Kriek anyone?

HelNor

Norbrygg-medlem
På tide å bruke de sure kirsebæra i fryseren til noe nyttig... Noen som har en oppskrift på Kriek i hodet? Drømmer om en frisk og syrlig opplevelse a la Cantillon. Men jeg går nok neppe veien om villgjæring! Ikke sikkert Oslo-lufta inneholder de samme nyttige mikroorganismene som det sørlige Brüssel :laugh: Så kanskje en eller annen Lactobacillus er noe å bruke. Men hvordan går jeg fram egentlig?
 
Jeg har ingen oppskrift men kriek er jo helt fantastisk så jeg vil gjærne høre åssen det går.
 
Her er en. vet ikke om det er det du tenker på  men... ;D

http://www.byo.com/component/resource/article/1781-lindemans-lambic
 
Du kan kjøpe kulturer med villgjær og bakterier fra Wyeast og White Labs. Selve oppskriften på en lambic pleier å være ganske enkel, ca. halvparten byggmalt og halvparten umaltet hvete, og en meskeprosess som gir proteiner og uforgjærbare sukkerarter som bakteriene og villgjæra kan spise av under den lange gjæringstiden. Man må etter hva jeg har lest regne med minst et år for å få noe som ligner på cantillon etc.

Mye god info her:
http://www.brewery.org/library/LmbicJL0696.html http://www.themadfermentationist.com/
Boka Wild Brews av Jeff Sparrow.
http://www.homebrewtalk.com/ (en egen wild brewing-del her)
http://babblebelt.com/newboard/forum.html?tid=1108752780&pg=1
 
Takk for tips, folkens.
Det eneste som er helt sikkert enda er nok at jeg må være tålmodig! Søren heller, hvorfor er alt det gode det som må ventes skikkelig lenge på..?
 
Tålmodighet er nok den viktigste ingrediensen i disse ølene ja! Har for tiden en lambic-lignende øl på gang selv. Om et år finner vi ut om den ble noe god.  :)
 
Ett eller annet sted har jeg lest at man kan brygge kriek ved å brygge en ganske vanlig pale ale og sette til kirsebær i sekundærgjæring før det tappes på serveringsfat eller flasker etter noen uker. Dette blir ingen lambic, men resultatet kan ble bra - kanskje?
Noe som har erfaring med dette eller synspunkter?
 
Jeg jobber med en oppskrift for å bruke kirsebærene jeg har liggende  i frysern. Svarte, sure kirsebær i en mørkerød tørr robust porter. Ikke kriek riktignok.

Tidlig utkast til 20 liter Kirsebærporter

Malt
3250g Pale malt (75,8%)
750g Rugmalt (15,2)
350g Black patent (7,1%)
100g Carapils (2%)

Mesket i sekk på 67 grader i 90 minutter.

Bitring:
12 dl røsslyng 90 minutter (ca 21 IBU)
6g 14% Target

Ubestemt mengde svarte kirsebær tilsatt etter stormgjæring.
Har ikke bestemt meg for gjærsort ennå, men tenker å gjære på 20-21 grader for å få litt esterpreg. Innspill?
 
Hei, folkens! Ser ut til at jeg har truffet et tema som ikke fenger så mange. Men dere er vel i feriemodus.
Godt innspill fra Nidveg, men Kriek, det er det vel ikke. Du må rapportere om resultatet når du kommer så langt!
Har slått i hjel ventetiden med å brygge 50 l IPA i dag. Engelsk versjon (jeg er tro mot tradisjonen). OG 1,081. God og "riktig" smak på vørteren. Er jeg heldig, havner den på FG ca 1,020. Da er det over på fat med Fuggles blomst et par uker. Det blir ikke noe vi kommer til å "bøtte innpå"! Skulle vel være "drekkanes" neste år en gang.
Jeg satser på å bestille Lambic gjær fra Petit og brygger om en ukes tid når IPA'en kan tappes over fra primærgjæringskaret. Det står 12 kg kirsebær i kjelleren...
Det begynner å bli lite øl i kjelleren, rundt regnet 200 l. Såpass må det være for å være sikker på at ølet er modent når det skal nytes, men likevel: I minste laget...
 
