Hei,
For vår egen del i vår bryggeklubb har jeg satt sammen en liten oversikt faktorer som påvirker nødvendig vannmengde (meske og skyllevann).
Jeg gjorde dette for å forenkle beregning av hvor mye vi trenger for å få et forventet sluttvolum.
Kilder er blandt annet "Designing Great Beers" av Ray Daniels, samt diverse kilder på nettet.
Ut fra det jeg har funnet er det i hvert fall 5 parametre som påvirker mengden øl man får ut av en brygging:
Mer detaljert:
1) Mengde malt
Ut fra det jeg har funnet blir det bundet opp 4 deler væske i 1 del malt, etter at meskingen er ferdig.
Dog reduseres maltens vekt til ca 40% pga sukker og proteiner etc. som vaskes ut underveis.
Eksempel:
Vi lager en øl basert på 10 kg malt.
Etter meskingen er maltens egenvekt på 4 kg.
Denne binder i tillegg 4 x 4kg vann dvs 16 kg (som jo også er 16 liter).
Altså, om vi mesker 10 kg malt i 50 liter vann vil vi ha igjen 36 liter vørter når vi er ferdige og har latt masken dryppe fra seg.
Dersom vi skal sitte igjen med 50 liter etter mesking må vi i dette eksemplet tilsette 16 liter under skyllingen.
2) Koking
Under kokingen fordamper det fortløpende væske fra karet.
For å finne gode tall her bør vi egentlig foreta en måling (vannstand før vi starter koking og vannstand etter at kokingen er ferdig)
Men en generell regel sier ca 5% fordamping per time man koker.
Dersom vi koker 50 liter i en time vil det fordampe 2,5 liter.
3) Kjøling
Når væsken kjøles ned fra ca 100C til 20C øker dens tetthet, slik at volumet minsker.
Dette medfører at volumet minsker ca 4%, altså ca 2 liter mindre vørter.
4) Restvann
Normalt får man ikke med alt over i gjæringskar. Noe blir gjerne igjen i bunn av kokekar, i slanger etc.
Dette er avhengig av hva slags utstyr man bruker.
For vårt oppsett estimerer jeg dette til ca 1 liter svinn.
5) Gjærslam
"Svinn" i form av gjærkaka som ligger i bunn av spannet etter gjæring.
Mengden varierer etter det jeg har erfart litt fra øl til øl, men det blir gjerne minst 1 liter og ofte 2 liter som går bort her på en 20 liters dunk.
Dersom vi ser på svinn hele veien gjennom denne løypa, snakker vi for et 50 liters brygg om følgende mengde:
Bundet i malt: 16 liter
Koking: 2,5 liter
Kjøling: 2 liter
Restvann: 1 liter
Gjærslam: 2 liter
Sum: 23,5 liter
Er det noen som har synspunkter / ser klare feil eller nødvendige endringer i mitt oppsett her?
Jeg har også lagt ved et Excel regneark som jeg laget for å beregne nødvendig volum for forskjellige bryggevolum.
mvh
Øystein
For vår egen del i vår bryggeklubb har jeg satt sammen en liten oversikt faktorer som påvirker nødvendig vannmengde (meske og skyllevann).
Jeg gjorde dette for å forenkle beregning av hvor mye vi trenger for å få et forventet sluttvolum.
Kilder er blandt annet "Designing Great Beers" av Ray Daniels, samt diverse kilder på nettet.
Ut fra det jeg har funnet er det i hvert fall 5 parametre som påvirker mengden øl man får ut av en brygging:
- Mengde malt - Pga vann som sitter igjen i kornet.
- Koking - Fordamping av væske under koking.
- Kjøling - Vørteren trekker seg sammen ved kjøling.
- Restvann - Væske som ikke blir tappet over til gjæringskaret.
- Gjærslam - Tap i form av bunnsedimenter som ikke tas med etter gjæringen (bunnslam etc.).
Mer detaljert:
1) Mengde malt
Ut fra det jeg har funnet blir det bundet opp 4 deler væske i 1 del malt, etter at meskingen er ferdig.
Dog reduseres maltens vekt til ca 40% pga sukker og proteiner etc. som vaskes ut underveis.
Eksempel:
Vi lager en øl basert på 10 kg malt.
Etter meskingen er maltens egenvekt på 4 kg.
Denne binder i tillegg 4 x 4kg vann dvs 16 kg (som jo også er 16 liter).
Altså, om vi mesker 10 kg malt i 50 liter vann vil vi ha igjen 36 liter vørter når vi er ferdige og har latt masken dryppe fra seg.
Dersom vi skal sitte igjen med 50 liter etter mesking må vi i dette eksemplet tilsette 16 liter under skyllingen.
2) Koking
Under kokingen fordamper det fortløpende væske fra karet.
For å finne gode tall her bør vi egentlig foreta en måling (vannstand før vi starter koking og vannstand etter at kokingen er ferdig)
Men en generell regel sier ca 5% fordamping per time man koker.
Dersom vi koker 50 liter i en time vil det fordampe 2,5 liter.
3) Kjøling
Når væsken kjøles ned fra ca 100C til 20C øker dens tetthet, slik at volumet minsker.
Dette medfører at volumet minsker ca 4%, altså ca 2 liter mindre vørter.
4) Restvann
Normalt får man ikke med alt over i gjæringskar. Noe blir gjerne igjen i bunn av kokekar, i slanger etc.
Dette er avhengig av hva slags utstyr man bruker.
For vårt oppsett estimerer jeg dette til ca 1 liter svinn.
5) Gjærslam
"Svinn" i form av gjærkaka som ligger i bunn av spannet etter gjæring.
Mengden varierer etter det jeg har erfart litt fra øl til øl, men det blir gjerne minst 1 liter og ofte 2 liter som går bort her på en 20 liters dunk.
Dersom vi ser på svinn hele veien gjennom denne løypa, snakker vi for et 50 liters brygg om følgende mengde:
Bundet i malt: 16 liter
Koking: 2,5 liter
Kjøling: 2 liter
Restvann: 1 liter
Gjærslam: 2 liter
Sum: 23,5 liter
Er det noen som har synspunkter / ser klare feil eller nødvendige endringer i mitt oppsett her?
Jeg har også lagt ved et Excel regneark som jeg laget for å beregne nødvendig volum for forskjellige bryggevolum.
mvh
Øystein
