Kloneprosjekt - mesterskap i kloning av kommersiell lager?

Jeg hadde nok en våkennatt med ølskvulp i hodet (som andre har nevnt, jeg har fått øl på hjernen). Selv om jeg enda ikke har brygget mitt første brygg (planlagt brygging i påsken), så tenker jeg likevel bare på brygging for tiden.

Som nybegynner tenker jeg kanskje som mange andre nybegynnere, at det vil være gøy å kunne fremstille sitt favorittøl. Og, da jeg ikke har så mange referanserammer, så vil jeg ønske å brygge noe jeg allerede kjenner til (Pils). Jeg tenker også at det vil være gøy å kunne by på et øl som smaker som "x" og et annet som smaker som "Y", og så kunne servere mine gjester både originalen og klonen for å understreke hva man kan få til med hjemmebrygging. Videre så tenker jeg som så at det ligger mye spenning i å kunne smake på et øl, og så med sin ervervede kunnskap, kunne lykkes med å komponere sin egen oppskrift som likner originalen - å brygge med et mål om en helt spesifkk smak, og så ha et originalbrygg man kan benytte for å se hvor godt man lykkes i å nå sitt mål.

Mine venner har feks i all hovedsak kun kjennskap til Pils, og da i all hovedsak Norsk Pils, samt et par utenlandske lager som Tuborg, Corona, Sol, Carlsberg og noen få andre. Med manglende referanserammer vil øl som avviker i smak fra det de kjenner fra fort bli bedømt som et eller annet funky mislykket hjemmebrygg, mens faktum kan være helt motsatt. Jeg ønsker at mine venner skal møte mitt øl med et åpent sinn, og ikke med samme sinn som jeg selv har når gamle tanter skal introdusere meg for deres illesmakende hjemmelagde viner og likører. Jeg tror nemlig ikke folk flest vet at det går ann å lage fantastisk øl selv - og de vil møte det med skepsis og foruntatthet og rynke på nesen selv når ølet er godt. Selv, begynte jeg ikke å få øynene mine opp for annet øl en Pils før jeg oppdaget denne hobbyen for kun kort tid siden - nå drikker jeg alt jeg kommer over for å lære mest mulig, og jeg liker mye av det jeg kommer over (jeg har gått glipp av mye). Men, mine venner er ikke helt der enda - det må en del overbevisning til. I mitt tilfelle, for å unngå hets fra mine venner (som elsker å plage meg), så vil det være en stor fordel å kunne bestå syretesten: "dette ølet skal smake som "X", men med litt mindre/mer smak av..., kjenn likheten". Etter å ha høstet annerkjennelse og goodwill, vil jeg kunne introdusere mine venner for annet snasent øl - for dette er en hobby jeg ønsker å dele. Og om en stund, så har jeg kanskje hele vennekretsen min på Ale og andre godsaker de før ikke ville vurdert. Jeg tenker at jeg heller ikke er alene om å ha det slik, og derfor skulle jeg gjerne hatt et prosjekt som tar for seg kloning av kjente komersielle øl som finnes på det Norske markedet.

Jeg har kjøpt en bok som inneholder oppskrifter over kloner, og jeg har også kravlet rundt på nettet for å finne oppskrifter på mitt favorittøl - men, når jeg setter meg inn i dem, og metodene som er benyttet til kvalitetssikring, så blir jeg litt skeptisk - hvor nære er de ulike klonene originalen, og hvilken klone er mest lik? Jeg ønsker ikke bruke masse tid på å brygge en klone som faktisk ikke smaker som originalen - jeg ønsker å brygge den oppskriften som likner mest.

Jeg skulle derfor gjerne ha sett for meg et prosjekt hvor en gjeng med ølhunder kom sammen om å finne de oppskriftene som liknet mest på de ulike komersielle ølmerkerene tilgjengelig i Norge - og da med et eller annet ratingsystem som understreket hvor nær originalen klonen var, hva avvikene bestod av, og eventuelt også med forslag til korreksjoner i oppskriftene.

