Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
PetterL
Norbrygg-medlem
hopstand er alltid etter kok så dette trenger du ikke lure på lenger
Per Berge
Norbrygg-medlem
Nei det ante meg Men 90,2 gr greier ikke maskina mihopstand er alltid etter kok så dette trenger du ikke lure på lenger
PetterL
Norbrygg-medlem
Tenker at 90,0 burde være nærme nokNei det ante meg Men 90,2 gr greier ikke maskina mi
Finn Berger
Moderator
Interessant humleskjema. Ingen tilsetninger under kok, altså.
Bård Mathisen
Norbrygg-medlem
Samme som Lervig Supersonic. Kun wp og tørrhumling
Steinar Tegneby
Norbrygg-medlem
Hjelp!
Jeg glemte å måle OG. Siden tomtebrygget var tenkt å serveres barn og to som kjører bil, burde jeg vite ca ABV. Noen som kan gi en kvalifisert gjetning?
8,5 liter vann,
240 g sukker,
300 g lys spraymalt,
1/2 flaske Tomtebrygg,
1/2 liter bayerøl
Gjæret ut med S-04
Finn Berger
Moderator
Legg det inn i denne: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/
Med 100% effektivitet - som vel må bli riktig - og 77% utgjæring, som antakelig er litt lavt, får jeg 2,4% ABV. (OG 1.024, FG 1.006). Så si at du kommer opp mot 3%, for å være på den sikre sida.
Du skal vel ikke servere det til unger, i alle fall - bare sånn reint prinsipielt.
Med 100% effektivitet - som vel må bli riktig - og 77% utgjæring, som antakelig er litt lavt, får jeg 2,4% ABV. (OG 1.024, FG 1.006). Så si at du kommer opp mot 3%, for å være på den sikre sida.
Du skal vel ikke servere det til unger, i alle fall - bare sånn reint prinsipielt.
Sist redigert:
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Det er ikke noen tråd "Hva skulle du ha brygget i dag?", så
Jeg satt en gjærstarter forleden verdant ipa, planen var å brygge i går, men da ville kroppen det annerledes... Jeg har ikke tid til å brygge i dag, gjærstarteren står i kjelleren på ca 8-10 grader, om jeg får brygget neste helg, er det bare å bruke den, eller bør den få en ekstra oppfrisking?
Jeg satt en gjærstarter forleden verdant ipa, planen var å brygge i går, men da ville kroppen det annerledes... Jeg har ikke tid til å brygge i dag, gjærstarteren står i kjelleren på ca 8-10 grader, om jeg får brygget neste helg, er det bare å bruke den, eller bør den få en ekstra oppfrisking?
john petter
Fylkesstyre
Kommer an på hvor rikelig du har beregnet mengden. Jeg har vært innom akkurat det samme som deg med at brygging måtte utsettes en uke. Det har gått fint. Jeg overpitcher litt.
Du får litt lenger lag-time.
Forutsetter gode renholdsrutiner...
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Ja, det er jo det mest kritiske... en uke til hvor et eller annet annet har mulighet for å flytte inn... Får se den an etter som tiden går.
Sett den i lukket beholder i kjøleskabet. Såfremt du ikke har underberegnet mengden, går det nok helt fint. Jeg har hatt ferdigdyrket gjær stående på kjøl i ukevis før brygging. Da har jeg bare dekantert av slik at jeg har hatt igjen ca. en halv liter koncentrert starter, og satt den i en (desinfisert) labflaske med lokk. Ved 2-4 grader C er det veldig liten aktivitet i cellene, og de bør jlare seg helt fint, så lenge de får ligge kjølig i vædske.
Finn Berger
Moderator
Det bør egentlig gå bra - hvis starteren ikke blei stående å spinne etter at den var gått ferdig. Det går visstnok ganske hardt ut over energilagrene. Men sett den kaldt, som Rosnes sier. Mulig det er lurt å gi den litt niste.
I en starter har du gjær som har gode sterollagre, men antakelig ikke all verdens glykogenlagre, altså motsatt av hva du ville hatt om det var snakk om høsta gjær. Men hvis sterollagrene holder seg godt, burde den ikke være så avhengig av glykogenlagrene. Men jeg trur likevel det er lurt å gi den litt tynn vørter. Og begrens oksygentilgangen så godt du kan. Oksygen trigger metabolismen.
