Sink

Det høres jo kinkig ut å ha kontroll på temperaturen hele veien fram til glasset, for det må de vel ha om den metoden skal funke?
Har tenkt på det. Men funker altså for dem og andre bryggerier også. Så jeg regner med at de har en grunn for å gjøre det som de gjør. Jeg har ikke nok kunnskap til å begrunne hvorfor de gjør som de gjør.
Muligens er det flere veier å gå.
 
Det de gjør, er den tradisjonelle tyske måten å brygge på - og jeg vil tru at det er grunnen. Ingen grunn til å tru at det ikke funker - men det er mange andre måter å gjøre det på som også funker. Og som ikke er så omstendelige og tidkrevende.

Men har du lyst har du lov:). Jeg trur forøvrig @Vladimir har testa ut tradisjonell tsjekkisk metode - som om jeg ikke misforsto var ganske lik.
 
Vi sporet litt av her . Men slik er nå forumet. Dette skulle vel handle om zink.
Jeg tenker å prøve dette selv. Har jeg forstått det rett så kan servomyces tilsettes helt på slutten av koketiden ?
Litt lettere å huske på da for en med lettere demens....
 
Vi sporet litt av her . Men slik er nå forumet. Dette skulle vel handle om zink.
Jeg tenker å prøve dette selv. Har jeg forstått det rett så kan servomyces tilsettes helt på slutten av koketiden ?
Litt lettere å huske på da for en med lettere demens....
Ja, bare å følge bruksanvisninga. Sinken er pakka inn i gjærlikene, så den får ikke bindi seg til proteinene utafor - eller det var i alle fall sånn Chris White forklarte at man med akkurat dette produktet kunne tilsette det under kok.
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Min pils/lager kommer aldri over 10 Celsius - og så bruker jeg mange uker på secundair og maturation.

Har nå en amerikansk lager under secondair som er nå på veg ned fra 6 til 2 og senere til 0.

Uten zink ;-)

Nici

IMG_6507.jpeg
 
Sist redigert:
Palmer forteller i denne episoden i en bisetning at White har sagt at det ikke er behov for ekstra sink i første pitch fra Whitelabs gjær, Jamil er ikke helt enig og at litt ekstra ikke kan skade

http://castbox.fm/app/castbox/feed/...rack/e4f97b5a4d1d978918b258f09c492cdb7fba0f11
Her er det vel sannsynlig at både White og Zainasheff har rett:).

Dette exbeerimentet bekrefter vel det. Tilsetning av en moderat mengde sink hadde ingen betydning - så langt vi kan stole på testen, da - for hverken gjæringsprosessen eller produktet. Det blei jo pitcha en grei mengde frisk gjær fra Imperial, og jeg tviler ikke på at den var utstyrt med gode lagre av sink, så jeg ville ikke vente noen forskjell, heller. Den ekstra sinkmengden skada altså ikke, men den gjorde ikke noen nytte, heller. (Men man kan kanskje tenke seg at den kan ha betydning om man skal gjenbruke gjæren.)

Jobe refererer til et tidligere exbeeriment hvor han brukte 7 ganger mer sink enn anbefalt mengde (fordi han hadde misforstått mengden han måtte bruke for å treffe riktig dosring). Og sjøl om det fikk negative følger for prosessen - lengre tid - så blei ikke ølet forskjellig fra kontrollølet. (Igjen med forbehold om at vi kan stole på testen. Og det ser jeg ikke noen grunn til ikke å gjøre.) Det skulle tyde på at vi ikke trenger å være veldig engstelige for å bruke for mye sink.
 
Ja, bare å følge bruksanvisninga. Sinken er pakka inn i gjærlikene, så den får ikke bindi seg til proteinene utafor - eller det var i alle fall sånn Chris White forklarte at man med akkurat dette produktet kunne tilsette det under kok.
Litt sprikende bruksanvisning angående mengde på Lallemands Servo. står 10 gr pr hektoliter-0,1 gr pr l., mens på bryggesider-Bryggselv-1 gr pr. 100 l.
Skal jeg bruke 2,5 gr på 25 l eller 0,25 gr?
10 min til tilsetning...

Fant svaret selv-står 10 hl på pakken, ikke 1, så 0,25 gr er rett :rolleyes:
 
Sist redigert:
Litt sprikende bruksanvisning angående mengde på Lallemands Servo. står 10 gr pr hektoliter-0,1 gr pr l., mens på bryggesider-Bryggselv-1 gr pr. 100 l.
Skal jeg bruke 2,5 gr på 25 l eller 0,25 gr?
10 min til tilsetning...

Fant svaret selv-står 10 hl på pakken, ikke 1, så 0,25 gr er rett :rolleyes:
Så du har erfaring med å måle opp 0.25gram ;-)
 
Går det greit å blande ut servomyces med beer enchanter fra Europris ?
Jeg tenker på konsistens.
Finner ikke druesukker på butikken her. Apoteket selger tabletter til mafiapris så det er ikke aktuelt.
 
