lutipold
Norbrygg-medlem
Et av poengene med kontinuerlig skylling er at malten ikke skal eksponeres for oksygen (luft) under mesking. Ved å kutte tilførselen av skyllevann før man har samlet all vørteren man trenger, kan man spare både vann, strøm/gass og tid. Det betyr at man drenerer ut all vørter av MLT (Mash/Lauter Tun) som siste ledd av skyllingen.
Utfordringen er at man må vite når man skal stenge vanntilførselen. Kutter man for tidlig, så må man f.eks. tilsette vann i kokekjelen for å nå riktig volum. Høyst sannsynlig har du også latt flere sukkermolekyler være igjen i masken/malten enn om du hadde tilsatt riktig mengde skyllevann.
Avslutter man skyllingen for sent, må man helle ut vørter som kan ha et fint sukkerinnhold. Eventuelt må du koke en lengre periode for å komme ned på ønsket volum.
Uansett er det ikke veldig komplisert å finne ut hvor mye vørter du skal ha i kokekaret når du skal skru av vanntilførselen på skyllingen. Dette regner jeg ut før bryggedagen.
For ikke å komplisere dette mer en nødvendig, så anta at man uansett ikke får problemer med utvasking av uønskede tanniner pga. for høy pH eller for lavt sukkernivå.
En fordel med denne metoden er at jeg slipper unna med å varme opp så mye skyllevann. Jeg har begrenset med strøm tilgjengelig, og i praksis sparer jeg både tid og strøm.
En annen motivasjonsfaktor for å kjøre kontinuerlig skylling etter dette prinsippet, er fordi jeg i min 36l kjele har hele 6 liter deadspace under silbunn. Når jeg normalt ville ha avsluttet skylling (kontinuerlig skylling uten drenering), ville jeg hatt minst 6 liter med brukbar vørter som måtte helles i sluket.
Er dere enig i dette resonnementet?
Hvis du bruker kontinuerlig skylling: avslutter du skylleprosessen med drenering eller ikke? Hvorfor?
Hva tror du om oksidering av malten i forbindelse med dreneringen? Teoretisk må den da være mindre enn ved partiskylling (batch sparge)?
Jeg beklager hvis dette har vært diskutert før, men jeg fant ingen tråd som gikk spesifikt på dette.
Utfordringen er at man må vite når man skal stenge vanntilførselen. Kutter man for tidlig, så må man f.eks. tilsette vann i kokekjelen for å nå riktig volum. Høyst sannsynlig har du også latt flere sukkermolekyler være igjen i masken/malten enn om du hadde tilsatt riktig mengde skyllevann.
Avslutter man skyllingen for sent, må man helle ut vørter som kan ha et fint sukkerinnhold. Eventuelt må du koke en lengre periode for å komme ned på ønsket volum.
Uansett er det ikke veldig komplisert å finne ut hvor mye vørter du skal ha i kokekaret når du skal skru av vanntilførselen på skyllingen. Dette regner jeg ut før bryggedagen.
For ikke å komplisere dette mer en nødvendig, så anta at man uansett ikke får problemer med utvasking av uønskede tanniner pga. for høy pH eller for lavt sukkernivå.
En fordel med denne metoden er at jeg slipper unna med å varme opp så mye skyllevann. Jeg har begrenset med strøm tilgjengelig, og i praksis sparer jeg både tid og strøm.
En annen motivasjonsfaktor for å kjøre kontinuerlig skylling etter dette prinsippet, er fordi jeg i min 36l kjele har hele 6 liter deadspace under silbunn. Når jeg normalt ville ha avsluttet skylling (kontinuerlig skylling uten drenering), ville jeg hatt minst 6 liter med brukbar vørter som måtte helles i sluket.
Er dere enig i dette resonnementet?
Hvis du bruker kontinuerlig skylling: avslutter du skylleprosessen med drenering eller ikke? Hvorfor?
Hva tror du om oksidering av malten i forbindelse med dreneringen? Teoretisk må den da være mindre enn ved partiskylling (batch sparge)?
Jeg beklager hvis dette har vært diskutert før, men jeg fant ingen tråd som gikk spesifikt på dette.
