Hvor lenge er O2 i vøreter?

[Bårdd]

Jeg skrev nettopp et svært langt svar. Når jeg skulle sende denne inn fikk jeg beskjed om å logge meg inn, sikkerhetsproblem og mistet svaret når jeg gikk tilbake ser jeg at jeg var innlogget. Ikke inspirerende.

Nok klaging

Noen momenter til innleggene.

Dersom 30 minutter er riktig for tiden gjæra bruker for å bruke opp O2 (synes dette høres rakst ut) er spørsmålet som er relevant her, hvor lang tid bruker gjæra for å bringe vørteren fra overmetning av O2 ned til likevekt. Ikke mange minuttene hvis dette er riktig selv om dette neppe er lineært.

For det andre. Får vi virkelig 8 ppm ved å riste gjærbøtta? På side 79 i yeast vises det til et forsøk der white labs rister en vørter på 1.077 i fem minutter og får 2.77 ppm. Jeg skulle gjerne sett noen måle dette på ulike vørterstyrker.

For det tredje viser det samme forsøket at vørter tilsatt O2 til 9 ppm gjæret ut en plato lavere. det er svært stor forskjell på en belgisk dobbel eller en tysk pils med en FG på 1010 eller 1014.

For det fjerde er det mange her inne som har opplevd forskjellen mellom å riste gjæringsbøtta og tilsette O2 meg inkludert. Ølet blir bedre friskere og renere i smaken. Det gjærer også bedre ut. Mulig det er placebo men da virker placeboeffekten også inn på refraktometeret og øschlemåleren min.

For det femte viser White labs forsøk at tilsetning av O2 fører til raskere start på gjæringen. Dette er ikke uvesentlig. Det skaper et raskere fall i PH og en raskere vekst av gjærceller. Begge deler reduserer risikoen for infeksjon (Noonan).

Når det er sagt synes jeg tråden er svært interessant og jeg håper forslagene om måling av O2 blir fulgt opp. Ser ikke bort i fra at jeg på noen vørtere forsøker to mindre tilsetninger av O2.

Når det gjelder O2 og flasking drakk jeg for noen dager siden en dobbel som var flasket for over to år siden. Den var ikke mer oksydert enn den skulle være etter to års lagring. Det vil si svært god. Og jeg slurver når jeg flasker. Ikke noe fylling fra bunnen. Jeg lurer på om CO2 går ut av løsning når vi flasker og legger seg som et lokk over ølet når flasken fylles. I så fall er det ikke 21% O2 i "luftrommet" i flaskehalsen.

mvh
Bårdd

 

[Øyvind Koldal]

Gode poeng Bårdd og godt at du synes dette er interessant. Det er fort gjort å tippe over og hele diskusjonen blir litt preget av personlig påståelighet, skyttergrav-krig og lite konstruktiv kommer utav det. Fantastisk om du kan gjøre noen målinger som representerer normale hjemmebryggerforhold og ikke "ideele" eller storskala forhold.

Angående målt forskjell i utgjæring er (selvsagt) O2-nivået en viktig faktor, men det er nok en del x-faktorer her også. Jeg hadde to gjæringskar som jeg tilsatte gjær i og hadde bøtteballett med. Jeg helte frem og tilbake mellom tre kar 10-15 ganger for å lufte og blande inn gjæren. Den ene gjæret ut til 1.008, den andre til 1.012. De stod ca 5 cm fra hverandre under gjæring, så jeg ble litt forundret over forskjellen ettersom jeg tror de to vørterne var så like som mulig før gjæring startet. Kan det være infeksjon?

Jeg synes også at 30 min for gjæren å konsumere O2 på høres raskt, og at 40 sekund med risting høres lite ut for å oppnå metning, men hvem skal man tro når diverse kilder gir så forskjellige svar? Hvordan har de gjenomført forsøkene og hvordan er dette i forhold til normale hjemmebryggerforhold? Hva kan man gjøre rent praktisk (og enkelt) som en prosedyre for å øke sannsynlighet for at man oppnår rett O2 -nivå i vørteren i lang nok tid til at man får ett bedre øll?

Sier de noe i Yeast om de anriket dø-rommet med O2, eller om det var i et "hjemmebrygger" gjæringskar på 30 liter eller industri gjæringskar på 5000+l? Jeg antar at Wyeast brukte mindre skala gjæringskar ettersom de hadde ristet og skvalpet det i 40 sekunder. Og så er parameter som f eks SG som ikke alle kilder oppgir, som gjør det hele enda vanskeligere å tolke klart.

