Er det noen som vet om noen har funnet ut hvordan øl ble brygget her i norden av vikingene? Hadde vært veldig interessant å høre noe om dette, og gjerne også en sannsynlig oppskrift.
Øl og vikinger
- Trådstarter Aleksander87
- Startdato
De skal også ha drukket "øl" på den tida. Noen mener at det var dem som dro navnet øl/öl med seg til england og er opprinnelsen til det engelske navnet "ale", men det vet jeg ingen verdens ting om egentlig 
. Jeg fant ikke umiddelbart noen oppskrifts-forslag på nettet, men ser at det er henvisninger til bøker som har det og også how-to-brew magazine ser ut til å ha en viking ale.
. Jeg fant ikke umiddelbart noen oppskrifts-forslag på nettet, men ser at det er henvisninger til bøker som har det og også how-to-brew magazine ser ut til å ha en viking ale.
Vil tro at stikkord var:
-sterkt øl
-relativt mørkt i fargen
-ikke humle, men kanskje pors, einer etc.
-påvirkning fra villgjær og/eller bakterier.
-svært lavt på kullsyre
Jeg veit ikke hvor stor tilgang de hadde på meskekar i jern, men dersom de meska i trekar kan de ha brukt varme steiner til å holde mesken varm, i såfall vil et lett brentpreg også være "stilriktig".
EDIT: Siste to ord av innlegget forsvant.
-sterkt øl
-relativt mørkt i fargen
-ikke humle, men kanskje pors, einer etc.
-påvirkning fra villgjær og/eller bakterier.
-svært lavt på kullsyre
Jeg veit ikke hvor stor tilgang de hadde på meskekar i jern, men dersom de meska i trekar kan de ha brukt varme steiner til å holde mesken varm, i såfall vil et lett brentpreg også være "stilriktig".
EDIT: Siste to ord av innlegget forsvant.
Anders Christensen
Norbrygg-medlem
Mjød var statusdrikk og neppe volumvare. Ølet var uhumlet, men noen typer kan ha vært krydret med urter, så som børs. Det meste vi vet er vel fra skriftlige kilder i blant annet england, som matcher godt det lille skriftlige vi har fra norge. Går man langt nok tilbake er drikken tilsynelatende ofte en blanding mellom øl, mjød, vin og urtete. Ellers var gjæret, utvannet melk også en slager til hverdags
eirikhm
Norbrygg-medlem
Kom over denne: www.vikinganswerlady.com/resume/worksamples/NorseDrinkingTraditions.pdf. Står litt forskjellig der.
Anders Christensen
Norbrygg-medlem
Noen andre kilder for de som ønsker å dykke ned i materien:
Max Nelson: The Barbarian's Beverage: A History of Beer in Ancient Europe. Tar for seg øl i hovedskalig gresk og romersk kildemateriale, og følger det frem til tidlig middelalder. Det gir en god introduksjon til øl hos blant annet kelterne og ikke minst en tekstlig kritisk tolkning av hva som faktisk står skrevet om dette. Den fokuserer litt tidligere enn vikingtiden og geografisk er den også litt i utkanten, men det er en viktig korreks til mye av det som er skrevet om tidlig ølhistorie.
Odd Nordland: Brewing and beer traditions in Norway. The social anthropological background of the brewing industry. En grundig gjennomgang av spørreskjema til gamle ølbryggere om ølbrygging som ble samlet inn på første halvdel av 1900-tallet, og som dermed refererer til tradisjoner som var levende helt tilbake til midten av 1800-tallet. I praksis er disse tradisjonene langt eldre, og det er sannsynlig at mange kan føres tilbake til vikingetiden. Det er i hvert fall hva mange ølhistorikere mener og de viser til at skrevne kilder fra middelalderen refererer teknikker som matcher det som Nordland dokumenterer fra Norge på 1900-tallets gårdsbrygging. Finnes fremdeles på antikvariater.