Jeg vet ikke helt hvordan dette burde foregå, men jeg ser for meg feks at man kommer sammen i ny og ne for å parre opp bryggene sine med komersielle motparter - gi de en score, kommentere dem osv, og så legge ut oppskriftene med mulighet for feedback fra ølfolket. Feks kunne man hatt en dag hvor man skulle teste Pilsner, som er det ølet Nordmenn flest kjenner. Man kunne fått i oppgave til å brygge en eller flere Pilssorter til dagen. Man hadde da tatt med seg sine egne brygg, samt noen flasker av ulike merker man mener er tett på. Smakspanelet (alle deltakerne), hadde da smakt på alle hjemmebryggene og de komersielle typene, og forsøkt å parre dem opp, rangert dem i rekkefølge av likhet, kommentert dem, osv. Man bør også stadig rafinere oversikten over kloner til man til slutt finner en oppskrift som er nesten umulig å skille fra originalen.

En annen ide er at når man brygger en oppskrift, er at man gjør det til en vane å sammenlikne det ferdige brygget med en mengde komersielle øltyper, og så poste hva man har smakt på, og hvilken som likner mest, med kommentarer om avvik, osv.

Dette kan jo arrangeres over nettet, men det er jo hyggelig å møte likesinnede også. Kanskje man kunne arrangert et klonemesterskap? Det hadde også vært ok under oppskrifter og hatt en egen kategori som kun tok for seg kloner.

Selv skulle jeg feks hatt kloner på følgende lager:

-Rignes Pils, Hansa Premium, eller annen norsk pils
-Sol eller Corona
-Becks
-Kölsch
-Carlsberg
-Samuel Adams Boston Lager
-Budweiser, Coors, Miller, eller annet amerikansk smakstilsatt vann

Mitt første brygg vil være "Bragepils". Når brygget er drikkeklart, vil jeg kjøpe inn en bråte med forskjellige komersielle pilsalternativ, og så forsøke å finne den komersielle typen som likner mest. Jeg vil så poste mine funn på Norbrygg.
 
Kloneprosjekter kan være interessante, og det er flere rundtomkring som beskjeftiger seg med dem. Jeg har vitnet slike prosjekter på fora i Nederland og Belgia, dog der var ofte forsøkene rettet mot å klone (mest) belgisk øl, for pils kan man jo få kjøpt til en slikk og ingenting der nede.

Også har jeg lest om prosjekter der flere prøver å lage ett og samme øl, med samme ingredienser og samme oppskrift. Forskjellen er bare at folk har ulikt utstyr og måter å gjøre ting på. Bare sjekk resultatene av Pale-Ale eksperimentet der det samme ble gjort med sprikende resultater.

En god oppskrift kan altså være utgangspunktet, men man må etter min mening få en del erfaring med utstyret man bruker. Du nevner en del lagerøl (bortsett fra Kölsch, som er en ale) som du kunne tenke deg brygge. Men man bør regne med en del slingringsmonn i resultatene, spesielt når man akkurat står ved begynnelsen av bryggekarrieren, samtidig som at noen av disse ølene er rimelig like.

Det er nok derfor at du vil se hjemmebryggere som heller snakker om visse egenskaper ved slikt øl enn direkte oppskrifter. Bare kjøp alt dette ølet og ha ølsmaking sammen med noen venner. Kjør en blindtest slik at ingen vet hvilket øl som er hvilket, og prøv å kjenne igjen hva som utgjør forskjellen.

Når det gjelder ølet ditt, så kan de på en måte klassifiseres. Tatt fra Definisjon av øltyper:


-Ringnes Pils, Hansa Premium, eller annen norsk pils
A. Norsk pils
OG                  FG                  vol%          IBU        EBC
1.040-1.045    1.010                4,5-4,75    25-35      6-8
Vanlig norsk pilsner er ganske ensartet nesten uansett hvilket bryggeri som står bak. Ølet har gjerne noe mer aroma, smak og fylde enn internasjonal og særlig amerikansk lager. Men den er ikke like karakteristisk som tysk pils (eller tsjekkisk). Forskjellene er dog ikke så store. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m. På grunn av dagens lovverk holder norsk pils alltid ca 4,5 vol% alkohol.
B/A: Liten til middels humlearoma. Stort sett ikke grønnsakstoner.
F/U: Lys farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
S: Mye kullsyre. Ikke søt, men noe bitterhet og humlesmak bør finnes. Ingen fruktighet eller diacetyl.
F: Liten til middels fylde.
Eks: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils.