Kansje det er en god prosedyre å ikke fylle flasker fra bunnen og opp. Øllet er mettet med CO2 og mer bevegelse i øllen vil føre til at mer av denne går ut av løsning og kan danne ett lokk / dekkgass over øllen for korken kommer på om man fyller fra toppen.

 

[ØyvindO]

Interessant problemstilling dette. Jeg fant følgende på en australsk tråd:

Brewed an Imperial Stout OG 1.094. I use an in-line oxygen system into a 7.5 gallon glass carboy with a Hach luminescent dissolved oxygen meter in the carboy. Wort is at 65 degrees. I use the standard 1ppm/degree Plato oxygen per the "Handbook of Brewing", Priest and Stewart. I have been running this identical oxygen set up for about 2 years now. I run the wort into the carboy and adjusted the oxygen flow to hit my desired number, then immediately pull the Hach LDO out of the carboy. Today for the first time I decided to leave the LDO in the carboy and take a few readings over the next couple hours. Initial reading upon filling the carboy 20+ppm O2. Did not pitch the yeast. Over the next hour the oxygen saturation is down to 5.2! No yeast, carboy sitting at 65 degrees in the refrigerator. I was blown away how quickly the oxygen came out of solution. Pitched the yeast and thirty minutes later oxygen saturation of zero!
(https://www.homebrewersassociation.org/forum/index.php?topic=15595.0)

En viktig kommentar til denne "testen": vedkommende lar bare måleren henge i karet. Under tappingen vil den vise riktig måling, siden vørteren sirkulerer i karet, men etter en time og lenger tid vil målingene bli feil. Et slikt DO-meter som han bruker, vil bruke opp oksygenet på sensoroverflaten, og er derfor avhengig av konstant bevegelse i vørteren. Når han måler 5,2 ppm etter en time er det derfor grunn til å tro at det reelle tallet er høyere.

 

[Jørgen O]

Når jeg har lest om å starte gjæringen litt lavere for å unngå for høy temperatur under stormgjæringen, har jeg sett det blitt hevdet at å pitche et par grader for lavt ikke er avgjørende, da det bare vil utsette gjæringen noe. Men kunnskapen om hvor raskt O2 unnslipper vørteren er jo veldig relevant i forhold til det!

 

[ØyvindO]

Når jeg har lest om å starte gjæringen litt lavere for å unngå for høy temperatur under stormgjæringen, har jeg sett det blitt hevdet at å pitche et par grader for lavt ikke er avgjørende, da det bare vil utsette gjæringen noe. Men kunnskapen om hvor raskt O2 unnslipper vørteren er jo veldig relevant i forhold til det!

Gjæret bruker oksygenet i første del av metabolismen, til å bygge opp celleveggene, mens gjæringen er den avsluttende delen. Gjæringen starter langsommere ved lavere temperatur, men jeg har ennå ikke sett noen kilder som hevder at oksygenopptaket starter/går langsommere.

 

[Bjarte H]

Bjarte: Jeg er uenig. Jeg mener at skal man kjøre O2, må det være for å få mer O2 i vørteren enn 40 sekund risting/bøtteballett oppnår. Om man også bruker mer penger, tid (desinfisering) og fyller boden med mer dingser (ja jeg er en dingse-fantast, men ønsker kun «nyttige» eller morsomme dingser i huset), så kan det hele være for min del. Jeg vil ha «big bang for the bucks», jeg sykler fanken ikke til jobb når det sludder sidelengs med storm i kastene for å kjøpe placebo. Kanskje er det er fordel å bruke ren O2 versus risting/bøtteballett ifm. hygiene, men er det ett vinnende argument?

Hvis ikke er det som å spytte på kroken før man hiver den uti (det kan være at fisken elsker spyttet mitt og det ikke vaskes av i vannet, men jeg tror ikke det) for å få mer fisk, m.a.o. overtro (som jeg av natur misliker).

Jeg tror at du har misforstått meg. Mitt poeng er at det er så mange faktorer inne i bildet, som; vørtertemperatur, vørtertetthet, porestørrelse på diffusjonsstålet, størrelse på diffusjonsstålet, avtappingshastighet (hvis in-line), størrelse og geometri på gjæringskar, vørtervolum i gjæringskar, diffusjonsstålets plassering i gjæringskaret, partikler i ølet (humle, proteiner osv.), gjærens tilstand når den tilsettes osv. at det er vanskelig å lage noe mer fornuftig enn en god tommelfingerregel på kryss av bryggerier og rutiner. Jeg har selv erfart hvordan små endringer kan utgjøre store forskjeller for løst oksygen i mitt eget bryggeri.