Nils von Hofsten: Pors och andra humleersättninger och ölkryddor i äldre tider. Svensk bok skrevet at en personlighet med kunnskaper på svært så mange områder. Den er delvis litt vanskelig å lese, for han er flink til å legge inn kortfattede referanser som bør sjekkes opp for å få med seg hele tegningen. Dessverre et svært oversett verk, siden den er nærmest utilgjengelig for et engelskspråklig publikum. Dertil er den vanskelig å få tak i.
Ian S. Hornsay: A history of beer and brewing. En murstein av en ølhistorie som forsøker å være releativt komplett, men som kanskje har litt slagside mot den engelskspråklige verden. Fordelen er i alle fall at forfatteren er etterrettelig, grundig og gjennomgående korrekt - det er ikke lett å ta ham i feil, hvilket man ikke kan se om brorparten av forfattere av bøker om ølhistorie. Sett fra et vikingsynspunkt er det interessant at han går grundig igjennom øl under angelsakserne, daneveldet og normannerne, og dette er derfor så nært opp at man må anta at mye er overførbart.
Richard Unger: Beer in the Middle Ages and the Renaissance. Denne faller litt senere enn vikingetiden, men Unger er språkkyndig og har gått etter arkivene i havnebyene på kontinentet, og han kan derfor med sikkerhet si noe vettugt om eksportølet som var en så utbredt handelsvare under Hansatiden - såvel som både før og etter. Om man strekker 'vikingtiden' til høymiddelalderen da Norge var en stormakt, så er man inne i Ungers fokusområde.
Ellers er Norsk Maltøltidende av Bjarne Vestmo en god kilde til info om tradisjonsbryggingen i Stjørdal, der gårdsbryggingen aldri helt døde ut. Akkurat det sies om mange bygder, men mange steder blir 'bestefar min brygget i sin ungdom' til at tradisjonen ikke døde ut. I Stjørdalen har tallrike gårder vedlikeholdt en kontinuerlig - som i hvert eneste år - tradisjon rundt en felles øltype. Deler av bryggeteknikken, og kanskje spesielt maltingsteknikken er utfra navngivning trolig importert fra kelterne, og det er mest naturlig at den teknologioverføringen har skjedd i vikingetiden. Andre deler av tradisjonsbryggingen der kan også kanskje skrive seg fra så langt tilbake. Norsk Maltøltidende ble skrevet på 1990-tallet, og finnes her: http://www.forn.no/maltol/
Max Nelson: The Barbarian's Beverage: A History of Beer in Ancient Europe. Tar for seg øl i hovedskalig gresk og romersk kildemateriale, og følger det frem til tidlig middelalder. Det gir en god introduksjon til øl hos blant annet kelterne og ikke minst en tekstlig kritisk tolkning av hva som faktisk står skrevet om dette. Den fokuserer litt tidligere enn vikingtiden og geografisk er den også litt i utkanten, men det er en viktig korreks til mye av det som er skrevet om tidlig ølhistorie.
Odd Nordland: Brewing and beer traditions in Norway. The social anthropological background of the brewing industry. En grundig gjennomgang av spørreskjema til gamle ølbryggere om ølbrygging som ble samlet inn på første halvdel av 1900-tallet, og som dermed refererer til tradisjoner som var levende helt tilbake til midten av 1800-tallet. I praksis er disse tradisjonene langt eldre, og det er sannsynlig at mange kan føres tilbake til vikingetiden. Det er i hvert fall hva mange ølhistorikere mener og de viser til at skrevne kilder fra middelalderen refererer teknikker som matcher det som Nordland dokumenterer fra Norge på 1900-tallets gårdsbrygging. Finnes fremdeles på antikvariater.
Nils von Hofsten: Pors och andra humleersättninger och ölkryddor i äldre tider. Svensk bok skrevet at en personlighet med kunnskaper på svært så mange områder. Den er delvis litt vanskelig å lese, for han er flink til å legge inn kortfattede referanser som bør sjekkes opp for å få med seg hele tegningen. Dessverre et svært oversett verk, siden den er nærmest utilgjengelig for et engelskspråklig publikum. Dertil er den vanskelig å få tak i.
