Er det nokon som har oppskrift til eit godt juleøl brygga på malt. Eg hugsar at Mack laga eit utrulig godt juleøl i starten på 1980 åra. Det er eit slikt øl eg kunne tenka meg å brygga sjølv. Ølet var svært sterkt og søtt etter det eg kan hugsa. Dersom nokon veit noko om det eller har andre forslag vert det motatt med takk. Og hugs eg er nybyrjar på dette området.
Juleøl
- Trådstarter GunvaldK
- Startdato
;D ser etter en passende oppskrift selv.. tror jeg skal brygge to..
ett sterkt tradisjonellt øl og ett lettere moderne øl .. leste noe :fyflate: på øl akademiet sine historie sider som jeg finner relevant hva styrke på ølet anngår ..
Jul kommer fra det oldnorske ylir, som de mener har betydd den som steller til moro. Det var harde krav til brygget. Julen skulle drikkes, og var det ikke minst to slagsmål pr. liter hjemmebrygget øl var ikke ølet noe tess. Sovnet man var det et sikkert bevis på at ølet ikke var sterkt nok. :fyflate:
Selve ordet jul kommer fra å drikka jol. Det ble drukket sterkt og godt øl til vinterfesten julablot for å feire solens tilbakekomst. De feiret både seg selv og gudene. Det ble ofret øl til gudene mens vinteren var på sitt mørkeste og kaldeste, for å få lysets krefter til å seire så solen kunne vende tilbake og gå mot sommer. Mørkets makter måtte atter gi tapt. Odd Børretzen sier det så pent: man har alltid brukt guder som unnskyldning for sine motiver og som offerdrikk. Den gang var det for å finne elskov, gleder, latter og for å glemme sine indre demoner.
Til å begynne med var jol en hedensk fest som ble feiret over hele Europa i desember og januar. Minst tre naboer skulle samles og ta med seg en bestemt mengde øl til fellesskapet, hvor de drakk til ære for Frøy og Odin, for at sola skulle komme tilbake og for godt år og fred. Det ble også drukket minneskåler for sine avdøde og helteskåler der man ga lovnad om noe i fremtiden. Etter hvert gikk tradisjonen inn i kristendommen, og det å drikke jol ble et viktig redskap i kristningen av Norge.
ett sterkt tradisjonellt øl og ett lettere moderne øl .. leste noe :fyflate: på øl akademiet sine historie sider som jeg finner relevant hva styrke på ølet anngår ..
Jul kommer fra det oldnorske ylir, som de mener har betydd den som steller til moro. Det var harde krav til brygget. Julen skulle drikkes, og var det ikke minst to slagsmål pr. liter hjemmebrygget øl var ikke ølet noe tess. Sovnet man var det et sikkert bevis på at ølet ikke var sterkt nok. :fyflate:
Selve ordet jul kommer fra å drikka jol. Det ble drukket sterkt og godt øl til vinterfesten julablot for å feire solens tilbakekomst. De feiret både seg selv og gudene. Det ble ofret øl til gudene mens vinteren var på sitt mørkeste og kaldeste, for å få lysets krefter til å seire så solen kunne vende tilbake og gå mot sommer. Mørkets makter måtte atter gi tapt. Odd Børretzen sier det så pent: man har alltid brukt guder som unnskyldning for sine motiver og som offerdrikk. Den gang var det for å finne elskov, gleder, latter og for å glemme sine indre demoner.
Til å begynne med var jol en hedensk fest som ble feiret over hele Europa i desember og januar. Minst tre naboer skulle samles og ta med seg en bestemt mengde øl til fellesskapet, hvor de drakk til ære for Frøy og Odin, for at sola skulle komme tilbake og for godt år og fred. Det ble også drukket minneskåler for sine avdøde og helteskåler der man ga lovnad om noe i fremtiden. Etter hvert gikk tradisjonen inn i kristendommen, og det å drikke jol ble et viktig redskap i kristningen av Norge.
gustavf
Administrator
Dette er den beste introduksjonen til brygging av juleøl, som jeg har sett:
http://norbrygg.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50
Jeg har brygget flere gode juleøl med denne beskrivelsen som basis. For min egen del, ville jeg lagt mindre vekt på hva slags humle man bruker når det er snakk om såpass små mengder. Etter min erfaring er heller ikke gjærvalg veldig avgjørende i lager, mens det er desto viktigere å ha god kontroll på gjæringsforløpet.
http://norbrygg.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50
Jeg har brygget flere gode juleøl med denne beskrivelsen som basis. For min egen del, ville jeg lagt mindre vekt på hva slags humle man bruker når det er snakk om såpass små mengder. Etter min erfaring er heller ikke gjærvalg veldig avgjørende i lager, mens det er desto viktigere å ha god kontroll på gjæringsforløpet.