Arild Tandberg skrev:
Ett eller annet sted har jeg lest at man kan brygge kriek ved å brygge en ganske vanlig pale ale og sette til kirsebær i sekundærgjæring før det tappes på serveringsfat eller flasker etter noen uker.

Fruktøl lages ofte av et basisøl som er vanligvis hveteøl (% hvete kan variere fra 5 til 50) uten smaks og aromahumle.

Dette blir ingen lambic, men resultatet kan ble bra - kanskje?
Det kan det sikkert..
 
Om målet er å lage noe som skal minne om en Cantillon, ville jeg ha laget et øl bestående av 30-40 % umaltet hvete, for enkelhets skyld hveteflak, og resten pilsnermalt. Jeg hadde stegmedket med et proteinsteg på ca. 52 °C og ellers på 68 °C med utmesk på 78 °C. Ideelt sett skulle man ha brukt hauggammel humle i store mengder, alternativt vanlig humle til ca. 10 ibu. Til 20-25 liter ville jeg tilsatt ett rør med Sour Mix fra White lLabs, ev. En pakke Roselaare Blend fra Wyeast. La dette gjære i ca. ett år, og tilsett deretter kirsebær. La det stå med bær i ca. et halvt år og tapp det på flaser med priming. Etter dette kan det lagers lenge. "Ekte" fruktøl, altså i lambic-stil tar laaang tid. Men moro er det!
 
Hvordan bør temperaturen være i de ulike fasene? Jeg vurderer å fylle en betterbottle og glemme den i et skap et sted.
 
Arild Tandberg skrev:
Hei, folkens! Ser ut til at jeg har truffet et tema som ikke fenger så mange. Men dere er vel i feriemodus.

Temaet fenger absolutt, så jeg følger med, men har nok ikke så mye å bidra med her foreløpig.
Gahr anbefalte forøvrig rundt 250g bær per liter øl for å få frem fruktpreg.

Selv hadde jeg løse planer om å brygge Deep Purple, lagret på solbær, krydret med johannesurt.
De anbefalte mengdene med bær er dessverre alt for langt unna det vi faktisk fikk høstet her til at prosjektet ser ut til å være gjennomførbart i høst, om ingen skal kvitte seg med noen kg solbær i nærheten?
 
Hei, nå ble det fart i diskusjonen. Flott! Har i mellomtiden kikket på hjemmesiden til Wyeast og lest deres beskrivelse av "Fruit lambic". Det er en interessant beskrivelse som antyder at dette kan gjøres på flere måter. Ett poeng som jeg la merke til, er: "As it (lambic, min kommentar) ages, the lambic taste will become dominant at the expence of the fruit character, thus fruit lambics are not intended for long aging". Hva som er lang lagring kan selvsagt diskuteres, men de varantene av Kriek som vi (kona og jeg) drakk i Belgia da vi var der i mai, virket ganske unge og friske. Som kjent kan skinnet bedra.
Men med 7 kg kirsebær fra i år og muligens noen kg nederst i fryseren fra i fjor, så er det muligheter for eksperimentering:) Jeg tror jeg satser på to brygg: Ett á la Gahr (en person man bør lytte til) og en "ekspressvariant" som jeg kan satse på å servere neste sommer.
Lars: Vi har mye solbær i hagen som vi verken trenger eller har tid til å plukke etter at vi har tatt det vi trenger. Dersom du stikker innom Lillehammer med det første, er det bare å plukke. De holder seg nok et par uker til. Men gi evt. beskjed, det er flere som er interessert. Ditt formål er imidlertid det beste etter min mening. Det er helt gratis, og jeg tar gjerne i mot en eventuell smaksprøve. Hva er poenget med Johannesurt? Det er primært en urt (blomst) som setter farge på brennevin, rødere enn den du får av solbær. Smaken er også ganske mild slik at den sannsynligvis vil drukne i solbærene? Her fornemmer jeg noe jeg ikke vet... Johannesurt skal for øvrig virke mot depresjon. Vi som brygger, trenger vel ikke mer enn vårt eget øl for å bekjempe den slags?
For øvrig så er det med en viss tilfredsstillelse jeg kan registrere at min IPA med OG 1,082 er i full gjæring nå, 5 timer etter at gjæren ble tilsatt! 3 år siden siste IPA. Da var det mye plunder, men resultatet ble ikke så verst. Dette blir spennende. NM neste år eller i 2013???
 