Jeg mener altså fremdeles at erfaring og stabile rutiner er essensielt for å dosere riktig mengde oksygen, fremfor et excel-ark fra en annen hjemmebrygger bygget på antagelser og målinger i et annet bryggeri.

Diskusjonen forøvrig synes jeg er interessant.

Jeg brygger forholdsvis ofte og har utstyr for måling av oksygen, så skal se om jeg får gjort noen interessante målinger fremover.

 

[Bårdd]

Angående målt forskjell i utgjæring er (selvsagt) O2-nivået en viktig faktor, men det er nok en del x-faktorer her også. Jeg hadde to gjæringskar som jeg tilsatte gjær i og hadde bøtteballett med. Jeg helte frem og tilbake mellom tre kar 10-15 ganger for å lufte og blande inn gjæren. Den ene gjæret ut til 1.008, den andre til 1.012. De stod ca 5 cm fra hverandre under gjæring, så jeg ble litt forundret over forskjellen ettersom jeg tror de to vørterne var så like som mulig før gjæring startet. Kan det være infeksjon?

Jeg synes også at 30 min for gjæren å konsumere O2 på høres raskt, og at 40 sekund med risting høres lite ut for å oppnå metning, men hvem skal man tro når diverse kilder gir så forskjellige svar? Hvordan har de gjenomført forsøkene og hvordan er dette i forhold til normale hjemmebryggerforhold? Hva kan man gjøre rent praktisk (og enkelt) som en prosedyre for å øke sannsynlighet for at man oppnår rett O2 -nivå i vørteren i lang nok tid til at man får ett bedre øll?

Gjæring av vørter er komplisert med et utall av parametre og sikkert x faktorer også. Men det er ikke slik at jeg har opplevd bedring av utgjæring og høyere kvalitet på et par batcher. Det er gjennomgående. Jeg har vel brukt O2 på de siste 30+ batchene og får gjennomgående bedre utgjæring og også bedre kvalitet på ølet. Den eneste parameteren som er endret gjennomgående er tilsats av O2. Vanskelig å beskrive kvalitetsforskjellen, men jeg tror jeg har noe lavere PH i ølet nå enn før. Øllet framstår som friskere, på en god måte. Det er ingen direkte usmaker som er borte.

ØyvidO sitt innspill trekker jo i retning av at 30 minutter kan være riktig når det gjelder gjæras forbruk av O2. Det betyr at tiden gjæra bruker for å redusere overmetningen av O2 ned til likevekt kan være relativt kort. Etter at gjæra har brukt opp overmetningen har den bedre tid til å gumle i seg resten.

Til våre utlegninger av Henrys lov, som jeg var en del borti da jeg drev med teknisk dykking. Tror nok det er riktig at likevekt mellom løst O2 i vørter og O2 luftrommet over vørteren skjer relativt raskt, men egen vurdering av mine ferdige øl forteller meg at det ikke skjer så raskt at det ikke har noen effekt på resultatet. Men jeg kan jo ta feil.

Bare et lite poeng om effekten av O2. (her husker jeg ikke kilden) en vanlig starter kan gi 5 gram tørr gjær pr 100 g dme, klarer man å holde starteren aerob gjennom hele prosessen kan man teoretisk få 43.5 gram tørr gjær av 100 gram dme. Nye gjærceller er unge gjærceller.

mvh

Bårdd

 

[Petter F]

Spennende tråd! Deilig med en skikkelig teknisk diskusjon for en gangs skyld på dette forumet.

Kom over dette paperet for et par år siden:
Effectiveness of Various Methods of Wort Aeration, av Fred L. Johnson, Cheddington Brewery, Apex, North Carolina, USA

Vet ikke hvor/om det er publisert (og eventuelt reviewet), men interessant lell. Det er riktignok kun snakk om belufting (ikke ren oksygen) av vann (istedet for vørter). Konklusjonen er at risting er ganske effektivt for å oppnå metning av oksygen, 90 % under 5 min.

