I går smakte jeg de Molens Hel & Verdoemenis og Hemel & Arde. Det første ølet var i en tidligere batch en av favorittstoutene mine, men denne batchen var meget skarp og langt fra så rund som den første jeg smakte. Hemel & Arde var enda skarpere, mye av den samme skarpheten, men noe ekstra pga. bruichladdichmalten som hadde blitt brukt.
Det som slo meg med begge disse ølene var at de begge trenger lang modningstid før de blir på topp. I en forlengelse av dette, tenkte jeg på følgende: flesteparten som blir laget er laget for å konsumeres relativt unge (innen fem år), mens i vinverdenen er det vanlig å lage viner som først bør konsumeres om mer enn ti år. En må ta lagringstiden i betraktning når en skal komponere brygget. Eksempelvis, blir tanniner bløtere og mer transparente i viner som lagres lenge. Er dette noe som kan overføres til ølbrygging: vil tanniner som følger av høy utmeskingstemperatur bløtes opp på lignende vis? Og kan de være et positivt innslag for øl som skal lagres så lenge? Det samme gjelder for fatlagrete øl. Flere som produserer slike i dag har lite integrert tre, men dette er noe som kanskje kan balanseres med litt utvidet lagring.
I ølbrygging er det likevel humlepreget som står oss nærmest: aromahumlen mister ganske mye av preget sitt alt etter ett år. Bitterheten avrundes også etter et par års lagring. Et spørsmål er da: kan en bruke større mengde aromahumle for å få aromaen til å vare f.eks. ti år, eller er dette en fysisk umulighet?
Videre er det spennende å prøve å tenke over bruk av urter som i utgangspunktet gir stramme smaker som ikke passer seg i øl men som kanskje kan integreres på nye måter gjennom lagring. Det kan være interessant for einer- eller lyngbasert bitring som i utgangspunktet kan være noenlunde skarp.
Det som slo meg med begge disse ølene var at de begge trenger lang modningstid før de blir på topp. I en forlengelse av dette, tenkte jeg på følgende: flesteparten som blir laget er laget for å konsumeres relativt unge (innen fem år), mens i vinverdenen er det vanlig å lage viner som først bør konsumeres om mer enn ti år. En må ta lagringstiden i betraktning når en skal komponere brygget. Eksempelvis, blir tanniner bløtere og mer transparente i viner som lagres lenge. Er dette noe som kan overføres til ølbrygging: vil tanniner som følger av høy utmeskingstemperatur bløtes opp på lignende vis? Og kan de være et positivt innslag for øl som skal lagres så lenge? Det samme gjelder for fatlagrete øl. Flere som produserer slike i dag har lite integrert tre, men dette er noe som kanskje kan balanseres med litt utvidet lagring.
I ølbrygging er det likevel humlepreget som står oss nærmest: aromahumlen mister ganske mye av preget sitt alt etter ett år. Bitterheten avrundes også etter et par års lagring. Et spørsmål er da: kan en bruke større mengde aromahumle for å få aromaen til å vare f.eks. ti år, eller er dette en fysisk umulighet?
Videre er det spennende å prøve å tenke over bruk av urter som i utgangspunktet gir stramme smaker som ikke passer seg i øl men som kanskje kan integreres på nye måter gjennom lagring. Det kan være interessant for einer- eller lyngbasert bitring som i utgangspunktet kan være noenlunde skarp.