"Å la gjæren rydde oppetter seg" - Ikke nødvendigvis positivt?

[Miguel]

Jeg har en mild IPA stående. Smaker balansert og greit. Men, etter å ha stått to uker og så karbonert i en uke så har den maltsmaken (Maris) som var underveis i gjæringforløpet blitt veldig nedtonet, og havnet i baksetet i det ferdige produktet.

Det jeg tenker er at hvis man vil lage en typisk engelsk ale, som er veldig malt-drevet, vil man la gjæren rydde opp etter seg? Har merket dett på flere brygg, alt maltsmaken har havnet i baksetet i forhold til hvordan måleprøvene var. Det spørs jo selvsagt hva man vil oppnå, men hvis det er slik at man vil ha en malt-forward øl, bør man la den stå helt ut ihht det som er anbefalt for hjemmebryggere (to uker).

Jeg har lest litt, og mer lesing følger om hjemmebryggeres erfaringer med spesifikt engelske malt-drevne ales. Det er noen som mener at hvis man ikke lar den rydde opp etter seg i samme gjæringstemperatur, men heller starter kjølingen ned mot flasking/lagring noen poeng unna FG, så ivaretas denne malt-smaken.

Erfaringer?

 

[Bernts]

Hvor har du lest dette?

Jeg hadde heller justert på karboneringen evt også hevet serveringstempen noe for å få det Britiske preget.

 

[Miguel]

Først og fremst på HBT, er en 62-siders tråd om engelske ales der. Det jeg mente jeg har erfart av å smake selv er jo selvsagt av egen erfaring.

 

[borander]

Som Bernts sier, demp karboneringen.

 

[Miguel]

Nja, jo. Men, ikke at jeg har nok erfaring til å mene så altfor mye selv. Men av det jeg har lest av andre hjemmebryggere så er det folk som elsker engelske ales og har prøvdt å gjenskape de over flere år, så jeg vil jo tro at de også har oversikt over karboneringen.

Men det jeg nevnte var et tips, noe annet er jo gjæringsforløp etc. Men dette tipset var det flere som var enige i.

 

[Borgar]

Når tråder blir 62-sider lange, så skyldes det ofte at det er flere veier til Rom

 

[Gahr]

Det er ikke gjæren som eventuelt "fjerner" maltsmak i opprydningen. Men forskjellige gjærtyper kan produsere smaksstoffer i ulik grad, og ha forskjellig grad av utgjæring, noe som kan påvirke om ølet føles malt-, humle- eller gjærdrevet. Jeg ville definitivt ikke forsøkt å "tukle" med gjæringen i den fostand at man prøver å hindre gjæren i å gjøre seg ferdig. En del engelske ales har litt diacetyl. Kanskje det er dette du tneker på? I så fall ville jeg valgt en gjær som produserer litt høyere nivåer av diacetyl. Gjæren man velger vil uansett ha mye å si for hvilke andre smaker som blir fremhevet. Men hvis du ikke lar gjæren gjøre jobben ferdig, vil du risikere å sitte igjen med et øl som har "rotete" og urene smaker. Det vil i svært mange tilfeller snarere ødelegge smaken av de andre råvarene heller enn å fremheve maltpreget. Ellers må du kanskje justere maltsammensetningen i ølet. At maltet er laget av maris otter-korn er ikke i seg selv noe spsielt viktig. For store humlemengder kan også være med på å dempe maltfokuset.

Men noe av det viktigste er allerede nevnt; en god maltdrevet ale bør ikke ha for kraftig karbonering. CO2 gjør ølet lettere og spissere.

 

[Miguel]

Vel.  Grunnen til at jeg startet tråden var at vi skulle brygge en London Pride clone og fant en tråd som omhandlet maltkarakter på engelske typer. Det jeg nevnte var ett av tipsene og siden jeg liker best å lese/skrive i norske forum så laget jeg et emne om det her.

Man må jo ta mye av det folk du ikke vet noe om fra før, med en klype salt, men da jeg leste at det er folk som er opphengte i engelske ales så tenkte jeg at det kan være noe hold i det de sier.

Alt dere har skrevet hittil er jeg mer eller mindre klar over, men lurte på hvis det kunne være "noe mer" som folk her har erfaring går med, men som kanskje ikke er et sikkert kort for uerfarne hjemmebryggere som meg selv. Har selv aldri vært storfan av engelske ales da jeg synes det er litt kjedelig, men dog et sikkert kort. Teknikker kan jo adopteres uansett øltype man lager.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Gahr]

Uansett hva de mtte skrive; å avbryte gjæringsforløpet før gjæren har fått gjort seg ferdig og ryddet opp er IKKE noe godt alternativ for å få en "engelsk" karakter i ølet. Når det gjelder London Pride har Fullers en ganske kompisert praksis med både mesking (et parti gyle-sytem) og gjæringsforløpet (diverse temperaturvariasjoner underveis), men det viktigste er naturlig nok gjærkulturen.

 

[Miguel]

Uansett hva de mtte skrive; å avbryte gjæringsforløpet før gjæren har fått gjort seg ferdig og ryddet opp er IKKE noe godt alternativ for å få en "engelsk" karakter i ølet. Når det gjelder London Pride har Fullers en ganske kompisert praksis med både mesking (et parti gyle-sytem) og gjæringsforløpet (diverse temperaturvariasjoner underveis), men det viktigste er naturlig nok gjærkulturen.

