"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Det er oksidasjonsprodukter av både humulene og caryofyllene som dannes under koking som gir krydder/urte-toner. Det er altså lurt å sjekke innholdet av begge disse - om data finnes. Minimum koketid for å få disse produktene i merkbar grad er antakelig 20 minutter. Det er uklart for meg om det er ei ideell koketid som gir maks utbytte. En måte å øke denne effekten på skal også være å utsette humla for oksidering gjennom å lagre den varmt og utett ("aging") - men det har jeg ikke kommet meg til å teste. (Kilde: Scott Janish, The New IPA, s. 39/39)

Jeg skulle gjerne visst om 60 minutter gir mer utbytte enn 30 minutter, eller om det er en cut-off et eller annet sted. Å bruke lav-alfa edelhumler ved 60 ville da kunne gi mening. En kunne jo bruke ei blanding med ei høy-alfa humle for å ikke få med så mye grønnskaer.
Det tenkte jeg faktisk aldri på, men 20-30 min var slik jeg forstod det et slags minimum for å få frem det preget. Så om lengre koketid enn dette gir mer preg er det jo interessant, finnes det en "peak"?

Du kan jo prøve å maile instituttet ved Hüll og spørre, jeg må bare ha med det tyske navnet fordi det er så flott, som da er:
"Hopfenforschungszentrum Hüll". Humleforskningssentrum Hüll, der altså.

For en del år siden, da de "amerikanske" Hüll-humlene kom på markedet så mailet jeg litt kort med en av forskerne der om effekter av tid og temperaturer osv, og fikk mye god informasjon, så det kan være verdt et forsøk.
 

Finn Berger

Moderator
Det tenkte jeg faktisk aldri på, men 20-30 min var slik jeg forstod det et slags minimum for å få frem det preget. Så om lengre koketid enn dette gir mer preg er det jo interessant, finnes det en "peak"?

Du kan jo prøve å maile instituttet ved Hüll og spørre, jeg må bare ha med det tyske navnet fordi det er så flott, som da er:
"Hopfenforschungszentrum Hüll". Humleforskningssentrum Hüll, der altså.

For en del år siden, da de "amerikanske" Hüll-humlene kom på markedet så mailet jeg litt kort med en av forskerne der om effekter av tid og temperaturer osv, og fikk mye god informasjon, så det kan være verdt et forsøk.
Kjempeide. Jeg går ut fra at det går greit å bruke engelsk? Tysken min er litt ... langsom, for å si det sånn:).
 

thomaslm

Norbrygg-medlem
Hei,
Tenkte følgende oppskrift:
89,5 prosent pils
5,3% flaket havre
5,3% flaket hvete

0,92g per liter cascade
0,77 g per liter citra
IBU: 35

Tørrhumling: Her er jeg usikker, men tenkte å bruke det jeg har liggende
4,62 g saaz
3,08 g mosaic
1,54 g sabro

Gjær: ett eller annet rent som eks. s05 eller lalleman nottingham
 

Kold Brygg

Moderator
Hei,
Tenkte følgende oppskrift:
89,5 prosent pils
5,3% flaket havre
5,3% flaket hvete

0,92g per liter cascade
0,77 g per liter citra
IBU: 35

Tørrhumling: Her er jeg usikker, men tenkte å bruke det jeg har liggende
4,62 g saaz
3,08 g mosaic
1,54 g sabro

Gjær: ett eller annet rent som eks. s05 eller lalleman nottingham
Synes dette ser ut som en fin pale ale. Ganske heftig tørrhumling. Tror kanskje jeg hadde spart Saaz til en pils eller noe belgisk.
 

Finn Berger

Moderator
Synes dette ser ut som en fin pale ale. Ganske heftig tørrhumling. Tror kanskje jeg hadde spart Saaz til en pils eller noe belgisk.
Jeg har hørt noe om at du kan bruke den i mesken. Da får du "bundne" thioler som det kan skje artige biotransformasjoner med under gjæringa. Mener Saaz var en av de humlene som kunne brukes på denne måten.

Men dette er vagt etter en hukommelse jeg er litt skeptisk til å stole for mye på, så ta det med en stor klype kalsiumklorid.

edit: Ser ut som god info her: https://escarpmentlabs.com/blogs/resources/designing-a-beer-for-biotransformation

Saaz er ei interessant humle å bruke i mesken, men effekten er avhengig av at du har en gjær som kan ha frigjørende effekt på de bundne thiolene. Og sånne er visst sjeldne. Artikkelen nevner Foggy London Ale og Ebbegården kveik. Nottingham eller 05 gjør nok ikke denne typen arbeid.
 
Sist redigert:

thomaslm

Norbrygg-medlem
Jeg har hørt noe om at du kan bruke den i mesken. Da får du "bundne" thioler som det kan skje artige biotransformasjoner med under gjæringa. Mener Saaz var en av de humlene som kunne brukes på denne måten.

Men dette er vagt etter en hukommelse jeg er litt skeptisk til å stole for mye på, så ta det med en stor klype kalsiumklorid.

edit: Ser ut som god info her: https://escarpmentlabs.com/blogs/resources/designing-a-beer-for-biotransformation

Saaz er ei interessant humle å bruke i mesken, men effekten er avhengig av at du har en gjær som kan ha frigjørende effekt på de bundne thiolene. Og sånne er visst sjeldne. Artikkelen nevner Foggy London Ale og Ebbegården kveik. Nottingham eller 05 gjør nok ikke denne typen arbeid.
Takk for tips. Får lese meg opp på det og kanskje det kan bli aktuelt en annen gang.
 
Topp