 

[Bårdd]

Interessant problemstilling dette. Jeg fant følgende på en australsk tråd:

Brewed an Imperial Stout OG 1.094. I use an in-line oxygen system into a 7.5 gallon glass carboy with a Hach luminescent dissolved oxygen meter in the carboy. Wort is at 65 degrees. I use the standard 1ppm/degree Plato oxygen per the "Handbook of Brewing", Priest and Stewart. I have been running this identical oxygen set up for about 2 years now. I run the wort into the carboy and adjusted the oxygen flow to hit my desired number, then immediately pull the Hach LDO out of the carboy. Today for the first time I decided to leave the LDO in the carboy and take a few readings over the next couple hours. Initial reading upon filling the carboy 20+ppm O2. Did not pitch the yeast. Over the next hour the oxygen saturation is down to 5.2! No yeast, carboy sitting at 65 degrees in the refrigerator. I was blown away how quickly the oxygen came out of solution. Pitched the yeast and thirty minutes later oxygen saturation of zero!
(https://www.homebrewersassociation.org/forum/index.php?topic=15595.0)

En viktig kommentar til denne "testen": vedkommende lar bare måleren henge i karet. Under tappingen vil den vise riktig måling, siden vørteren sirkulerer i karet, men etter en time og lenger tid vil målingene bli feil. Et slikt DO-meter som han bruker, vil bruke opp oksygenet på sensoroverflaten, og er derfor avhengig av konstant bevegelse i vørteren. Når han måler 5,2 ppm etter en time er det derfor grunn til å tro at det reelle tallet er høyere.

Leste innlegget ditt en gang til, gikk også inn på linken din og ser at den som skrev innlegget konkluderer med at hans metode for oksygenering ikke er god. Men la oss spekulere litt rundt dette.

Som du skriver vil det være en feilkilde i selv målingene fordi selve målinge forbruker O2. Men la oss for enkelhets skyld anta at målingene er noenlunde riktig. Jeg skulle ønske at linken hadde en måling etter en halv time men det har den ikke.

Etter målingen brukte gjæra opp all tilgjengelig O2 i løpet av en halv time 5.2 pmm ( som på en eller annen måte må tilsvare likevekt). Det tok en time fra overmetning til likevekt. Hvis gjæra opprinnelig hadde 20 ppm å kose seg med blir spørsmalet hvor mye av disse 20 ppm ville gjæra ha fått i seg i løpet av den timen det tok å opnå likevekt ( hvis den hadde blitt pitchet direkte. Den spiste 5 ppm på en halvtime. Er det urimelig å anta at gjæra minst ville fått i seg dette i løpet av timen med overmetning? for så å ha likevektsmetningen igjen? Selv om vi mister en del O2 når løsningen går mot likevekt tror jeg ikke dette går så raskt at det er uten effekt. Og hvis målingene er noenlunde riktige er det ikke nettopp dette forsøket viser? Slik at konklusjonen blir feil og metoden faktisk fungerer. Dette skulle vel også gjelde om så målingene er noe feil så lenge trenden i målingene er riktig. Ja likevekt opnås raskt. Men gjæra jobber raskt nok til at overmetningen likevel får en effekt.

mvh
Bårdd

 

[ØyvindO]

Leste innlegget ditt en gang til, gikk også inn på linken din og ser at den som skrev innlegget konkluderer med at hans metode for oksygenering ikke er god. Men la oss spekulere litt rundt dette.

Som du skriver vil det være en feilkilde i selv målingene fordi selve målinge forbruker O2. Men la oss for enkelhets skyld anta at målingene er noenlunde riktig. Jeg skulle ønske at linken hadde en måling etter en halv time men det har den ikke.

Etter målingen brukte gjæra opp all tilgjengelig O2 i løpet av en halv time 5.2 pmm ( som på en eller annen måte må tilsvare likevekt). Det tok en time fra overmetning til likevekt. Hvis gjæra opprinnelig hadde 20 ppm å kose seg med blir spørsmalet hvor mye av disse 20 ppm ville gjæra ha fått i seg i løpet av den timen det tok å opnå likevekt ( hvis den hadde blitt pitchet direkte. Den spiste 5 ppm på en halvtime. Er det urimelig å anta at gjæra minst ville fått i seg dette i løpet av timen med overmetning? for så å ha likevektsmetningen igjen? Selv om vi mister en del O2 når løsningen går mot likevekt tror jeg ikke dette går så raskt at det er uten effekt. Og hvis målingene er noenlunde riktige er det ikke nettopp dette forsøket viser? Slik at konklusjonen blir feil og metoden faktisk fungerer. Dette skulle vel også gjelde om så målingene er noe feil så lenge trenden i målingene er riktig. Ja likevekt opnås raskt. Men gjæra jobber raskt nok til at overmetningen likevel får en effekt.

mvh
Bårdd

Høres plausibelt ut. Først og fremst understreker vel dette betydningen av å pitche riktig mengde frisk og sunn gjær som kan nyttiggjøre seg oksygenet umiddelbart.

