Svovel

Hei!

Jeg har en "Mørk dobbel IPA" fra olbrygging.no som har stått på primærkar i 13 dager nå.
Bruker WLP023, som fikk en 1.5 liters starter.

Det tok litt tid før jeg så nevneverdig aktivitet i gjærlåsen (og skum), noe som kanskje kan skyldes noe lav temperatur ved pitching (19c), og/eller dårlig starter. (Starteren sto 24 timer på ristebord, og har alltid fått store mengder gjær på mindre tid.. gjæra hadde en god stund igjen før utløpsdato, og alt var gjort etter kunstens regler.. Det eneste jeg kan komme på er at jeg i (uventet) mangel av spraymalt brukte Moss maltekstrakt til starteren.)

Når det først kom igang ordentlig i gjæringskaret kom det til gangs! Samtidig var det en kraftig lukt av svovel i rommet.
Slo meg til ro med dette da jeg etter litt søking fant ut at svovellukt ikke er uvanlig med WLP023.

I kveld tappet jeg over til sekundærkar og tørrhumlet.
Tok en prøve, og smakte på det som var igjen.
FG var gått ned fra 1.086 til 1.010, noe jeg synes var fryktelig mye!
Dessverre lukter det fremdeles noe svovel, og smaksprøven avslørte dessverre smak av svovel som jeg syntes var i overkant fremtredende.


Hva gjør jeg?
Jeg har ikke fat/CO2-utstyr, så skrubbing er vel ikke noe alternativ.
Ølet gjærer på 21,5c nå, noe som skulle være midt i blinken for denne gjæra.
Vil det være noe hensikt i å øke temperaturen drastisk en periode, eller har dette flere ulemper enn fordeler?
Eller, er det rett og slett bare å ta tida til hjelp?
 
Vi brygget en hveteøl for litt siden, den luktet det forferdelig svovel av mens den stod i gjæringstanken. Videre fulgte lukten og smaken også med i flaskene en stund.

Men etter råd fra mer erfarne bryggere, lot vi ølen stå.
Og deretter, to måneder etter brygget var satt, smaker ølet fantastisk, ingen tegn til svovel i det hele tatt.
 
Det var godt å høre! :)

Lagret ved "vanlig lagringstemperatur" etter karbonering, rett og slett bare gitt det tid?
 
Denne lukter og smaker dessverre svovel enda :(
En annen ting som er rart er at samtlige flasker jeg har åpnet har vært så godt som helt flate.
Har tatt både av de første, siste og midt i, alle er like.

Kan det være at jeg har fått en form for infeksjon her?
Ølet blir nok kassert uansett, tar kanskje vare på noen få flasker som åpnes om ett år :)
 
Tar opp igjen denne.

Hva slags erfaringer har folk med øl som er flasket med svovellukt? Jeg sitter nå med en "nordtysk trønderpils", dvs. en nordtysk pils med E.C.Dahls lagergjær, og den lukter fremdeles, over en måned etter flasking, svovel. Mulig det har gitt seg noe, men ikke nok. (Den har stått i kjøleskap etter at den var ferdig karbonert.)

Kan jeg håpe at det gir seg, eller må jeg leve med svovelen?
 
Svovel forsvinner over tid. Så og si alltid. Lurt på hvorfor vin skal «luftes»? Fordi det er tilsatt svovel for å holde infeksjoner og oksydering unna. Med mindre du skal drikke ølet med en gang er svovel normalt ikke noe problem.
 
Min erfaring Finn er at den blir mindre merkbar men forsvinner ikke helt så lenge den er på flaske. Beste er å gi den en uke til på karet tror jeg før man flasker.