Fulgte den linken din gustav :skitbra: sendte en forespørsel til birger på vestbrygg og 2 timer seinere kom en ferdig oppskrift på 2 brygg med mine prefererte malt og hummle slag integrert i ett fint oppsett som skal la seg gjøre ..
jeg slenger også oppi selvplukkede einebær
Ingredients:
26,8 L (1,058)
1,5 h
2,84 L
0,0 L
23 L (1,068)
Efficiency: 75,0%
Attenuation: 75,0%
Evap./Hour: 1,89 L
6000 g (83,9%)
250 g (3,5%)
350 g (4,9%)
300 g (4,2%)
250 g (3,5%)
25 g (100,0%)
0,0 g
Maris Otter Pale Ale Malt VB; Thomas Fawcett
CaraMalt VB; Thomas Fawcett
Amber Malt VB; Thomas Fawcett
Dark Crystal Malt VB; Thomas Fawcett
Chocolate Malt VB; Thomas Fawcett
Brewers Gold (9,0%) - added during boil, boiled 60 m
Juniper Berries (fresh) - added during boil, boiled 2 m
Style:
Recipe
Original Gravity: 1,068
Terminal Gravity: 1,017
Color: 51,11 EBC
Alcohol: 6,7%
Bitterness: 29,4
Tror du den funker ?
jeg slenger også oppi selvplukkede einebær
Ingredients:
26,8 L (1,058)
1,5 h
2,84 L
0,0 L
23 L (1,068)
Efficiency: 75,0%
Attenuation: 75,0%
Evap./Hour: 1,89 L
6000 g (83,9%)
250 g (3,5%)
350 g (4,9%)
300 g (4,2%)
250 g (3,5%)
25 g (100,0%)
0,0 g
Maris Otter Pale Ale Malt VB; Thomas Fawcett
CaraMalt VB; Thomas Fawcett
Amber Malt VB; Thomas Fawcett
Dark Crystal Malt VB; Thomas Fawcett
Chocolate Malt VB; Thomas Fawcett
Brewers Gold (9,0%) - added during boil, boiled 60 m
Juniper Berries (fresh) - added during boil, boiled 2 m
Style:
Recipe
Original Gravity: 1,068
Terminal Gravity: 1,017
Color: 51,11 EBC
Alcohol: 6,7%
Bitterness: 29,4
Tror du den funker ?
Takk for bra informasjon.
Me har eit undergjære juleøl på gang som har stått til gjæring snart 14 dagar. Aktiviteten har vore bra heile tida, men no har ploppinga avtatt litt. Dette er første ølet me nokon gang har brygga så det er svært spanande korleis resultatet vert til slutt. Kjøpte ingrediensar av Vestbrygg som også laga oppskrifta.
For å få info om det gode juleølet Mack laga på 80-talet har prøvd å ringa bryggerimeisteren på Mack, men han er svært opptatt sidan dei er i oppstartsfasen av det nye bryggeriet på Nordkjosbotn. Her skal dei brygga 15 mill liter øl kvart år. Til dette regner dei med å bruke 2250 tonn med malt og 15 tonn humle per år. Tar vel litt tid før me når eit slikt produksjonsvolum
Me har eit undergjære juleøl på gang som har stått til gjæring snart 14 dagar. Aktiviteten har vore bra heile tida, men no har ploppinga avtatt litt. Dette er første ølet me nokon gang har brygga så det er svært spanande korleis resultatet vert til slutt. Kjøpte ingrediensar av Vestbrygg som også laga oppskrifta.
For å få info om det gode juleølet Mack laga på 80-talet har prøvd å ringa bryggerimeisteren på Mack, men han er svært opptatt sidan dei er i oppstartsfasen av det nye bryggeriet på Nordkjosbotn. Her skal dei brygga 15 mill liter øl kvart år. Til dette regner dei med å bruke 2250 tonn med malt og 15 tonn humle per år. Tar vel litt tid før me når eit slikt produksjonsvolum
å drikke jol er gammelt nytt.. før kristningen av norge var julen ett eneste stort julebord , med meningen å ære gudene ved å være beruset..
her er stikkord om historien vår :skitbra:
Historiske fakta om juleølet
Hva vet du om juleølet? Ølakademiet gir deg her en punktvis liste om drikken som har ekistert i over 1500 år.
Juleøl er nærmest en nymotens oppfinnelse i den store sammenheng. Juleølet er bare 1500 år gammelt mens de første skrevne tekster om øl er rundt 6000 år gammelt.
På primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar.
At ordet jul som brukes i Norge kommer fra å drikka jol å feire solens komme med, mens man i andre land bruker ordet Christmas (Kristmesse).
At det for 1500 år siden var påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul, og de som ikke møtte ble bøtelagt.
Tradisjonen med ølbrygging til jul ble brukt for å kristne Norge, og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.
Det for 1000 år siden var påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kongen og biskopen og selv bli landsforvist.
Det helt frem til reformasjonen ble ansett som religiøs ærefrykt å være beruset.
De første drikkeviseforfatterne i Norge var teologene Johan Nordahl Brun (biskop i Bergen) og Jens Zetlitz (sogneprest i Kvitseid).
Ordet skål kommer fra at man i de finere lag av samfunnet drakk av små sølvskåler. Skålen, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med din skål. Det er en kuriøs side ved vår skandinaviske måte å skåle på, vi innførte ikke skikken med å ønske hverandre god helse som er vanlig ellers i Europa, for eksempel prosit, na zdrowje og salud.
Sykdomsfremmende bakterier ikke kan overleve i øl.
Sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993.
Ølbryggeren for 1000 år siden eksperimenterte og brukte urter og nye smaker for å fremheve sin personlighet eller originalitet i ølet.
Å brygge godt øl var forbundet med høy status og man kunne tiltrekke seg oppmerksomheten ved å skille seg ut å brygge noe originalt.
Øl passer til all mat, også til deserter.
Det finnes over 800 smakskomponenter i øl, og at øl er et spennende krydder i mat.
Julebordet var knyttet til en matfest, men var også knyttet til forventninger om sex og fyll. Spise og drikke orgier var helt vanlig i middelalderen. Etterkrigstiden har vært preget av julebord i Norge, og arragementet er i dag i tilknytning til arbeidsstedet med de muligheter det for hygge, flørting, sjekking og krangling.
I Ulstein i 1928 var det en skikk at barna skulle ta av seg på bena når ølet hadde gjæret en stund, og at alle måtte være stille når faren jobbet med ølbryggingen.
her er stikkord om historien vår :skitbra:
Historiske fakta om juleølet
Hva vet du om juleølet? Ølakademiet gir deg her en punktvis liste om drikken som har ekistert i over 1500 år.
Juleøl er nærmest en nymotens oppfinnelse i den store sammenheng. Juleølet er bare 1500 år gammelt mens de første skrevne tekster om øl er rundt 6000 år gammelt.
På primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar.
At ordet jul som brukes i Norge kommer fra å drikka jol å feire solens komme med, mens man i andre land bruker ordet Christmas (Kristmesse).
At det for 1500 år siden var påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul, og de som ikke møtte ble bøtelagt.
Tradisjonen med ølbrygging til jul ble brukt for å kristne Norge, og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.
Det for 1000 år siden var påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kongen og biskopen og selv bli landsforvist.
Det helt frem til reformasjonen ble ansett som religiøs ærefrykt å være beruset.
De første drikkeviseforfatterne i Norge var teologene Johan Nordahl Brun (biskop i Bergen) og Jens Zetlitz (sogneprest i Kvitseid).
Ordet skål kommer fra at man i de finere lag av samfunnet drakk av små sølvskåler. Skålen, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med din skål. Det er en kuriøs side ved vår skandinaviske måte å skåle på, vi innførte ikke skikken med å ønske hverandre god helse som er vanlig ellers i Europa, for eksempel prosit, na zdrowje og salud.
Sykdomsfremmende bakterier ikke kan overleve i øl.
Sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993.
Ølbryggeren for 1000 år siden eksperimenterte og brukte urter og nye smaker for å fremheve sin personlighet eller originalitet i ølet.
Å brygge godt øl var forbundet med høy status og man kunne tiltrekke seg oppmerksomheten ved å skille seg ut å brygge noe originalt.
Øl passer til all mat, også til deserter.
Det finnes over 800 smakskomponenter i øl, og at øl er et spennende krydder i mat.
Julebordet var knyttet til en matfest, men var også knyttet til forventninger om sex og fyll. Spise og drikke orgier var helt vanlig i middelalderen. Etterkrigstiden har vært preget av julebord i Norge, og arragementet er i dag i tilknytning til arbeidsstedet med de muligheter det for hygge, flørting, sjekking og krangling.
I Ulstein i 1928 var det en skikk at barna skulle ta av seg på bena når ølet hadde gjæret en stund, og at alle måtte være stille når faren jobbet med ølbryggingen.