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Grunnen til at jeg satt en starter var at jeg hadde en pose tørrgjær men trengte fire, så det er ikke høstet gjær.
Finn Berger
Moderator
Sånt gjør jo jeg, også. Men lagringsdyktigheta til startergjær er litt sånn upløyd land. Vi lager jo nromalt ikke startere for lagring
. Og det der med lagre av steroler vs lagre av glykogen er et dumphuskeforhold; når det ene er høyt, er det andre lavt.
Dekaner av vørter. Tilsett en halvliter tynn starter på 1.020 og sett alt i kjøleskapet. Reduser O2 innsig uten å gjøre den tett (bombe). Ta den ut på morgenen på bryggedagen. Tilsett alt i gjæringskaret.
Prosessen er helt udokumentert og bygger på flyktige følelser
Prosessen er helt udokumentert og bygger på flyktige følelser
Jeg ville nok tenke at den holder bedre dersom den får gå i dvale. Ved å tilsette næring i form av en "tynn starter på 1.020" holder du metabolske processer igang, og øker behovet for næringstilgang. Det er bedre at den går ut av cellecyklus ved å bli liggende kaldt i et uttømt medium. Da har den knapt behov for næring i det hele tatt indtil du "vekker" den igjen.Dekaner av vørter. Tilsett en halvliter tynn starter på 1.020 og sett alt i kjøleskapet. Reduser O2 innsig uten å gjøre den tett (bombe). Ta den ut på morgenen på bryggedagen. Tilsett alt i gjæringskaret.
Prosessen er helt udokumentert og bygger på flyktige følelser
Korriger meg gjerne - men efter min forståelse av gjærmetabolisme virker det ufornuftig å holde den "på gress" med økt metabolsk aktivitet. Og du slipper å bekymre deg for oppbygging av trykk i beholderen.
Finn Berger
Moderator
Siden det er gjær fra en starter, ville jeg gitt den næring, slik @msevland sier, men jeg ville latt den stå i fred og ro i vanlig temperatur og gjære ut over et par dager før jeg satte den kaldt. Og sjølsagt uten å dekantere. Det ideelle er en helt full beholder, skrudd godt til. (Det litt vanskelige her er å ikke introdusere momenter der du blander inn oksygen.) Da plager du ikke gjæren med CO2 - som den ikke liker - og du trigger ikke metabolismen med oksygen.
Poenget med dette er å bygge opp glykogenlagrene til gjæren.
Problemet med å lagre gjær fra starter som har gått seg ferdig på en magnetrører, er nemlig, sånn jeg forstår det, at den ikke vil ha bygget opp lagre av glykogen. Og uansett om den oppbevares kaldt i dvale, vil den være aktiv, og uten glykogenlagre vil en stor del dø - i alle fall en vesentlig større del enn av gjær med glykogenlagre. (Gjær som er høsta fra et ferdiggått brygg, vil ha gode lagre.) Den trenger dessuten glykogenet når den skal i gang med et nytt brygg. (Se nedenfor.) Derfor mener jeg man bør få bygget opp glykogenlagrene før man sender gjæren i dvale.
Ei løsning, som Palmer anbefaler, er å ta starteren av rører'n etter halvgått løp (regna i tid), mens det ennå er noe sukker igjen. Da vil du herme avslutninga på et normalt gjæringsforløp, og gjæren vil ha gode glykogenlagre.
Jeg ser ikke noe poeng i å gjøre det Palmer foreslår dersom gjæren skal brukes umiddelbart, fordi den da - i alle fall i teorien - vil ha fulle lagre av steroler, og følgelig ikke vil trenge glykogenet som brensel i prosessen med å syntetisere steroler og lipider når vi tilsetter den i et nytt brygg. Den vil da heller ikke trenge oksygen (i særlig grad).