Av det som finnes av info på nettet (som jeg har klart å finne) så er vel den praksisen deres ikke så veldig komplisert? Med mindre det er ting jeg ikke har skjønt som kan skje i parti gyle da, må jo være PH evt og ting forbi det.

Men to (tre?) av ølsortene deres kommer fra parti gyle, hvor en av avrenningene går til London pride. Av det de har sagt så starter de på 17, øker til 19 under hovedfermenteringen (dvs stormgjæringen?) Og senker til 17 igjen når "hovedfermenteringen" er over.

Det som er litt interessant for meg som hjemmebrygger er at 1968 (såvidt jeg vet) er en fuller-strain. Og WY sier at du burde foreta en D-rest. Folk sier også at 002 også er en Fuller-strain (samme som 1968 iallfall, sies det). Men 002 produserer ifølge dataene til WL halvparten av diacylen som WY mener at sin 1968 produserer.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Gahr]

Både 1968 og 002 kommer fra Fullers, men siden Fullers holder sin egen gjær, vil de ikke nødvendigvis være like. Gjæringsprosessen involverer en periode med senking av tempen til 6 °C også, uten at jeg husker alt i hodet. The Brewing Network har et par CYBI-episoder hvor de brygger London Pride. Der får du eksakte detaljer.

Parti gyle er ikke komplisert i seg selv, men Fullers fremstiller vel fem forskjellige øl basert på samme grøpp og to avtappinger, og for å kunne lopiere eksakt bør antakelig begge avtappingene være relativt like Fullers. Det gjør det en god del mer komplisert å kopiere enn en rett frem brygging av et annet øl.

 

[Miguel]

Både 1968 og 002 kommer fra Fullers, men siden Fullers holder sin egen gjær, vil de ikke nødvendigvis være like. Gjæringsprosessen involverer en periode med senking av tempen til 6 °C også, uten at jeg husker alt i hodet. The Brewing Network har et par CYBI-episoder hvor de brygger London Pride. Der får du eksakte detaljer.

Parti gyle er ikke komplisert i seg selv, men Fullers fremstiller vel fem forskjellige øl basert på samme grøpp og to avtappinger, og for å kunne lopiere eksakt bør antakelig begge avtappingene være relativt like Fullers. Det gjør det en god del mer komplisert å kopiere enn en rett frem brygging av et annet øl.

På hvilken måte påvirker en pari gyle avtapning resultatet ifht et vanlig brygg?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[Gahr]

I et vanlig brygg skyller du til du har volumet du ønsker å oppnå, mens med parti gyle skyller man relativt lite, men mesker to ganger (ev. flere, men Fullers gjør to) og tapper av to separate vørtere. Dette vil ha innvirkning på f.eks. utvasking av tanniner. Blandingsforholdet mellom de to vørterne vil så avgjøre OG i brygget.

 

[Miguel]

Både 1968 og 002 kommer fra Fullers, men siden Fullers holder sin egen gjær, vil de ikke nødvendigvis være like. Gjæringsprosessen involverer en periode med senking av tempen til 6 °C også, uten at jeg husker alt i hodet. The Brewing Network har et par CYBI-episoder hvor de brygger London Pride. Der får du eksakte detaljer.

Parti gyle er ikke komplisert i seg selv, men Fullers fremstiller vel fem forskjellige øl basert på samme grøpp og to avtappinger, og for å kunne lopiere eksakt bør antakelig begge avtappingene være relativt like Fullers. Det gjør det en god del mer komplisert å kopiere enn en rett frem brygging av et annet øl.

På hvilken måte påvirker en pari gyle avtapning resultatet ifht et vanlig brygg?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Takk for tipset om TBN om London pride. Skal sjekke det ut.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

 

[kintii]

På søndag skal jeg til med parti gyle, skal tappe 2 avrenninger av hver mesk, første avrenning til en barleywine og andre avrenning til en form for lett APA/session et eller annet  Noe som kan være lett og forfriskende om man ønsker å ha 2-3 øl en fredag uten å la det gå altfor mye på bekostningen av den kroppslige stabiliteten.

 

[FrodeSy]

På søndag skal jeg til med parti gyle, skal tappe 2 avrenninger av hver mesk, første avrenning til en barleywine og andre avrenning til en form for lett APA/session et eller annet  Noe som kan være lett og forfriskende om man ønsker å ha 2-3 øl en fredag uten å la det gå altfor mye på bekostningen av den kroppslige stabiliteten.

Dette har eg gjort eit par gongar. Første gong gjæra eg andre (siste) avtapping med eit nokså tynt og vassaktig smaksbilde. Andre gong hadde eg, etter første skylling, 700-800 gram av biscuit, melanoidin og flaka bygg opp i meskekaret og meska ca 45 minutt til før andre /siste avtapping. Trur det vart 12 liter til gjæring. Sjølv om også dette gav eit litt tynt smaksbilde, så var i alle fall resultatet mykje mykje betre. Neste gong eg skal brygge Barley Wine skal eg gjere på same måte, men med enno meir spesialmalt.