Tvangskarbonering på corneliusfat

erikraude

Norbrygg-medlem
Hvis du har et fat med gitt overflate er tia per liter konstant ja.
men du har færre liter. Derfor går det fortere
Beklager hvis jeg forklarer dårlig, men jeg syntes Tjt forklarte det ganske godt
Det kan hende hen gjorde, pappaperm er drepen for kognisjon, men jeg forsto det ikke, ihvertfall.

La meg forsøke å oppsummere det jeg har så langt.

Den første påstanden som fikk meg til å stusse var at det ikke ville karboneres normalt med luft i headspace. Sånn jeg forsto det fordi det ville begrense mengden co2 i headspace, som førte til mindre kontakt mellom co2 og øl i overflata. Stemmer så langt?

Neste, som en videreføring av det, var at det var overflatekontakten mellom co2 og øl som førte til karbonering. Da trodde jeg at stor overflate ifht volum ville karbonere fortere enn en liten overflate.

Ut fra det slutta jeg at en niliter, som har dobbelt så stor overflate som en 19-liter ville karbonere raskere pr liter, ikke bare raskere fordi det var mindre øl å karbonere. Hvis det ikke stemmer skjønner jeg ikke at den første påstanden stemmer heller, altså at luft i headspace er et problem for karboneringstid.

Men som sagt, jeg har ikke snakka med voksne folk på dagtid på snart et halvt år. Det går skikkelig sakte i toppetasjen. Det er mye mulig at det er helt logisk, bare at jeg ikke ser det.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Ut fra det slutta jeg at en niliter, som har dobbelt så stor overflate som en 19-liter ville karbonere raskere pr liter, ikke bare raskere fordi det var mindre øl å karbonere. Hvis det ikke stemmer skjønner jeg ikke at den første påstanden stemmer heller, altså at luft i headspace er et problem for karboneringstid.

Påstand 1. og 2. er korrekt, når det kommer til påstand 3. tror jeg vi snakker litt forbi hverandre / er en logisk brist
 

Petter Mandt

Norbrygg-medlem
La oss si at man har 1 del luft (N(78%)+O(21%)+Ar(1%)+(div småtteri, feks 0.04% CO2)), og 5 deler øl i fatet, og begynner å fylle inn CO2. Da vil CO2-andelen øke (fra 0.04%), og oppover. Man sikter på at ølet skal karboneres til 2.4 vol. Da vil man først presse inn N og O2 rik gassblanding i ølet, men etter hvert vil blandingen få høyere og høyere andel CO2. Trykket utliknes jevnt mellom gass og veske, og til slutt ender man opp med øl som har 2 vol CO2, og 0.4 vol luft, (hvorav ca 0.32 vol er N, og 0.08 vol er oksygen). I en 19 l tank er tilsvarer dette 0.08*19 = 1.51 l luft (ved atm trykk). Som vil kødde til øllet ditt ved oksydering. Og ca 6 l N, som sikkert vil gi en liiiten Guinness effekt når man sjenker det oksyderte ølet.

Når det gjelder hvor fort de forskjellige gasserne absorberes, er det en annen sak. Overflate og trykk er selvsagt avgjørende, (derfor jazzer man opp trykke, og ev rister - som skaper masse bobler med totalt sett større overflate. Men de forskjellige gassene har forskjellig absorbasjonscoefficient. William Henry (Henry's lov) begynte å se på dette på starten av 1800-tallet, (til da viste man mest om C02), men det viser seg komplisert, og disse coefficientene ble beregnet ved eksperimentering. Men inn skal all gassen. Noe gass tar bare mer tid.
Uten at jeg kan mer om dette, vil jeg tro de minste bestanddelene løses lettest, (nitrogenen "smetter inn" mellom sprekkene i H2O molekyler :)), mens CO2, som er større enn O2, kommer sist. Men det kan sikker noen andre si noe mer kunnskapsrikt om.
 
Sist redigert:
Topp