Ett lite hint av svovel er helt greit i mine øyne, i en lager, men for mye blir fort altfor mye. Jeg ville ha fortsatt å kaldlagret den og ventet to uker mellom hvert forsøk, blir helt sikkert bedre :)
 
Svovel forsvinner over tid. Så og si alltid. Lurt på hvorfor vin skal «luftes»? Fordi det er tilsatt svovel for å holde infeksjoner og oksydering unna. Med mindre du skal drikke ølet med en gang er svovel normalt ikke noe problem.
Min erfaring Finn er at den blir mindre merkbar men forsvinner ikke helt så lenge den er på flaske. Beste er å gi den en uke til på karet tror jeg før man flasker.

Ett lite hint av svovel er helt greit i mine øyne, i en lager, men for mye blir fort altfor mye. Jeg ville ha fortsatt å kaldlagret den og ventet to uker mellom hvert forsøk, blir helt sikkert bedre :)

Enig med deg, Nøgne; et hint av pølen kan jeg leve med. Og jeg har vondt for å tro at det blir helt borte. Da får den nordtyske trønderpilsen karantene fram til jul, og så håper jeg den blir akseptable.

Den fikk vel over tre uker på dunken, og da sto den relativt varmt den siste tida, også, og helt uten noen form for merkbar aktivitet. Så jeg tenkte at her skjer det ikke noe mer, og flasket. Jeg skulle kanskje vært litt mer tålmodig.

Jeg har tenkt på det der med å lufte den. Om jeg heller opp to-tre flasker i ei kanne og lar den stå en liten stund, og så serverer derfra, så tror jeg det fremdeles er akseptabelt med kullsyre i ølet, og forhåpentligvis er en god del svovel da skrubbet ut. Jeg merker jo at den blir bedre når den får stått litt i glasset, også. (Hvis det ikke er det at jeg venner meg til svovelet, da?)
 
Hvis jeg leser innlegget ditt riktig Finn så har den bare vært kaldlagret 2 uker? Tror det vil hjelpe på frem mot jul altså:)

Kan jo vente 5 min ja før servering etter ølet er åpnet, om det er der i nevneverdig grad til jul:)

Når du økte temperaturen, var ølet da ferdig eller hadde det noen SG poeng igjen? Det kan kanskje også spille en rolle at gjæren fremdeles er i suspanasjon når den skal få hjelp til å rydde opp?:) Ellers så har jo ulike gjærtyper ulik grad av svovel..
 
Hvis jeg leser innlegget ditt riktig Finn så har den bare vært kaldlagret 2 uker? Tror det vil hjelpe på frem mot jul altså:)

Kan jo vente 5 min ja før servering etter ølet er åpnet, om det er der i nevneverdig grad til jul:)

Når du økte temperaturen, var ølet da ferdig eller hadde det noen SG poeng igjen? Det kan kanskje også spille en rolle at gjæren fremdeles er i suspanasjon når den skal få hjelp til å rydde opp?:) Ellers så har jo ulike gjærtyper ulik grad av svovel..

Den ble vel for det første ikke gjæret veldig kaldt - ca. 14 grader - men jeg satte den opp før den var helt utgjæret. Skulle nok gjort det tidligere, kanskje.

Denne gjæren (E.C.Dahls) ser ut til å være en av de heftigere svovelprodusentene. Jeg tror ikke jeg satser på å holde den vedlike; det bli nok bli mye 34/70 framover, som jeg ikke har hatt sånne problemer med. Eller wlp833, som jeg skal prøve nå så snart jeg får anledning. De er vel ikke veldig ulike.
 
Jeg foreslo Munton noen år tilbake at de burde lage en versjon av karboneringsdrop med en liten kjerne kaliumbisulfit. Så kunne flaskene karbonere inntil bisulfitten ble frigjort og gjorde at ølet fikk lang holdbarhet. Det forutsetter naturlivis at sukkerdropset bruker et par uker på å gå i løsning. De svarte at de ikke hadde produksjonsutstyr til det og at de uansett ikke ønsket å være årsaken til at produsentene måtte sette «inneholder sulfit» på flaskene. Selv synes jeg selvsagt ideen er strålende ....
 
Tilbake
Topp