Det kan kanskje være greit å skjelne mellom "kan" og "bør".
Et svar på det første må bli temmelig spekulativt. Jeg ville ikke la øl stå på hverken 25 eller 30 grader i det hele tatt, hvis jeg kunne unngå det (ser bort fra belgisk og kveikøl). På 20 grader kan du sikkert stå godt over en måned uten at du vil merke det - og kanskje mye lenger for alt jeg veit.
Det andre er det lett å svare på: Ikke lenger enn høyst nødvendig. Så kort tid som mulig, altså - uten at det går ut over den oppryddingsprosessen som gjæren må få gjøre ferdig.
Gahr Smith-Gahrsen sa i en podcast at han ville stukket om hvis ølet skulle bli stående lenger enn 8-10 dager - tror jeg det var. Det synes jeg riktignok høres overdrevet ut, fordi risikoen for oksideringsskader temmelig sikkert er mye større enn faren for merkbar autolyse. Men han mente i alle fall åpenbart at autolyse ikke var noe man overhodet ikke behøvde å tenke på.
Jeg tror likevel ikke vi behøver å tenke på dette så lenge vi opererer med tapping så snart ølet er ferdig. Men om vi av en eller annen grunn må la det stå lenge før vi kan få tappet det opp? I kjellertemperatur, som Morten snakker om, kan det sikkert stå temmelig lenge. Men om jeg hadde måttet la det stå i vanlig romtemperatur, trur jeg at jeg ikke hadde turt tøye det lenger enn 6 uker.
Det er andre prosesser enn bare autolyse som foregår, også. Så uansett er det aldri bra å la ølet bli stående over kjellertemperatur lenge.