-Sol eller Corona; Budweiser, Coors, Miller, eller annet amerikansk smakstilsatt vann
. Moderne amerikansk lager
OG                  FG                  vol%          IBU        EBC
1.040-1.046    1.006-10          4,0-4,8        5-17        5-10
Amerikansk lager nedstammer opprinnelig fra den danske pilsnertradisjon, men er med tiden utviklet til en svært lettdrikkelig type øl. Man bruker en betydelig andel råfrukt som mais eller ris. Asiatisk og latinamerikansk øl kan også plasseres i denne klassen.
B/A: Ingen humlearoma.
F/U: Nesten ingen farge, svært klar, lys gyllen. Ingen kjøletåke.
S: Ren, frisk smak, mye kullsyre. Ingen maltsmak. Smaksbidrag fra mais e.l. kan forekomme. Svært lav bitterhet. Ingen estere eller diacetyl skal forekomme.
F: Liten fylde.
Eks: Budweiser, Millers, Coors, Kirin, Sol, Corona

-Becks
D. Tysk pilsner
OG                FG                  vol.%            IBU        EBC
1.044-50      1.006-12        4,5-5,3          30-40        6-8
B/A: Humlearomaen er middels til fremtredende.
F/U: Klassisk tysk pilsner er lys strågul til gyllengul i fargen. Kraftig og tykt skum. Ingen kjøletåke.
S:  Velhumlet med høy bittersmak. Tørr, godt utgjæret, men med en viss maltsmak. Hverken fruktighet eller diacetyl skal finnes.
F: Middels fylde
Eks: Bitburger, Warsteiner

-Carlsberg
B. Internasjonal lager
OG                  FG                  vol%          IBU        EBC
1.044-50          1.010-16        4,5-5,3        20-30      6-12
En slektning av den tsjekkiske pilsner, men for å nå et bredere publikum og spare kostnader brukes mindre humle, dessuten gjerne en del mais eller ris i stedet for malt. Svært utbredt type i Europa.
B/A: Stort sett ingen humlearoma. Grønnsakstoner er OK, men ikke diacetyl.
F/U:  Lys til gyllen farge, ingen kjøletåke. Lite skum.
S: Søt, mye kullsyre. Lite bitterhet og humle. Ingen estere eller diacetyl. Grønnsakstoner kan forekomme. Mais, ris og annen råfrukt kan anvendes.
F: Liten til middels fylde.
Eks: Heineken, Grolsch, Pripps blå, Stella Artois.

-Samuel Adams Boston Lager

-Kölsch
H. Kölsch
OG          FG            vol.%        IBU          EBC
1.042-46  1.006-10  4,8-5,1    20-30        8-14
Kölsch er overgjæret og blir lagret på lav temperatur. Hvetemalt anvendes ofte i små mengder (opptil 15%).
B/A: Lite humlearoma. Ingen eller lite fruktighet, ingen diacetyl. Gjerne en lett søt pilsnermaltaroma.
F/U: Fargen er gyllengul, ingen kjøletåke. Kraftig, stabilt skum.
S: Tørr, lett, elegant, vinøs og svakt søtlig. Ingen karamellsmak. Lite humlesmak og duft, med lav til middels bittersmak fra tyske/tsjekkiske humletyper. Ingen  til svak fruktighet. Vel utgjæret.
F: Lite fylde. Mye kullsyre.
Eks: Kuppers Kölsch, Dom Kölsch.