Sterollagrene vil også reduseres under lagring, skjønt jeg finner ikke noen god kilde på dette. Men gjærprodusentene anbefaler jo å alltid oksygenere vørteren når vi bruker fersk gjær fra dem, og det ville ikke gitt mening om lagrene ikke blei redusert under lagringa. Så gjær fra starter som har vært lagra ei stund, vil derfor trenge glykogenlagre.
Chris White anbefaler forøvrig ølet som gjæren har laget, som lagringsmedium. Det inneholder stadig en god del næringsstoffer som gjæren vil ha nytte av, sjøl om det er slutt på sukkeret. Vann er et dårlig alternativ.
Sist redigert:
Jeg skal lese dette grundigere siden - men umiddelbart får jeg ikke dette til å gi mening. Gjær som har uttømt næringsmediet sitt, går ut av cellecyklus og i dvale, der den har en helt minimal metabolisme, og ikke har noe større behov for næring. Ved å tilføre karbohydrater, risikerer man at cellene vil begynde å reprodusere, og forbruke mer energi end de får, slik at de begynder å dø.
Næringsmediet de har vokst i er fint for lagring. Jeg har alltid bare brukt dette når jeg setter av dyrket gjær som ikke skal brukes umiddelbart. Særlig systematisk har jeg ikke vært i processen, men jeg har ikke sett at slik gjær har oppført seg noe dårligere end de jeg har brukt direkte.
Nu skal det også sies at jeg alltid kjører starterne mine i tre døgn, så de har nok tømt mediet rimelig godt.
Jeg er ikke noen guru på gjær - men det du citerer, fremstår ikke fornuftig i min forståelse eller erfaring.
Finn Berger
Moderator
Kjører du starterne dine i tre døgn, har du vel sørga for at de har tæra godt på opplagsnæringa
? Jeg sendte et spørsmål til Imperial Yeast en gang om det rådet Palmer gir, og de sa at det viktige var å ikke la starteren spinne etter at den var ferdig. Men det var viktig.Tar du gjær fra et brygg som har gått ferdig, er rådet - fra bl.a. Chris White - å helst bruke den så raskt som mulig. To dager er egentlig maks, mens et litt mindre pirkete maks er to uker, vel å merke regna fra etter at hovedgjæringa er ferdig, ikke fra høstingsdato.
Et premiss for det jeg sier, er at du ikke reduserer metabolismen til gjær i dvale så mye som det du forutsetter. Det er forøvrig ganske stor forskjell på hvor lagringsdyktige ulike gjærtyper er, etter hva de lærde sier, så om man har hatt erfaring med at det har gått bra med å lagre lenge et par ganger, kan det være tilfeldig.
Det andre premisset, sida vi snakker om å lagre gjær fra en starter, er at den har minimalt med opplagsnæring. Ser du på ei grafisk framstillinng over hvordan nivået på steroler og glykogen utvikler seg gjennom et gjæringsforløp, er det et slags dumphuskeforhold. Du begynner med gjær som har solide lagre av glykogen, som så brukes opp i prosessen med å bygge opp sterollagrene i startfasen. Så tømmes etter hvert sterollagrene gjennom at de fordeles på nye individer, slik at de er lave når gjæringa avsluttes. Mot slutten bygger så gjæren opp glykogenlagrene for å forberede seg på dvaletilstanden som den registrerer nærmer seg fordi det begynner å bli tynt med mat.
Så det normale vil være at gjær som har mye glykogen, er gjær som har lave sterolverdier, og omvendt. Og i en starter har du gjær som, fordi den hele tida får tilført oksygen, ikke vil bygge opp glykogenlagre på samme måten som under en normal, anaerob gjæringsprosess.
Jeg er litt usikker på effekten av å la starteren fortsette å spinne. Da er det ikke noe sukker igjen, men gjæren vil gå løs på andre karbonkilder. Etanol er også mat
- og så lenge det tilføres oksygen, vil gjæren utvinne energi fra etanolen gjennom respirasjon. (Crabtree-effekten er jo da forlengst satt ut av spill). Hva som i mer detalj skjer her, må jeg innrømme uvitenhet om. Gjæren blir åpenbart ikke ubrukelig, men fagfolk fraråder jo å gjøre dette, og jeg har forstått det som at et alvorlig problem er at gjæren ikke vil få bygget opp glykogenlagre.