gustavf skrev:
Hvordan bør temperaturen være i de ulike fasene? Jeg vurderer å fylle en betterbottle og glemme den i et skap et sted.

Tja, Det viktigste er vel å unngå store svingninger, og at tempen blir for høy/lav. Ved under 10 C vil bakteriene og gjæren jobbe svært sakte, mens man ved for høye temperaturer (20-30 C) vil få et endimensjonalt produkt. Jeg har surøl stående i kjellerboden. Der er det opp mot 29 C om sommeren, og ned mot 10 C på det kaldeste på vinteren.

Arild har et poeng med lagringstiden. Fruktkarakteren vil være på topp så fort ølet har fått kullsyre etter flasking/fattapping. Men selve gjæringen og masereringen tar tid.

Bård skrev:
Du tar ut stenene på kirsebærene?

Det er ikke vanlig i klassisk kriek i alle fall. Etterhvert som bærene får ligge i ølet, vil også stenene være med å sette smak. Michael Jackson beskriver det som et litt mandelaktig preg. Stress å skulle fjerne dem, uansett!
 
Gahr skrev:
Tja, Det viktigste er vel å unngå store svingninger, og at tempen blir for høy/lav. Ved under 10 C vil bakteriene og gjæren jobbe svært sakte, mens man ved for høye temperaturer (20-30 C) vil få et endimensjonalt produkt. Jeg har surøl stående i kjellerboden. Der er det opp mot 29 C om sommeren, og ned mot 10 C på det kaldeste på vinteren.

OK. Da satser jeg på at kjellerboden kan fungere hos meg også. Der svingte det vel fra 9 grader til 20 grader før borettslaget byttet dører i sommer, så 9 grader burde det ikke bli i vinter. De fleste anbefaler 15-20, så jeg var litt redd for at 10 kunne være i kaldeste laget, men når det er prøvd og funnet i orden, så blir det bare å kjøre på.

Det er ikke vanlig i klassisk kriek i alle fall. Etterhvert som bærene får ligge i ølet, vil også stenene være med å sette smak. Michael Jackson beskriver det som et litt mandelaktig preg. Stress å skulle fjerne dem, uansett!

Det stemmer bra med erfaringene fra kirsebærlikør. Der gir også steinene et mandelaktig og litt astrigent preg.
 
Sjøl om jeg en gang i tida starta denne tråden har jeg enda ikke fått kasta med ut i Kriek/Lambic produksjonen, så jeg har dessverre ikke så mye egenerfaring å komme med.
Men da jeg besøkte Cantillon-bryggeriet i vår fikk jeg hvertfall rede på at øl'n deres ligger fra 1-3 år på eikefat (kjellertemperatur), og at de fleste ferdige produktene er en miks av alle årganger. Hvor lenge dette blir i heimebryggerversjon er ikke godt å si (de fleste har vel ikke tilgang til eikefat), men ett år med bær på en better bottle tenker jeg får holde. Har heller ikke intensjoner om å fjerne steinene, når den tid kommer:)
 
Tilbake
Topp