 

[Øyvind Koldal]

Her nærmer vi oss sakens kjerne.

Hvis vi antar (spekulativt) at australeren har målt riktig og antar som Bårdd at gjæren fikk brukt 5 ppm før likevekt, totalt får da gjæren 10.2 ppm O2, som tilsvarer ca 0,26 gram O2 i 25 liter vørter. Jeg vet at dette er mye gjettninger, men jeg bruker det som eksempel.

En eller annen referanse jeg har lest sier at man skal som tommelfingerregel ha 1 ppm O2 per 1 Plato. Stemmer dette ville kanskje australeren ønsket seg å ha ha 22.5 ppm O2 ved SG 1.094 = 22.5 Plato, og derfor kjørte inn til O2 til han makset måleren sin på 20+ ppm O2. Om han hadde tatt i gjæren da hadde han målt ville han ha trodd at gjæren fikk 20+ ppm O2 til rådighet, men kanskje den bare fikk 10.2 ppm. Dette er mer enn en halvering!!! Fra ønsket 0.56 gram til 0.26 gram, og jeg skulle tro at det er antall molekyler (gram) som gjæren kan bruke som byggesteiner som gjelder og ikke konsentrasjonen (er nok mer viktig for hastigheten til reaksjonen, enn utbyttet).

Hvis han hadde anriket dø-rommet til 0.6 bar O2 partialtrykk (per regneark), ville gjæren fått sine 0.56 gram, og der ligger kjernen til innleggene mine. Dette kan oppnås lett med litt andre prosedyere enn hva som typisk nevnes i dette forumet.

Noe av problemet med målingene til australeren er allerede nevnt; som at vi ikke vet forløpet (vørteren kan ha nådd 5.2 ppm ila 1 minutt, ikke realistisk, men uten mer enn to målepunkt vet vi lite...) og vi vet ikke eksakt O2 nivå ved første måling (20+), etc. etc. Vi lar den ligge....mye mer morro å prøve litt selv og ha litt mer gjennomtenkte forsøk.

 

[Øyvind Koldal]

Litt praktisk Henris lov (noe forenklet som ikke tar henyn til økt O2 i dø-rommet når O2 går ut av vørter) :

• Mettning mot luft (21% O2) = 5.2 ppm (antatt)
  
• Mettning mot ren O2 = 5.2 ppm / 0.21 = 25 ppm

Dette gir max konsentrasjon han kunne ha oppnådd med ren O2, men er det troverdig at han oppnådde metning på 80%+ (ca 20+ ppm). Opplever dere som måler O2 at man oppnår opp mot 8 ppm / 0.21 x 80% = 30 ppm ved "normale O2 prosedyrer" og vørter på ca 1.05?

 

[Bårdd]

Her nærmer vi oss sakens kjerne.

Hvis vi antar (spekulativt) at australeren har målt riktig og antar som Bårdd at gjæren fikk brukt 5 ppm før likevekt, totalt får da gjæren 10.2 ppm O2, som tilsvarer ca 0,26 gram O2 i 25 liter vørter. Jeg vet at dette er mye gjettninger, men jeg bruker det som eksempel.

.

Når jeg spekulerte rundt dette valgte jeg å være svært konservativ i forhold til forbruket av O2 ved vanlig metning. Men det er som du skriver vanskelig å å spekulere all den tid vi kun har to målinger. Det dette trolig viser er at enkel tilsats av ren O2 er godt nok for vørter av normal styrke, (og det stemmer med mine erfaringer) men at det kan være for lite O2 ved sterke vørtere. Du peker på O2 i luftrommet over vørteren som en metode som vil kunne øke mengden av tilgejgelig O2 for gjæra. En annen løsning kan være: Under forutsetning av at gjæra virkelig bruker opp O2 så fort som 30 min- 60 min 1. å vente en halv time etter pitch med å oksygenere. Da vil gjæra ha brukt opp tilgjengelig O2 innblandet fra tappingen og vil nå få ny mengde O2 tilgengelig. 2. Pitche og oksygenere moderat, vente en halv time og oksygenere moderat en gang til. Da skulle gjæra i alle fall ha 16 ppm O2 å kose seg med. SOm sagt gitt at forbruket skjer så raskt. Hvis ikke må oksygenering nr. 2 flyttes litt ut i tid. Men disse tiltakene (O2 i luftrommet eller dobbel oksygenering) tror jeg bare er nødvendig på øl fra 1.060 og oppover.

mvh
Bårdd

 

[Bjarte H]

Så vidt jeg husker har magnumhansen montert utstyr for måling av løst oksygen i den koniske gjæringstanken sin. Vedleggene hans i følgende tråd kan være av interesse.