Går det greit å blande ut servomyces med beer enchanter fra Europris ?
Jeg tenker på konsistens.
Finner ikke druesukker på butikken her. Apoteket selger tabletter til mafiapris så det er ikke aktuelt.
Beer enhancer;)? (Men beer enchanter høres ut som en artig idé. Hvem vil ikke brygge et fortryllet øl:).) Ellers får du druesukker (dekstrose/glukose) på bryggeforretningen.

Det skulle gå helt fint. Det er vel 50/50 dme og druesukker?

Det tas helt utrolig ville priser for druesukkerprodukter rundt omkring. Men jeg kjøper det på Strømmen Hjemmebrygg, som tar 211 kr for 5 kg. Det trur jeg er av det billigere. (Har begynt å bruke det til karbonering.)
 
Sist redigert:
Ser det er normale priser på bryggeforretningene ja.
Men jeg bor langt unna og har ingen planer om å bestille noe derfra .
Så da får det bli beerenhancer, he he.
 
Beer enhancer;)? (Men beer enchanter høres ut som en artig idé. Hvem vil ikke brygge et fortryllet øl:).) Ellers får du druesukker (dekstrose/glukose) på bryggeforretningen.

Det skulle gå helt fint. Det er vel 50/50 dme og druesukker?

Det tas helt utrolig ville priser for druesukkerprodukter rundt omkring. Men jeg kjøper det på Strømmen Hjemmebrygg, som tar 211 kr for 5 kg. Det trur jeg er av det billigere. (Har begynt å bruke det til karbonering.)
Det produsers jo kullsyre og alkohol, som er ganske magisk, spør du meg :p
 
Jeg har samme problem som @Mc. Jeg har melis, hvitt sukker og dme. Eller skal jeg bare fortsette med en knivsodd til 50 liter?
 
Gjæren trenger sink, og sink er det eneste næringsemnet som ikke finnes i tilstrekkelig mengde i en 100% maltbasert vørter, i alle fall ikke om vi brygger litt sterkere øl. Behovet øker med vørterstyrken, men det er svært små mengder som skal til. I følge Palmer (How to Brew) trengs det mellom 0,1-0,3 mg/l, med 0,5 mg/l som øvre grense. Dette er altså ikke behovet for tilsetning, men det totale behovet. Antakelig skaper ikke det noe stort problem for oss. Om vi går ut fra at maltet ikke tilfører en tilstrekkelig mengde, er det neppe mer enn 0,1 mg i vørteren uten tilsetning.

For lite sink kan lede til usmaker, dårlig cellevekst og ufullstendig utgjæring, med alle de problemene som følger av det. Enkelt sagt får vi dårligere øl om gjæren ikke får nok sink. Men også for mye sink - altså mer enn 0,5 mg/l - leder til problemer. Celleveksten hemmes da også, og vi risikerer usmaker. Om vi gjenbruker gjær må vi være oppmerksom på at vi vil få en kumulativ effekt av å bruke for mye sink. Symptomer vil altså ikke nødvendigvis vise seg før etter et par - eller flere - generasjoner.

Gjærens behov for sink er åpenbart noe vi kan tjene på å ta hensyn til, i alle fall om vi brygger noe som er sterkere enn butikkstyrke, men det er altså viktig å ikke ta i for mye.

De fleste gjærnæringer inneholder sink, også de som ikke er tilsatt sink. Det er fordi de som regel inneholder tørka død gjær, og den vil inneholde noe. (Diamonniumsulfat - DAP - inneholder ikke sink.) Fermaid O - som egentlig er tenkt til vingjæring - er rein tørr gjærekstrakt, og inneholder 0,11 mg/gr. Men det betyr at vi ikke kommer i nærheten av nok til å få et minimum av 0,1 mg/l om vi tilsetter en dose på 5-10 gram i et brygg på 25 liter. Derfor må vi enten bruke en gjærnæring som er tilsatt sink, eller vi må tilsette sink direkte.

Gjæren har ikke bare behov for sink, den trenger en rekke mineraler og vitaminer, og den trenger nitrogen. Den vil ikke trenge noe ekstra i et vanlig brygg basert på 100% malt, men i en starter forholder det seg annerledes. Grunnen er at forholdet mellom maltmengde og gjær er helt annerledes. Det er mye mindre næring pr. gjærcelle i en starter, så skal vi få maks gjærvekst og sunnest mulig gjær, må vi bruke gjærnæring. Og de lagrene av ulike stoffer som gjæren da bygger opp, gjør at vi ikke trenger - og kanskje heller ikke bør - bruke gjærnæring også i det brygget gjæren skal settes til å gjære. Sørger vi for nok sink i starteren, er det i alle fall ingen grunn til også å bruke sink i brygget, fordi gjæren deler lagret av sink med de neste generasjonene. Tilsetter vi i tillegg gjærnæring med sink i brygget, kan vi fort komme til å gi for mye sink. (Jfr. det som blei sagt om kumulativ effekt av tilsetningene tidligere.)