Likevel så vil du kjenne forskjell i smak, aroma, bitterhet, farge osv. Og disse avgjøres nettopp av detaljer, slik som meskeskjema, gjæringstemperatur, lagringstemperatur, gjærmengde, hvilken gjærtype man bruker, hvor lenge og hvor heftig man koker, hvilken lagermalt man bruker (Weyermann, Muntons, Castle, osv), hvilken humle og hvor mye man bruker, mm.

Sånt sett begynner du med det vanskeligste, som jeg også nevnte en gang før. Pils tar lengre tid enn ale, og alle er vant med at pils skal være kristallklart. Husk å kjøpe et filtersett, for det vil du ha bruk for.

Å ja, én ting til: dersom du brygger en pils og får det til, så vil både du og dine smakskritiske pilsvante kamerater fort finne ut av at ølet ditt gir mersmak utover det vanlige, uansett hvilken pilstype man hadde tenkt å brygge i utgangspunktet.  :biersmile:
 
Bra input - dette skal jeg ta med meg videre.

og som du sier, så er det så ufattelig mange variabler å ta hensyn til. Jeg kjenner feks til en maler som hadde en distinkt farge som andre forsøkte å kopiere - det viste seg at han tygde skrå og pleide å spytte dette i malingen - ikke så lett å replisere nøyaktig. Jeg tenker derfor at oppskrifter som tar for seg kloner bør spesifisere flest mulige variabler, inklusive beskrivelser av bryggeutstyr.

Det blir uansett mange ølsmakekvelder fremover, med og uten komersielt øl.
 
Joachim G skrev:
Jeg kjenner feks til en maler som hadde en distinkt farge som andre forsøkte å kopiere - det viste seg at han tygde skrå og pleide å spytte dette i malingen -

Vil ikke anbefale å spytte skråen i gjæringsspannet  ;D

Jeg hadde masse tanker og ideer og "rare" løsninger i begynnelsen (ikke dermed at du har rare løsninger) men jeg har nå kommet frem til at veien å gå er å brygge.... brygge.... brygge.... brygge..... og brygge enda mer.
Innimellom bryggingen leser jeg det meste på forumet, leser opp igjen alle bøkene jeg har kjøpt, prøver forskjellige varianter av øl, malt, tilsetinger, typer øl, gjær, mm.
Samt at jeg kjøper mer forskjellig øl nå, som jeg smaker og prøver å finne ut av.

Jeg tror iallefall jeg må ha endel bakgrunnskunskap for å klare å begynne å kopiere øl, samt finne favorittbrygg. Det virker også som smakene mine endrer seg og favorittølene blir mørkere og mørkere.

Uansett, det beste med ølbrygging er at man kan gjøre det til hva man selv ønsker - både arbeidsmessig og smaksmessig  :yes:

Stå på.
 
Det er nok ganske umulig eller flaks, å treffe blink på en klon. Men å treffe på type av øl er selvfølgelig en del lettere.

The Brewing Network med Jamil & Co. har en del podcasts om emnet, f.eks. her:


Og som de pleier å si: "It will be beer anyway!"
 
Jeg kan gi deg samme råd som jeg ikke fulgte: IKKE start med et undergjæret øl- dvs pilstype.
Det krever mye og aktiv gjær, temperaturkontroll og tid. Kølsch er kanskje lettere, men 
det er et øl som avslører problem med prosessen.
Mitt råd er å starte med en amerikansk Blond Ale. Bruker du Wyeast 1056 eller WLP 001
og gjærer ned mot 15 grader får du et lyst, pilslignende øl. Mye enklere og
antagelig sikrere suksess enn en dårlig pils. Eller prøv type engelsk bitter/ amerikansk pale ale.
janh
 
janh skrev:
Jeg kan gi deg samme råd som jeg ikke fulgte: IKKE start med et undergjæret øl- dvs pilstype.
Det krever mye og aktiv gjær, temperaturkontroll og tid. Kølsch er kanskje lettere, men 
det er et øl som avslører problem med prosessen.
Mitt råd er å starte med en amerikansk Blond Ale. Bruker du Wyeast 1056 eller WLP 001
og gjærer ned mot 15 grader får du et lyst, pilslignende øl. Mye enklere og
antagelig sikrere suksess enn en dårlig pils. Eller prøv type engelsk bitter/ amerikansk pale ale.
janh