Ian S. Hornsay: A history of beer and brewing. En murstein av en ølhistorie som forsøker å være releativt komplett, men som kanskje har litt slagside mot den engelskspråklige verden. Fordelen er i alle fall at forfatteren er etterrettelig, grundig og gjennomgående korrekt - det er ikke lett å ta ham i feil, hvilket man ikke kan se om brorparten av forfattere av bøker om ølhistorie. Sett fra et vikingsynspunkt er det interessant at han går grundig igjennom øl under angelsakserne, daneveldet og normannerne, og dette er derfor så nært opp at man må anta at mye er overførbart.
Richard Unger: Beer in the Middle Ages and the Renaissance. Denne faller litt senere enn vikingetiden, men Unger er språkkyndig og har gått etter arkivene i havnebyene på kontinentet, og han kan derfor med sikkerhet si noe vettugt om eksportølet som var en så utbredt handelsvare under Hansatiden - såvel som både før og etter. Om man strekker 'vikingtiden' til høymiddelalderen da Norge var en stormakt, så er man inne i Ungers fokusområde.
Ellers er Norsk Maltøltidende av Bjarne Vestmo en god kilde til info om tradisjonsbryggingen i Stjørdal, der gårdsbryggingen aldri helt døde ut. Akkurat det sies om mange bygder, men mange steder blir 'bestefar min brygget i sin ungdom' til at tradisjonen ikke døde ut. I Stjørdalen har tallrike gårder vedlikeholdt en kontinuerlig - som i hvert eneste år - tradisjon rundt en felles øltype. Deler av bryggeteknikken, og kanskje spesielt maltingsteknikken er utfra navngivning trolig importert fra kelterne, og det er mest naturlig at den teknologioverføringen har skjedd i vikingetiden. Andre deler av tradisjonsbryggingen der kan også kanskje skrive seg fra så langt tilbake. Norsk Maltøltidende ble skrevet på 1990-tallet, og finnes her: http://www.forn.no/maltol/
Anders Christensen
Norbrygg-medlem
Så til spørsmålet om en oppskrift på vikingøl. For det første er det såvidt jeg vet ingen som har en autorativ oppskrift og for det andre vet vi sikkert at det var mange ulike varianter. Vikingtiden er en temmelig lang periode preget av omskiftninger og utveksling av teknologi og skikker. Ikke minst opererte vikingene i en verden som bestod av mange ulike kulturer og folkeslag - som sikkert hadde sine egne tradisjoner for hvordan øl skulle brygges.
Malten kunne være tørket på ovn, som kunne gjøre det både røykfullt og hardt tørket og brent. Merk at ikke all malt i samme batch fikk samme behandling, så en batch med malt tørket på gamlemåten ville kanskje tilsvare en malt-miks av den typen man idag bruker en i mørk bitter - mest pale, endel mellommørk malt, ørlite svartbrent, og alle varianter mellom. Dermed er ikke bare maltingsteknikken, men også malteren viktig. Andre steder kunne man tørke malt oppunder taket i stua, så det ble røkt, men fremdeles ble svært lyst. Eller man kunne soltørke malt og fikk da et lyst og røykfritt øl, men med 'solsmak' hva det nå enn var.
Humle ble nok ikke brukt. Det er en tysk eller nord-fransk ide som riktig nok brer seg i vikingtiden, men som vikingene neppe brukte selv. Pors, ryllik, ølkong og et hav av andre urter er det mer sannsynlig at de har brukt. Eller man har kort og godt ikke brukt noe krydder, men satset på høy alkohol eller at det skulle drikkes ferskt. Mange refererer til lyng-øl og referansene til det peker gjerne til Skottland, men jeg stusser på om skottene har eller har hatt en dobbeltbetydning av sitt 'ling' som vi har av 'lyng' i Norge - altså et ord som enten kan referere til en konkret plante (røsslyng) eller som kan brukes som et generisk ord for planter med en generell vekstform. Dersom det er korrekt, kan 'ling-ale' kanskje være en referanse til pors-øl som vi fra tallrike kilder vet var vanlig rundt hele Nordsjøen.