Palmer råder derfor til å ikke bruke gjærnæring med sink i både starter og brygg. Det naturlige vil da være å bruke det bare i starteren, siden det er der behovet er størst. Men det kan være behov for å tilføre nitrogen i et brygg, særlig hvis det brukes mye mais, ris eller sukker. Da kan det være greit å ha en gjærnæring som ikke er tilsatt sink.

Dersom vi ikke bruker gjær fra starter, og heller ikke ser noe behov for ekstra næring i brygget, kan vi nøye oss med å tilsette bare sink. Men hvordan får vi tak i det?

Den greieste formen for sink er sinksulfat, enten i tørr form eller som oppløsning. Men bryggeforretningene selger - så vidt jeg har kunnet se - ikke noen slike produkter. I tørr form er det ikke så lett å få tak i her i landet, men apotek og helsekostforretninger selger både piller og oppløsninger. Pillene er jeg usikker på hvor velegna er, men jeg har funnet oppløsninger av sinksulfat som virker greie. De koster et par hundrelapper, men rekker til en god del brygg. Sinksulfat i tørr form kan eventuelt handles på nett fra utlandet, og så kan man lage sin egen oppløsning.

I gamle dager, da man brukte bryggekjeler av kopperlegeringer, lekket det sink fra kopperet, og derfor fikk ikke bryggeriene problemer med sinkmangel i vørteren. Det fikk de derimot da de gikk over til rustfritt stål. Bruker du en spiralkjøler av kopper, får du antakelig noe sink fra den, men om det er nok - eller om det er så mye at du må være forsiktig med å tilsette ekstra sink - veit jeg ikke.

Et problem for oss når det gjelder dosering av sink som er tilsatt til gjærnæring, er at produsentene som regel er sparsomme med opplysninger om mengden. De kommer bare med ei anbefaling om hvor mye av produktet man skal bruke i et brygg. Det er ikke godt nok, synes jeg.

edit: Ny info i dette innlegget: https://forum.norbrygg.no/threads/sink.45377/post-607000
Farrisvannet i Vestfold har ikke sinkanalyse. Her er en typisk analyse på dette vannet.
 

Vedlegg

  • L232929-Seierstad-utvidet-13.03.23.pdf
    207,4 KB · Sett: 4
Farrisvannet i Vestfold har ikke sinkanalyse. Her er en typisk analyse på dette vannet.
Sink får du fra maltet. Jeg har aldri hørt at det er noe betydelig bidrag fra vannet, så det er ikke noe problem at det ikke er med i analysen.

Det har blitt mer oppmerksomhet rundt behovet for sink i det siste. Tidligere brydde jeg meg ikke så mye om det, men nå har jeg begynt å tilsette litt, i alle fall når jeg brygger lagere.
 
Det kan vel ikke ha vært derfor min stagnerte litt tidlig nå ? Hadde gjærnæring i starteren som jeg pitchet halvparten av og tok med en god del trub
Har jo heller ikke pleid være no problem tidligere
 
Det kan vel ikke ha vært derfor min stagnerte litt tidlig nå ? Hadde gjærnæring i starteren som jeg pitchet halvparten av og tok med en god del trub
Har jo heller ikke pleid være no problem tidligere
Nei, det virker ikke sannsynlig. Gjæren lagrer jo sink, og når du brukte det i starteren skulle det egentlig holde - hvis du da ikke bruker gjærnæringa til Whitelabs, som ikke inneholder sink.

Jeg bruker litt ekstra fordi jeg innbiller meg at det er ett av flere mulige tiltak mot overproduksjon av H2S. Jeg trur det har en viss effekt, men sånt er vrient å vite uten å ha gjort en split batch-test.

En litt mer sannsynlig forklaring kunne være mangel på nitrogen (FAN). Ett råd - som jeg alltid følger nå - er å gi en ekstra dose gjærnæring etter at toppen av gjæringskurven er passert. Men med mindre du har en grist med en del råfrukt, så skulle det heller ikke bli et problem.

Disse ekstra tilsetningene som jeg driver med, er helt sikkert ikke veldig nødvendige; det er mest fordi jeg har slitt med for mye H2S, og det er jo en gjæringsfeil - som jeg mener jeg har klart å avbøte i alle fall til en viss grad. Men en god gjæringsprosess er jo summen av mange tiltak, og det er flere andre som nok er viktigere.
 
Tilbake
Topp