Kölsch er kanskje enkelt, men god kölsch er vanskelig!
 
janh skrev:
Jeg kan gi deg samme råd som jeg ikke fulgte: IKKE start med et undergjæret øl- dvs pilstype.
Det krever mye og aktiv gjær, temperaturkontroll og tid. Kølsch er kanskje lettere, men 
det er et øl som avslører problem med prosessen.
Mitt råd er å starte med en amerikansk Blond Ale. Bruker du Wyeast 1056 eller WLP 001
og gjærer ned mot 15 grader får du et lyst, pilslignende øl. Mye enklere og
antagelig sikrere suksess enn en dårlig pils. Eller prøv type engelsk bitter/ amerikansk pale ale.
janh

Jeg er sjelden god på å følge slike råd. Og, jeg innså vel litt sent at jeg kanskje burde ha gjort det - men nå føler jeg at jeg er "beyond the point of no return". Problemet er ikke bare at jeg har kjøpt inn alle ingredienser til Bragebrygg og har bryggeplanen klar, men jeg har også blitt så fanatsik besatt av at dette er noe jeg skal klare at jeg ikke vil klare å trekke meg nå... og så liker jeg jo utfordringene i en bratt læringskurve. Men når så er sagt, så kan jeg jo alltids brygge mer enn ett brygg i ukene som kommer, feks ved ta for meg en amerikansk ale i tilegg (mottar gjerne forslag på oppskrifter) - så vidt jeg forstår vil vel en ale bli drikkeklart langt tidligere enn pilsen selv om jeg starter et par uker senere? Dessuten så er jo sommeren rett rundt hjørnet, og da må man jo ha et øl for de varme dagene også, så kanskje en tredje sort bør konstrueres før varmen slår inn. Jeg har forstått det slik at jeg må beregne tre måneder på Bragebrygget, og jeg har ingen planer om å vente så lenge med å kunne konsumere et eget brygg, for så å sitte der om tre måneder med noe jeg kanskje bare kan helle ut i vasken uten noe annet å drikke på - å legge alt ølet i en kurv så og si. Nei, her må det nok brygges ulike sorter for ulike anledninger - jeg ser på de av dere med ørten tappekraner, alle med ulikt øl i hver, med stor misunnelse. Jeg må jo snart begynne å tenke på juleølet jeg skal lage også... Egentlig så har jeg ikke tid til å sitte her å skrive - jeg må brygge.

Forresten, hvordan får dere tid til all denne brygginga og fortsatt få husfred? Med to barn, bikje, kone, husoppussing og en krevende jobb, så skal det litt til for meg å få lov til å sette av en hel lørdag til bare meg selv i mitt eget hus. Vil jeg fortsatt være gift om et år lurer jeg på? Kona drikker kun pils og er veldig glad i det også. Jeg tenker derfor at dersom jeg lykkes i å fremstille et øl hun også liker, så har både ekteskapet og brygginga en større sjans for å kunne leve i harmoni - litt WAF (wife acceptancy factor) som det snakkes så mye om her. Om jeg mislykkes får jeg heller beine ned på Rema og kjøpe tre kasser Ringnes og bytte ut etikketten med min egen for så å kalle det for mitt eget - på den måten kan jeg kanskje få armslag av kona til å fortsette med brygginga til jeg til slutt får det til godt nok til at jeg ikke lenger trenger å lure henne med Ringnes. Dette syntes jeg var den beste ideen jeg har kommet på på lenge :)
 
Du virker ikke som den typen som gir opp hvis det ikke lykkes med en gang - så stå på. Det er av feil og problemer man lærer kjappest  :biersmile:
Jeg lot fruen være med å komponere "sitt eget øl". Det tror jeg var en god investering for fremtidig brygging :skitbra:
 
Det er flott om du erså dedikert at du ønsker å gå løs på lyst lagerøl som første brygg, men du bør vite at lyse lagerøl er de desidert vanskeligste øltypene å brygge, rent teksnisk. Siden smak og aroma er tildels svært nedtonet i en del slike øl, setter det store krav til bryggeren hva prosess og teknikk angår. Feil og mangler skinner lett igjennom i lette øltyper. Man trenger selvsagt prima råvarer (noe som ikke er vanskelig å få tak i), men spesielt viktig er gjæringsprosessen. Lagerøl krever lang og stabilt kjølig gjæring i tillegg til mye frisk gjær.

