Det har vært en del diskusjon om omstikking, fordeler og ulemper, på forumet. Mye kan tyde på at en konsensus er at omstikking bare er unødig og introduserer kun risiko for oksydering av ølet. Dette er en grei konklusjon for alt øl som skal direkte fra brygging til flasking/tappefat etter klaring.
Men skal ølet langtidslagres/modnes (>3 mnd) så er ikke konklusjonen like klar. Plastdunker trekker oksygen/luft I utgangspunktet. Primærgjæringen foregår også med en betydelig "head-space" som er ugunstig for luftinnblanding under langtidsmodning med prøvetaking. For langtidslagring ønsker en enten:
- minimal lufttilgang uten fordamping (i.e. en toppet opp glass eller stål tank)
- fordamping og eikemodning (toppet opp på eikefat)
Begge disse alternativene for langtidsmodning krever omstikking. Og det gunstigste tidspunktet er mens gjæringen fortsatt er I gang på et rolig lavt nivå ("sekundærgjæring").
Men skal ølet langtidslagres/modnes (>3 mnd) så er ikke konklusjonen like klar. Plastdunker trekker oksygen/luft I utgangspunktet. Primærgjæringen foregår også med en betydelig "head-space" som er ugunstig for luftinnblanding under langtidsmodning med prøvetaking. For langtidslagring ønsker en enten:
- minimal lufttilgang uten fordamping (i.e. en toppet opp glass eller stål tank)
- fordamping og eikemodning (toppet opp på eikefat)
Begge disse alternativene for langtidsmodning krever omstikking. Og det gunstigste tidspunktet er mens gjæringen fortsatt er I gang på et rolig lavt nivå ("sekundærgjæring").