Mjød er hva skaldene har diktet om, men det var neppe hverdagskost i vikingetid, og i den grad man brukte honning var det kanskje heller som tilsetning enn som hovedbasis for gjæring.
Ølet kunne vært sterkt, og det var en måte å lage et holdbart øl på - eller det kan tenkes at det som virker som oppskrifter på kruttsterkt øl egentlig bare tar høyde for ineffektivt korn. Det kunne drikkes ferskt, eller det kunne stå og klarne, og ville da trolig pådra seg ulike infeksjoner etter hvor lenge det stod og hvor sterkt det var.
Ølet var kanskje ikke kokt, eller det var kun gitt et raskt oppkok. Om det var kokt, kunne det tenkes at man brukte kok-stein. Det kunne ta til seg et utall smaker fra utstyr som ble brukt, fra einer, strå, kvister og annet som ble brukt som meskefilter, til eikefat som ølet ble modnet på.
Generelt er det vel ingen som kan si eksakt hvordan ølet deres smakte. Noen som har forsøkt er Lofotr vikingemuseum på Borg i Lofoten, som driver det de kaller eksperimentell arkeologi.
Om du ønsker å skape et vikingøl, er kanskje den beste fremgangsmåten å lese deg opp på referanser og historie, og forsøke å sette sammen din egen oppskrift basert på hva ulike kilder og forfattere mener har vært i bruk, samtidig som du holde tunga rett i munnen og forsøker å unngå å blande elementer som sannsynligvis ikke har vært brukt i ett og samme øl, på én og samme tid eller på ett og samme sted.
Malten kunne være tørket på ovn, som kunne gjøre det både røykfullt og hardt tørket og brent. Merk at ikke all malt i samme batch fikk samme behandling, så en batch med malt tørket på gamlemåten ville kanskje tilsvare en malt-miks av den typen man idag bruker en i mørk bitter - mest pale, endel mellommørk malt, ørlite svartbrent, og alle varianter mellom. Dermed er ikke bare maltingsteknikken, men også malteren viktig. Andre steder kunne man tørke malt oppunder taket i stua, så det ble røkt, men fremdeles ble svært lyst. Eller man kunne soltørke malt og fikk da et lyst og røykfritt øl, men med 'solsmak' hva det nå enn var.
Humle ble nok ikke brukt. Det er en tysk eller nord-fransk ide som riktig nok brer seg i vikingtiden, men som vikingene neppe brukte selv. Pors, ryllik, ølkong og et hav av andre urter er det mer sannsynlig at de har brukt. Eller man har kort og godt ikke brukt noe krydder, men satset på høy alkohol eller at det skulle drikkes ferskt. Mange refererer til lyng-øl og referansene til det peker gjerne til Skottland, men jeg stusser på om skottene har eller har hatt en dobbeltbetydning av sitt 'ling' som vi har av 'lyng' i Norge - altså et ord som enten kan referere til en konkret plante (røsslyng) eller som kan brukes som et generisk ord for planter med en generell vekstform. Dersom det er korrekt, kan 'ling-ale' kanskje være en referanse til pors-øl som vi fra tallrike kilder vet var vanlig rundt hele Nordsjøen.
Mjød er hva skaldene har diktet om, men det var neppe hverdagskost i vikingetid, og i den grad man brukte honning var det kanskje heller som tilsetning enn som hovedbasis for gjæring.
Ølet kunne vært sterkt, og det var en måte å lage et holdbart øl på - eller det kan tenkes at det som virker som oppskrifter på kruttsterkt øl egentlig bare tar høyde for ineffektivt korn. Det kunne drikkes ferskt, eller det kunne stå og klarne, og ville da trolig pådra seg ulike infeksjoner etter hvor lenge det stod og hvor sterkt det var.
Ølet var kanskje ikke kokt, eller det var kun gitt et raskt oppkok. Om det var kokt, kunne det tenkes at man brukte kok-stein. Det kunne ta til seg et utall smaker fra utstyr som ble brukt, fra einer, strå, kvister og annet som ble brukt som meskefilter, til eikefat som ølet ble modnet på.