Og en kommentar til kloning:
Som mange har påpekt, er kloning av brygg svært vanskelig. Det er ikke alltid så enkelt å skalere opp og ned oppskrifter, og utstyr i seg selv har stor påvirkning på smak, særlig når man tenker på gjæring. Hvis man gjærer 40000 liter øl, er forutsetningene ganske annerledes enn om man gjærer 25 liter. En så "enkel" ting som gjæringstemperatur vil f.eks. ha en annen effekt på store volumer enn på små volumer, det lavere trykket i små gjæringskar enn i store, gir forskjeller osv...
Personlig synes jeg egentlig det å klone kommersielle brygg er uinteressant, men man kan ha enormt mye å lære av å se på hvilke faktorer som spiller inn på resultatene og hvorfor man opplever forskjeller mellom store og små brygg. Oppskrifter er en svært god kilde til inspirasjon, men når man finner "klone-oppskrifter" i bøker og på nettet, bør man være skeptisk. Det kan godt være at vedkommende som har fremskaffet oppskriften har laget et øl som er likt originalen, men det ikke sikkert at andre vil klare det, uansett hvor likt man gjør sakene. Poenget her er at man bør kjenne sitt eget bryggesystem og -utstyrfor å vite hvordan de forskjellige elementene påvirker bryggingen, for så eventelt å justere oppskrift (tenk f.eks. på maltutbyttet) i henhold til dette.
Det er langt lettere å ha som utgangspunkt at man øsnker et øl som er "in the ballpark" i forhold til et gitt kommersielt øl. Joakim Ruuds "Bragepils" er et godt valg i så måte. Det vil (om brygget teknisk bra) gi deget øl med et maltpreg i stil med norsk standardpils og et humlepreg som er litt kraftigere enn typen normalt fremviser. Jeg hadde imidlirtid ikke brydd meg med å prøve å finne ut om ølet kan betraktes som en kloning av noe annet norsk øl (det tviler jeg i alle fall Joakim har hatt som utgangspunkt), om ølet er godt brygget vil vennene dine bli imponerte uansett!
 
Dersom WAF er viktig for fremtidig brygging og gode resultater kan forbedre denne så har jeg et forslag. Hjemme hos meg så er kona blitt øldrikker etter at jeg begynte med brygging. Hennes favorittøl er faktisk wit og ellers "vanlig" hveteøl. Pils drikker hun også, men det er wit-en som faller best i smak. Hvorfor ikke ta turen innom polet og raske med seg et par varianter av wit/hveteøl og introdusere henne for disse? Dette er øl som er raske og forholdsvis enkle å lage. De har vel et rykte på seg for å vøre "dameøl", men jeg selv synes de blir veldig friske og gode  :yes:

MVH
Børge
 
Tror du er inne på noe her. Ha en ølsmakingskveld med fruen - som kun inneholder lettdrikkelige øl som ikke er så vanskelige å lage. Deretter la henne forsøke å beskrive hvordan hennes øl skal være (komponere sitt øl), slik at jeg deretter kan finne fram en oppskrift som har disse trekkene, og så brygge dette. Da blir det lissom hennes øl, og hun kan vanskelig da kritisere det i ettertid.

