I helgen skeiet jeg ut med en Haandbryggeriets IPA fra polet. Jeg synes denne er helt fantastisk, og koser meg glugg i hjel til og med siste slurk. Den herlige runde bitterheten fyller hele skallen med aroma lenge etterpå. ;D
Eneste "ulempen" jeg opplever med denne er at det er et rent helvete å sjenke den. Jeg benytter selvsagt et stort glass, men uansett hvor forsiktig jeg heller, så skummer det noe helt djevelsk. Dette gjør det også nærmest umulig å unngå gjærrestene i flaska. Men gjærrester i glasset er jo slettes ingen katastrofe i følge etiketten på flaska. Dette skal jo bare bidra til en mer komplett smak.
Mitt spørsmål til ekspertpanelet blir da: Hvordan kan det ha seg at gjærrestene fra mikrobryggeriene som ettergjærer på flaske er fullt konsumbare mens bunnfall fra "vanlig" hjemmebrygg for all del bør unngås? Før det første smaker det ikke godt, og jeg har hørt om eksempler der ivrige "gjærkonsumenter" har fått kjørt seg hardt og brutalt på toalettet i etterkant.. Er dette riktig, eller er "frykten" for gjærrester i ølet til en viss grad overdrevet?
Takker for svar
Eneste "ulempen" jeg opplever med denne er at det er et rent helvete å sjenke den. Jeg benytter selvsagt et stort glass, men uansett hvor forsiktig jeg heller, så skummer det noe helt djevelsk. Dette gjør det også nærmest umulig å unngå gjærrestene i flaska. Men gjærrester i glasset er jo slettes ingen katastrofe i følge etiketten på flaska. Dette skal jo bare bidra til en mer komplett smak.
Mitt spørsmål til ekspertpanelet blir da: Hvordan kan det ha seg at gjærrestene fra mikrobryggeriene som ettergjærer på flaske er fullt konsumbare mens bunnfall fra "vanlig" hjemmebrygg for all del bør unngås? Før det første smaker det ikke godt, og jeg har hørt om eksempler der ivrige "gjærkonsumenter" har fått kjørt seg hardt og brutalt på toalettet i etterkant.. Er dette riktig, eller er "frykten" for gjærrester i ølet til en viss grad overdrevet?
Takker for svar