 

[Bårdd]

Så vidt jeg husker har magnumhansen montert utstyr for måling av løst oksygen i den koniske gjæringstanken sin. Vedleggene hans i følgende tråd kan være av interesse.

Takk dette var oppklarende. Tabellen viser at fallet i O2 ikke er raskere når det er overmetning enn når det er likevekt. Tabellen bekrefter også at gjæra bruker opp O2 så raskt som det er lagt til grunn over. I grunnen tror jeg dette viser at oksygenering av vørter med luftestein har den effekten det skal ha.

Men et par ting mener jeg å ha fått med meg fra debatten. I noen framstillinger anbefales det en andre O2 tilsetning etter 12 timer for sterke øl. Målingene her viser at det ikke er noen grunn til å vente i 12 timer. Tvert i mot vil det være tilnærmet fritt for O2 etter 30-60 minutter. Det virker videre på meg som om gjæra arbeider mer enn raskt nok til å i hovedsak motvirke fallet i O2 mot likevekt. I tabellen faller ikke O2 metningen raskere ved overmetning enn den gjør i likevekt. På vørtere med en styrke på 15 plato+ vil jeg trolig for framtiden bruke to tilsatser av O2 med 30-60 minutters mellomrom, men hver tilsats med litt mindre O2, og så vil jeg vurdere om dette gir bedre resultater.

mvh
Bårdd

 

[Gahr]

Det viktigste er ikke hva man gjør, men at man gjør det likt hver gang. Da kan man, basert på erfaring og/eller målinger, justere seg inn. Det er litt rart at så mange velger 2 micron diffusjonsstål når 0.5 micron er mer fornuftig til bruk med rein oksygen. Men det har vel kanskje med at Gahr bruker 2 micron å gjøre

Jeg bruker (brukte) 2 micron fordi Morebeer kun leverte 2 micron-steiner som passet i inline-systemet mitt.

Når det er sagt: Jeg synes mange kompliserer og overproblematiserer luftingen av vørteren. 10-12 ppm er et godt siktemål på oksygeninnhold. 1 l/min. i ca. 1 min. er en grei tommelfingerregel for 20-25 liter vørter. Med et inline-system vil kontakttiden mellom vørter og oksygenbobler være lengre. Følgelig opptas oksygenet mer effektivt. Jeg brukte derfor kun 0,5 l/min., og oksygenerte gjennom ca. halve tiden det tok å tappe over vørteren.

Hvor lenge oksygenen blir i vørteren er ikke viktig så lenge gjæren får nok og resultatet blir godt øl. Erfaring er som vanlig en god rettesnor.

Jeg har kjøpt tre forskjellige DO-metre, alle til under 1100 kr på ebay. Milwaukee har noen greie modeller.

 

[Gahr]

Edit: Dobbeltpost.

 

[RawRoffe]

Interessant tråd dette her! Ble faktisk så inspirert at jeg har innført 2 nye prosedyrer i garasjebryggeriet.

Den første er å beholde mest mulig O2 i headspace (lokket såvidt på snei, unngå trekk i rommet). Den andre er å oksygenere på nytt etter 12-18 timer med ren O2.
Gjennomført ny oksygenering i går ettermiddag på en bøhmsk lager (WY2001) og en pilsner (WLP833). Begge står på 9,5 grader, og ble noget underpitchet. Full fart i dag tidlig, tykk krausen, fin plopping, ingen prompelukt.

Melder tilbake resultater når den tiden kommer.

 

[bjartenataas]

Mye bra her. Er det noen som har Venturi tube for sirkulasjon av vørter? På German Brewing-forumet ble det nevnt, poenget er å få jevn distribusjon av O2 og korrekte målinger.

DO Readings
https://r.tapatalk.com/shareLink?ur...&share_tid=481&share_fid=1388873&share_type=t

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Venturi_effect

http://m.ebay.co.uk/itm/282125361798?_mwBanner=1

 

[Ronny Andersen]

Hva om man prøver å få så lite o2 som mulig in i vørter og heller pitche med 2dl aktiv gjær. Da vil gjæren kunne starte med det vi ønsker den skal og ikke bruke tid på å øke gjærmengden. Bare tenker høyt.