Noen forslag til merker jeg kan kjøpe inn som faller i smak hos damer, og som ikke er så veldig vanskelig å brygge? Når så er sagt, så er hun typen som gjerne drikker whisky og cognacen bar, og ikke bare de runde og milde variantene - gjerne litt cowboy med mye røk osv. Hun liker ikke drikke som er veldig søtt, og kjøper aldrig de typiske jentedrikkene fulle av søte likører og sukkerholdig blandevann - kanskje en og annen irish cream eller irish coffee, men der stopper det. Ellers går det i rødvin, pils, eller mørk sprit (ikke særlig rom). Jeg tror at lettdrikkelig uten kraftig sødme, mye bitterhet eller kraftig humlearoma er tingen. Et nøytralt leskende øl.

uansett, jeg tror hun er et godt utgangspunkt for å frelsing i forhold til øl. Hun digget feks Kölsch.

???
 
Damer har det til felles med menn at de er forskjellige. Sånn generelt kan du likevel si at menn vanligvis er mer sløvet for enkelte harske smaker, pga. testosteronet (det samme gjør at kjøtt fra voksne hanndyr også smaker harskt), så om du har for vane å brygge øl med kjøttkraft eller tran, vil dette mest sannsynlig ikke være noe for kvinner og små barn. Ellers er det vanskelig å gjette.

Jeg vil anbefale deg å brygge en engelsk bitter: lett å brygge, lite alkohol, moderat smak, men ikke kjedelig.
 
Kjøpte på Amazon "Brewing Classic Styles" den ga meg ganske mye om kjennetegn på de forskjellige øltypene og hva so er karakteristisk for hver type.

Den har i tillegg 80 resepter på øl innen de enkelte typene.

roger
 
Hallo folkens.

Jeg skal i gang med brygging for "event" som jeg skal ha i begynnelsen av juli. Øsnker innspill på oppskrifter / plagiat av Carlsberg, eller Tuborg pilsner.

Noen som kan anbefale /hjelpe til her ?

på forhånd takk !

M.V.H.
Halfdan
 
Lyse pilsenerøl er vanskelig å få helt riktig for en hjemmebrygger, da det krever spesielt god kontroll på bl.a. gjæringstemperatur. Under prisvinnende oppskrifter, finner du flere oppskrifter på lys lager, men disse er gjennomgående noe mer smaksrike enn Carlsberg/Tuborg.
 
Jeg er enig i det Gustavf sier her. Ikke vær redd til å avvike ved å brygge noe annet en pils. Tuborg og Carlsberg får man uansett kjøpt i butikken. Til bryllup og bursdagsfester har jeg ved flere anledninger brygget 2 øl: en weizen og en kobberfarget, noe søt ale. Funker alltid! Noen prefererer hveteølet mens noen andre heller smaker på alen, og ingen som klager på at det ikke er pils som kommer ut av kranene. :)

En fordel til med å brygge en ikke-pils er at de fleste ikke har noe referanse, og dermed vil betrakte ølet mye friere enn når ølet skal ligne noe de kjenner til veldig godt.
 
Må si meg enig med Eduard.

HAdde selv med en snill IPA som ekstra bursdagsgave til en kamerat for et par mnd siden.
Fikk masse positiv tilbakemelding selv om mange av de som drakk av den ikke hadde smakt stort annet en pils tildligere.
Og tappet på flaske med en spesiallaget etikett ble det suksess :)

Øystein
 
Skal brygge en klone av Carlsberg Hof, men lurer på en ting angående oppskriften. Hvordan skal white sucrose brukes? Og er det bare sukker?

CARLSBERG HOF

OG 1041
Plato 10.2

23 Litres
Pilsner Malt 3220g
Carapils 240g
White Sucrose 470g

Hallertau 35g 90min
Irish moss 10g 15min

Brewing method
Temperature-stepped infusion or double-decoction mash. Can do this as a 2 step mash or a simple infusion mash.

Mash Schedule 50c-20min
66c-45min
72c-45min

Boil time 90min
Racking gravity 1006 1.5 Plato
Alcohol content 4.7% by volume 3.8 by weight
Bitterness 23 EBU
Colour 5 EBC
Ferment at 10-15C, lager at 10C

Malt extract
Replace Pilsner Malt with Pale Malt 2500g
 
Tilbake
Topp