Generelt er det vel ingen som kan si eksakt hvordan ølet deres smakte. Noen som har forsøkt er Lofotr vikingemuseum på Borg i Lofoten, som driver det de kaller eksperimentell arkeologi.
Om du ønsker å skape et vikingøl, er kanskje den beste fremgangsmåten å lese deg opp på referanser og historie, og forsøke å sette sammen din egen oppskrift basert på hva ulike kilder og forfattere mener har vært i bruk, samtidig som du holde tunga rett i munnen og forsøker å unngå å blande elementer som sannsynligvis ikke har vært brukt i ett og samme øl, på én og samme tid eller på ett og samme sted.
er kanskje lit sent ute, men satt å drakk lit øl til den nye Viking serie fra HBO, så måtte bare google lit og fannt dennt:
http://www.guardian.co.uk/lifeandstyle/wordofmouth/2011/aug/03/viking-heather-beer-recipe
nå må jeg bare vente til sommer for å plukke blomsten
http://www.guardian.co.uk/lifeandstyle/wordofmouth/2011/aug/03/viking-heather-beer-recipe
nå må jeg bare vente til sommer for å plukke blomsten
Yarrow ja; Ryllik, heter det på Norsk. Den er antiseptisk og har litt salisylsyre i seg... Man kan og bruke Mjødurt, som óg ble mye brukt på den tiden til øl; man gnei inn fatene med mjødurt for å sterilisere fatene, og det ga og litt smak til ølet. (Mjødurt er óg antiseptisk, og har endel mér salisylsyre i seg enn Ryllik; den var opprinnelsen til acetylsalisilsyre (aspirin) sammen med pilebark, i hiné dager.)
Jeg bruker en blanding av Ryllik og Mjødurt til te når jeg er litt gruffen i magen; vidundermedisin... Godt er det og.
Den er antiseptisk og har litt salisylsyre i seg... Man kan og bruke Mjødurt, som óg ble mye brukt på den tiden til øl; man gnei inn fatene med mjødurt for å sterilisere fatene, og det ga og litt smak til ølet. (Mjødurt er óg antiseptisk, og har endel mér salisylsyre i seg enn Ryllik; den var opprinnelsen til acetylsalisilsyre (aspirin) sammen med pilebark, i hiné dager.)Jeg bruker en blanding av Ryllik og Mjødurt til te når jeg er litt gruffen i magen; vidundermedisin...
Godt er det og. For de historieinteresserte, så anbefaler jeg nasjonalbibliotekets digitale bibliotek: Bokhylla.no. 120 000 scannede norske bøker fra 1800 tallet og til nå.
F.eks "Om øllet og dets utvikling, år 1900"
http://www.nb.no/nbsok/nb/672b7dcb735de2e1f5d318c9212e74e8?index=23 Mange interessante teknikker.
Er det forresten noen hjemmebryggere som har prøvd ptyalin-enzym-prosessen (dvs diastasefri omdannelse av all mulig stivelse til sukker ved hjelp av gamle, helst tannløse koner)
Kan det ha vært en vikingmetode?
F.eks "Om øllet og dets utvikling, år 1900"
http://www.nb.no/nbsok/nb/672b7dcb735de2e1f5d318c9212e74e8?index=23 Mange interessante teknikker.
Er det forresten noen hjemmebryggere som har prøvd ptyalin-enzym-prosessen (dvs diastasefri omdannelse av all mulig stivelse til sukker ved hjelp av gamle, helst tannløse koner)
Kan det ha vært en vikingmetode?
Tom Young
Norbrygg-medlem
Litt om vikinger og ølbrygging på Ølportalen:
http://olportalen.no/2013/02/02/fantes-det-bryggerier-i-vikingtiden/
Sent from my iPad using Tapatalk HD
http://olportalen.no/2013/02/02/fantes-det-bryggerier-i-vikingtiden/
Sent from my iPad using Tapatalk HD
Similar threads
