norbrygg-medlem
Fungerer det? Vårt samvirkebryggeri dempet det en stund på det lokale kvistmottaket i kommunen hvor hageavfall blir til jord. Men det medførte et stort rotteproblem.
Hva gjør dere med mesken etter ferdig brygging?
- Trådstarter thomaslm
- Startdato
Børre Aursnes
Norbrygg-medlem
Det kan ikke være mye næring i masken. Det blir vel omtrent som å spise bark...Blir knallgodt knekkebrød, ja. Det er ei stund sida sist jeg lagde det, så greit med ei påminning!
Blir antakelig litt sært om man praktiserer den merkelige skikken med å hive humle i mesken
Korn er jo i utgangspunktet veldig næringsfattig. Mesteparten er jo sukker i ulike former. Byggmel (jeg søkte sammalt, men vet ikke om det er sammalt eller siktet jeg fant) består av 65% karbohydrater og 35% annet. Når vi har en meskeeffektivitet på 90%, kan det vel ikke være mer enn 6,5 gram karbohydrater igjen? Og så får vi med oss litt proteiner til tross for at det bare et 8% i utgangspunktet. Da er det vel nesten bare fiber igjen vil jeg tro. Og masse vann selvsagt.
.
Børre Aursnes
Norbrygg-medlem
Kan det være forskjell på hva som er i av korn? Brent, surt osv.?
Børre Aursnes
Norbrygg-medlem
Jeg laget frokostblanding alá Honni Korn en gang. Det ble godt.
Oppskriften er her i tråden 'Brød og knekkebrød oppskrifter' https://forum.norbrygg.no/threads/brod-og-knekkebrod-oppskrifter.17563/post-318294
Oppskriften er her i tråden 'Brød og knekkebrød oppskrifter' https://forum.norbrygg.no/threads/brod-og-knekkebrod-oppskrifter.17563/post-318294
Sist redigert:
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Å bruke masken i knekkebrød fungerer veldig godt. De blir knasende sprø. Bruker den også i vanlig brød, men her gjelder det å besinne seg mht. mengde. For mye mask vil gjøre at brødene henger dårlig sammen. 4-5 dl (gjerne mørk) mask i en vanlig 3 brøds oppskrift (1,2 liter væske) er passe. Det gir saftige og holdbare brød.
erikraude
Norbrygg-medlem
Jeg tror du har misforstått meskeeffektivitet, men i det store og hele har du nok likevel rett, det er først og fremst fiber og vann.
Børre Aursnes
Norbrygg-medlem
Jeg utelukker ikke at jeg har misforstått begrepet meskeeffektivitet, trekker definisjonen bare ut av eget hode. Men jeg har forstått at det betyr % konvertert sukkerarter av teoretisk mulig/tilgjengelig karbohydrater. Men det er kanskje feil?
erikraude
Norbrygg-medlem
Det høres jo ut som det er det det betyr, men (fritt etter dårlig hukommelse) betyr det % konvertert sukker sammenliknet med hva som oppnås i et laboratorieforsøk etter gitte definerte kriterier. Du kan altså komme over 100 % dersom du får ut mer sukker enn det man gjør i laboppsettet.
erikraude
Norbrygg-medlem
Når jeg først rydder opp i ting fritt etter hukommelsen kan jeg vel også nevne at det er ulovlig å mate rådyra. De blir sikkert glade, da. Også for å få slippe fri fra den snedige rådyrfella.
Jeg mater ikke Rådyra, men vi er enige om hvor komposten min er
Finn Berger
Moderator
Det der er vel en definisjon av konversjonseffektivitet, altså hvor stor del av stivelsen som blir konvertert til sukker. Siden vi må helt opp i 94 grader for å få oppløst all stivelsen slik at den blir tilgjengelig for enzymene, kan vi aldri klare å få konvertert all stivelse til sukker, siden vi da vil ha denaturert alle enzymer. Men vi kan - og bør - komme ganske nær om vi inkluderer et steg på over 70 grader. (Opp til 65-66 grader blir 90% av stivelsen oppløst. Det er den delen av den som utgjøres av store stivelseskorn. Resten må vi over 70 grader for å komme til. Men steget over 70 grader har begrensa verdi for sukkerutbyttet, siden det meste blir dekstriner, som vi har lite nytte av i ølet.)
Utgangspunktet for prosentberegninga er en såkalt Congress Mash, og det er - som @erikraude sier - fullt mulig å få ut mer av maltet enn det en får ved en slik mesk.
Kai Troester har en tabell vi kan bruke for å sjekke konversjonseffektiviteten vår her: http://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency#Measuring_conversion_efficiency (Resten av artikkelen er forøvrig svært nyttig, også.)
Når vi snakker om effektivitet, mener vi som regel meskeeffektivitet, som i prosent forteller oss hvor mye av den teoretiske mengden sukker (altså den mengden vi får om vi har 100% konversjonseffektivitet) vi klarer å få med oss til kok. Gitt at vi har 100% konversjonseffektivitet, og en meskeeffektivitet på 80%, vil altså 20% av sukkeret bli igjen i masken (maltavfallet).
Meskeeffektiviteten sier altså noe om hvor effektivt vi klarer å skylle sukkeret ut av mesken, men den er også avhengig av hvor stor del av stivelsen som er oppløst (gelatinisert) - og eventuelt konvertert. (Er stivelsen først oppløst, skal det vel noe til om den ikke blir konvertert, med mindre vi gir enzymene veldig kort tid, veldig ugunstig pH eller for høy eller lav temperatur.) Det er denne effektiviteten som diskuteres i denne tråden: https://forum.norbrygg.no/threads/fly-sparging-vs-batch-sparging.45522/page-4#post-600360
Om vi anlegger rådyperspektivet på dette, vil de foretrekke hjemmebryggere som har lav meskeeffektivitet, siden de legger igjen vesentlig mer næring i masken
. Når meskeeffektiviteten nærmer seg 100%, som den kan gjøre om vi driver veldig effektiv kontinuerlig skylling, er det lite igjen av både stivelse og sukker. Men det er en del proteiner, og siden rådyra kan nyttiggjøre seg cellulose (trur jeg, da), er nok masken likevel et attraktivt fór vinterstid.Det er mulig de ikke er så glade i mask med mye mørk malt i. Det veit jeg ikke noe om, men jeg har lite mørk malt i bryggene mine, og rådyra frekventerer i alle fall gjerne plassen der jeg dumper masken.
Godt stoff om stivelseskonversjon:
Starch Conversion - German brewing and more
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Om mateforbudet: https://www.bronnoy.kommune.no/aktuelt/det-er-ulovlig-a-mate-hjortevilt.10375.aspx
Mulig væskeinnholdet i masken kan være et problem? Ellers består jo masken overveiende av cellulose, og skulle sånn sett ikke være noe problem. Skjønt sukker er kanskje ikke bra, og dårlig skylt mask har jo faktisk en del sukker. Kanskje dyra er såpass fornuftige at det er den de ligger unna?
Mulig væskeinnholdet i masken kan være et problem? Ellers består jo masken overveiende av cellulose, og skulle sånn sett ikke være noe problem. Skjønt sukker er kanskje ikke bra, og dårlig skylt mask har jo faktisk en del sukker. Kanskje dyra er såpass fornuftige at det er den de ligger unna?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Ja det stemmer. Noen kommersielle bryggerier klarer å tyne det langt over 100 %.
Disse er nå veldig glad i mesk, og jeg leverer til dem. Ikke skal de ha kraftig kost heller.
erikraude
Norbrygg-medlem
Det generelle forbudet kom etter at man oppdaga cwd i norsk hjortevilt fordi man antar at steder der mange samles er gode steder for smittespredning. Fra der jeg ligger nå lyder det unektelig logisk.
Daggis
Norbrygg-medlem
Kan .... ikke .... motstå.... kommentere.
Ingeniøren i meg poppa bare frem. Antar det menes Definisjon.
(beklager Finn)
Finn Berger
Moderator
Retta det akkurat nå - like før jeg så posten din
.Har forøvrig full forståelse for den impulsen
.
Finn Berger
Moderator
Da har Brønnøy kommune forstått det riktig, altså
.
erikraude
Norbrygg-medlem
Ihvertfall hvis cwd faktisk er en greie utafor villreinstammene. Det kan isåfall bli ganske stygt.Da har Brønnøy kommune forstått det riktig, altså
